Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
I går kom en ny rapport som hevder at flere fanger har blitt torturert til døde i amerikansk varetekt i Irak og Afghanistan.

I går la den amerikanske menneskerettsorganisasjonen Human Rights First fram en rapport, der de hevder at nesten 100 fanger har mistet livet under amerikansk fangenskap i Irak og Afghanistan siden august 2002.

Ifølge organisasjonen ble mellom åtte og tolv av fangene torturert til døde, mens minst 34 er mistenkt eller bekreftet drept.

Det britiske parlamentsmedlemmet Bob Marshall-Andrews uttalte i går at rapporten underbygget påstander om at mishandlingen hadde vært «systematisk»:

– Det er virkelig systematisk, så ansvaret ligger helt i toppen, sa han.

Rollelisten

I dag presenterer Klassekampen de mest sentrale aktørene i USAs torturskandale: Den politiske ledelsen, urokkelig i sin tro på at alle midler er tillatt i «krigen mot terror»; deres juridiske rådgivere, som møysommelig utarbeidet et «torturnotat» som ga presidenten blankofullmakt til å autorisere tortur; den sivile ledelsen i hæren, som ville gå lenger enn de militære i å akseptere aggressive forhørsmetoder – og ikke minst deres underordnede, fast bestemt på å gjennomføre ordrene de hadde fått.

Alle spilte de avgjørende roller, som til sammen utgjør torturens anatomi. Og noen var mer sentrale enn andre.

Fikk advarsel

«Ulovlig». «Farlig». «Gal». Slik beskriver Alberto J. Mora, en tidligere rådgiver i den amerikanske marinen, det juridiske rammeverket som ble utarbeidet av Bush-administrasjonen tidlig i 2002 for å tillate tortur av fanger i «krigen mot terror».

I et langt intervju i bladet The New Yorker forteller Mora om sitt forsøk på å overtale den militære ledelsen til å gå vekk fra rammeverket, som han advarte ville åpne slusene for massiv og utbredt tortur i amerikanske fangeleire.

Men mektige krefter stod mot ham: Aksen mellom visepresident Dick Cheneys kontor og forsvarsminister Donald Rumsfelds Pentagon-ledelse arbeidet iherdig for å stenge dører for Mora.

Torturnotatet

Blant nøkkelpersonene på Cheneys fløy, var hans mangeårige høyre hånd, David Addington – også omtalt som «the octopus». I januar 2002 utarbeidet Addington det beryktede «torturnotatet», sammen med daværende juridisk rådgiver John Yoo og nåværende justisminister Alberto Gonzales. Her avfeier de Genève-konvensjonen som «overflødig» og «utdatert» i «krigen mot terror». Presidenten gis absolutte friheter til å autorisere forhørsmetoder som tilsvarer tortur.

Den tidligere militære rådgiveren Mora spurte John Yoo tidligere denne måneden om han fortsatt mente at presidenten hadde myndighet til å godkjenne tortur. Yoo svarte «Ja».

Blankofullmakt

«Blankofullmakt, gutter.»

Dette skal forsvarssjef Donald Rumsfeld ha notert i margen på et tidspunkt under utformingen av forhørsmetoder i «krigen mot terror», ifølge oberst Lawrence Wilkerson.

– Det var dette som fikk dem ut på glattisen, sier han til The New Yorker.

Rumsfeld er kjent for å notere egne kommentarer i margen. Da han i desember 2002 mottok en vurdering av hvilke forhørsmetoder som burde aksepteres på Guantánamo, skriblet han også ned en bemerkning. «Hvorfor,» spurte han, skulle ikke fangene kunne tvinges til å stå oppreist lenger enn fire timer? «Jeg står i 8-10 timer hver dag,» skrev Rumsfeld.

«Tiger Team»

I august 2003 sendte Rumsfeld generalmajor Geoffrey Miller, som da hadde ansvar for Guantánamo-basen, til Irak. Miller ankom med en gruppe forhørere fra Guantánamo kjent som «Tiger Team». Hensikten var å overføre metodene fra «Gitmo» – den militære frasen for Guantánamo – for å «gitmo-fisere» blant annet Abu Ghraib.

Det klarte de. Og det fikk verden en bekreftelse på i april 2004, da de første bildene kom ut fra fengselet.

Men det foregikk langt mer i det skjulte. Stephen Cambone, viseforsvarsminister for etterretning og Rumsfelds protesjé, ivret lenge utålmodig etter å jobbe utenom den vanlige kommandokjeden, for å få fart i etterretningsstrømmen fra Irak.

Cambone sørget for å få hemmelige agenter med frie tøyler fra et av Rumsfelds såkalte «svarte» programmer inn til Abu Ghraib, for å delta i forhørene. Tidligere fengselssjef Janis Karpinski kalte disse agentene «spøkelser», som kom og forsvant nærmest ubemerket.

Falske forsikringer

Den tidligere militære rådgiveren Alberto Mora gikk til sin overordnede, William J. Haynes II., for å overbevise ham om at regimet bygget på «torturnotatet» måtte avvikles. Haynes – enda en av Cheneys protesjeer – lot som Moras protester ble tatt alvorlig av Pentagon-ledelsen. Men Mora oppdaget først lenge etter at forskjellige rapporter ble servert kritikerne, som ham selv, og aktørene ute i felten – som generalmajor Miller i Guantánamo og Irak.

– Det ser ut som det var et program med to spor her, sier Martin Lederman, tidligere juridisk rådgiver for administrasjonen, til The New Yorker.

– Moralsk tragedie

For få måneder siden innkalte Rumsfeld til et møte for å diskutere et forslag til nytt juridisk rammeverk for fangebehandling. Forslaget tok til orde for å ta hensyn til artikkel tre i Genève-konvensjonen, som blant annet forbyr ondskapsfull, umenneskelig og nedverdigende behandling av fanger.

To stemte mot. Den ene var Rumsfelds prins, Stephen Cambone. Den andre var William Haynes, Cheneys knekt. Det var nok til at forslaget ble avvist.

Kritikeren Alberto Mora lyktes med andre ord ikke i å endre administrasjonens torturpolitikk. Han kaller situasjonen «en moralsk og juridisk tragedie».

– Det er min administrasjon også, sier