Lørdag 25. februar 2006
Islam på norsk
De norske muslimske miljøene er små og organisert etter nasjonal tilhørighet, sier islam-ekspert Kari Vogt. Hun avviser politisk islam som maktfaktor i Norge.

Spørsmål: Hvor mange muslimer med base i Norge har tilknytning til organisasjoner som jobber for en religiøst styrt stat – i sitt opprinnelige hjemland?

Svar: Omtrent tjue.

Det anslår religionshistoriker Kari Vogt. Hun har forsket på islam i Vesten i en årrekke og utga i 2000 boken «Islam på norsk». Hun understreker at tallet er et anslag, og at de religiøse politiske aktivistene som kan tenke seg å gå inn for en islamsk stat i sine hjemland, kommer fra ulike nasjoner. Den mest kjente aktivistorganisasjonen er «Muslimbrødrene», som har sin opprinnelse i Egypt i 1928.

– Anslaget innbefatter alle mulige islamske retninger, så vi snakker om et marginalt fenomen. At det kan finnes personer som sympatiserer med politisk islam, er en annen sak – det er det vanskeligere å vite noe om, sier Vogt. Hun vil uansett avlive myten om at norske muslimer vil utgjøre en markant maktfaktor i landet på sikt.

– De mest ambisiøse beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge om 50 år kan ha en muslimsk minoritet på under 20 prosent. Muslimene vil altså forbli en minoritet uten avgjørende politisk makt i overskuelig framtid. Men enkelte ønsker å framstille utviklingen annerledes og fremmer absurde framtidsscenarier som skremmer.

Arbeidere og flyktninger

Så hvem er de norske muslimene? De første ankom landet som arbeidsimmigranter på slutten av 60-tallet – de fleste fra Punjabprovinsen i Pakistan, men også fra Tyrkia, eks-Jugoslavia, Albania og Marokko. I 1974 åpnet den første moskéen. På 80- og 90-tallet kom muslimer til landet via familiegjenforening, eller som flyktninger og asylsøkere i første rekke fra Iran, Irak, Bosnia og Somalia.

Vogt beskriver dagens norske muslimske samfunn som det muslimske verdenssamfunnet i miniatyr.

– Vi kan spørre oss hva det norske muslimske samfunn er og ikke er. Indonesisk islam er for eksempel ikke representert. Videre er spørsmålet hvordan vi skal definere en muslim. Er en ikke-troende person med muslimsk bakgrunn muslim? Norge registrerer ikke religiøs tilhørighet, men derimot nasjonal bakgrunn. Ut fra den prosentvise andelen muslimer i ulike land, kan vi anslå hvor mange som finnes i Norge. Dette kan slå feil ut. Iranere beskrives som shiamuslimer, selv om mange av disse flyktet nettopp fra den islamske revolusjonen og er skeptiske til religion.

På den andre siden registrer Norge medlemmer i trossamfunn og dette er pålitlige tall fordi de utgjør grunnlaget for økonomisk støtte.

Hvorfor velger folk å registrere seg eller la være? Det er et annet spørsmål. Det kan være v religiøst engasjement eller det kan være i lojalitet med sine landsmenn, sier Vogt.

Muslimer i Norge tilhører menigheter der alle medlemmer har samme opprinnelsesland; pakistanere er for seg, somaliere for seg, forteller Vogt. Hun understreker at denne organiseringen i moskeene kan endre seg på sikt:

– I dag forkynnes islam på språket fra medlemmens hjemland. Men sammensetningen av menighetene kan endre seg hvis språket i moskeen i framtida blir norsk. Islam har i Europa gradvis endret seg på denne måten. Foreløpig er man langt unna tverrnasjonale menigheter i Norge fordi mange moskeer vil sosialisere medlemmene inn i religionen og hjemlandets nasjonale koder.

– Har du eksempler på internasjonale tilknytninger?

– Ja, Tyrkia og Marokko har en religiøs strategi overfor «sine» i Europa. Man ønsker å forkynne et budskap som ikke er på kollisjonskurs med hjemlandets politikk. Den tyrkiske staten sender ut imamer og driver moskeer. Religionsdirektoratet i Ankara sender imamer som kan oppholde seg i noen få år i andre land.

Denne nasjonale kraften kan imidlertid motvirkes av en tendens der flere muslimer etter hvert vil tilpasse seg en norsk kulturell kontekst, ifølge Vogt.

– Det «norske» er sterkere til stede gjennom den nye generasjonen enn gjennom enkeltstående menigheter. Det er relativt stor sosial mobilitet i de muslimske miljøene: I familier der foreldregenerasjonen kommer fra enkle kår, vokser det nå fram en velutdannet generasjon. De har egne kritiske synspunkter på hvordan moskeen skal organiseres og orienteres og er rede til å overta, sier Vogt.

Norsk islam er også knyttet til organisasjoner som har oppstått på norsk grunn på 90-tallet og som svarer til norske behov. Islamsk Råd Norge er et nærliggende eksempel.

Moderat konservativt

Ifølge Kari Vogt er moskeene i Norge stort sett konservative hva tro og praksis angår, men de fører en moderat, dialogisk linje i forhold til det norske samfunnet. Radikale fortolkninger av islam i Norge skjer i større grad på individ-nivå, mener Vogt.

– Det som først og fremst karakteriserer norske menigheter, er at de er små. Det finnes ingen muslimsk religiøs elite i Norge.

– Hva har dette bildet å si for islams rolle i det norske samfunnet?

– Det gjør at islam har mange talspersoner i offentligheten, samtidig som det ville være en gevinst innad å ha denne kompetansen. Hver etnisk gruppe vil hente råd og veiledning fra religiøse autoriteter i den muslimske verden. I verste fall kan dette bildet forsinke tilpasningen til det norske samfunnet.

- Er det mulig å peke på samlende autoriteter i de norske muslimske miljøene?

– Nei. Det fragmentariske er mer slående enn autoritetene i denne forbindelsen. For eksempel er pakistanske muslimer inndelt i ulike retninger og vil følgelig lytte til ulike autoriteter.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk