Torsdag 23. februar 2006
Torturens anatomi
I går kom en ny rapport som hevder at flere fanger har blitt torturert til døde i amerikansk varetekt i Irak og Afghanistan.

I går la den amerikanske menneskerettsorganisasjonen Human Rights First fram en rapport, der de hevder at nesten 100 fanger har mistet livet under amerikansk fangenskap i Irak og Afghanistan siden august 2002.

Ifølge organisasjonen ble mellom åtte og tolv av fangene torturert til døde, mens minst 34 er mistenkt eller bekreftet drept.

Det britiske parlamentsmedlemmet Bob Marshall-Andrews uttalte i går at rapporten underbygget påstander om at mishandlingen hadde vært «systematisk»:

– Det er virkelig systematisk, så ansvaret ligger helt i toppen, sa han.

Rollelisten

I dag presenterer Klassekampen de mest sentrale aktørene i USAs torturskandale: Den politiske ledelsen, urokkelig i sin tro på at alle midler er tillatt i «krigen mot terror»; deres juridiske rådgivere, som møysommelig utarbeidet et «torturnotat» som ga presidenten blankofullmakt til å autorisere tortur; den sivile ledelsen i hæren, som ville gå lenger enn de militære i å akseptere aggressive forhørsmetoder – og ikke minst deres underordnede, fast bestemt på å gjennomføre ordrene de hadde fått.

Alle spilte de avgjørende roller, som til sammen utgjør torturens anatomi. Og noen var mer sentrale enn andre.

Fikk advarsel

«Ulovlig». «Farlig». «Gal». Slik beskriver Alberto J. Mora, en tidligere rådgiver i den amerikanske marinen, det juridiske rammeverket som ble utarbeidet av Bush-administrasjonen tidlig i 2002 for å tillate tortur av fanger i «krigen mot terror».

I et langt intervju i bladet The New Yorker forteller Mora om sitt forsøk på å overtale den militære ledelsen til å gå vekk fra rammeverket, som han advarte ville åpne slusene for massiv og utbredt tortur i amerikanske fangeleire.

Men mektige krefter stod mot ham: Aksen mellom visepresident Dick Cheneys kontor og forsvarsminister Donald Rumsfelds Pentagon-ledelse arbeidet iherdig for å stenge dører for Mora.

Torturnotatet

Blant nøkkelpersonene på Cheneys fløy, var hans mangeårige høyre hånd, David Addington – også omtalt som «the octopus». I januar 2002 utarbeidet Addington det beryktede «torturnotatet», sammen med daværende juridisk rådgiver John Yoo og nåværende justisminister Alberto Gonzales. Her avfeier de Genève-konvensjonen som «overflødig» og «utdatert» i «krigen mot terror». Presidenten gis absolutte friheter til å autorisere forhørsmetoder som tilsvarer tortur.

Den tidligere militære rådgiveren Mora spurte John Yoo tidligere denne måneden om han fortsatt mente at presidenten hadde myndighet til å godkjenne tortur. Yoo svarte «Ja».

Blankofullmakt

«Blankofullmakt, gutter.»

Dette skal forsvarssjef Donald Rumsfeld ha notert i margen på et tidspunkt under utformingen av forhørsmetoder i «krigen mot terror», ifølge oberst Lawrence Wilkerson.

– Det var dette som fikk dem ut på glattisen, sier han til The New Yorker.

Rumsfeld er kjent for å notere egne kommentarer i margen. Da han i desember 2002 mottok en vurdering av hvilke forhørsmetoder som burde aksepteres på Guantánamo, skriblet han også ned en bemerkning. «Hvorfor,» spurte han, skulle ikke fangene kunne tvinges til å stå oppreist lenger enn fire timer? «Jeg står i 8-10 timer hver dag,» skrev Rumsfeld.

«Tiger Team»

I august 2003 sendte Rumsfeld generalmajor Geoffrey Miller, som da hadde ansvar for Guantánamo-basen, til Irak. Miller ankom med en gruppe forhørere fra Guantánamo kjent som «Tiger Team». Hensikten var å overføre metodene fra «Gitmo» – den militære frasen for Guantánamo – for å «gitmo-fisere» blant annet Abu Ghraib.

Det klarte de. Og det fikk verden en bekreftelse på i april 2004, da de første bildene kom ut fra fengselet.

Men det foregikk langt mer i det skjulte. Stephen Cambone, viseforsvarsminister for etterretning og Rumsfelds protesjé, ivret lenge utålmodig etter å jobbe utenom den vanlige kommandokjeden, for å få fart i etterretningsstrømmen fra Irak.

Cambone sørget for å få hemmelige agenter med frie tøyler fra et av Rumsfelds såkalte «svarte» programmer inn til Abu Ghraib, for å delta i forhørene. Tidligere fengselssjef Janis Karpinski kalte disse agentene «spøkelser», som kom og forsvant nærmest ubemerket.

Falske forsikringer

Den tidligere militære rådgiveren Alberto Mora gikk til sin overordnede, William J. Haynes II., for å overbevise ham om at regimet bygget på «torturnotatet» måtte avvikles. Haynes – enda en av Cheneys protesjeer – lot som Moras protester ble tatt alvorlig av Pentagon-ledelsen. Men Mora oppdaget først lenge etter at forskjellige rapporter ble servert kritikerne, som ham selv, og aktørene ute i felten – som generalmajor Miller i Guantánamo og Irak.

– Det ser ut som det var et program med to spor her, sier Martin Lederman, tidligere juridisk rådgiver for administrasjonen, til The New Yorker.

– Moralsk tragedie

For få måneder siden innkalte Rumsfeld til et møte for å diskutere et forslag til nytt juridisk rammeverk for fangebehandling. Forslaget tok til orde for å ta hensyn til artikkel tre i Genève-konvensjonen, som blant annet forbyr ondskapsfull, umenneskelig og nedverdigende behandling av fanger.

To stemte mot. Den ene var Rumsfelds prins, Stephen Cambone. Den andre var William Haynes, Cheneys knekt. Det var nok til at forslaget ble avvist.

Kritikeren Alberto Mora lyktes med andre ord ikke i å endre administrasjonens torturpolitikk. Han kaller situasjonen «en moralsk og juridisk tragedie».

– Det er min administrasjon også, sier han til New Yorker.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 28. september 2016
PLAN: Labour fører interne fredssamtaler på bakrommet. Nå vil Jeremy Corbyn rette kamplysten mot den virkelige fienden, stats­minister Theresa May.
Tirsdag 27. september 2016
LØP: Signeringen av fredsavtalen i Colombia innleder en sluttspurt for ja-sida i folkeavstemningen om avtalen søndag.
Mandag 26. september 2016
VALG: Jeremy Corbyns motstandere gikk på en smell etter å ha presset fram nyvalg. Men Labours gjenvalgte leder har en tøff jobb foran seg for å samle partiet.
Lørdag 24. september 2016
KRIG: Bombene regner igjen over Aleppo. Forsker Cecilie Hellestveit håper ennå på fred, men sier at mange har interesse av å sabotere en syrisk fredsløsning.
Fredag 23. september 2016
FØRER AN: Jihadigrupper står i spissen for kampene i Aleppo og Hama. Bombingen blir trappet opp.
Torsdag 22. september 2016
ALT FLYTER: I 50 år har den politiske samtalen i Vesten vært tjoret fast til folkelige bevegelser, sterke institusjoner og politiske sentrumspartier. Nå seiler alt av gårde, fastslår statsviteren Francis Fukuyama.
Onsdag 21. september 2016
MOTSTAND: Labour-leder Jeremy Corbyn og hans venstre­aktivister sammenlignes med Hitler-Jugend, Nord-Korea og virus. Men Corbyn ligger fortsatt an til å vinne ­Labours ledervalg.
Tirsdag 20. september 2016
SEIER: Vladimir Putins parti gikk styrket ut av valget søndag, tross lav deltakelse og rapporter om fusk. Alle målinger tyder på at Putin vil sikre seg nok en presidentperiode i 2018.
Mandag 19. september 2016
KRYSSILD: USA møter krass motstand fra rivaler og antatte allierte for sin Syria-politikk.
Lørdag 17. september 2016
RIKT: – Gaza kunne klart seg fint med egne ressurser dersom de fikk lov av Israel, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun støtter kvinnebåtene som nå er på vei til Gaza.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk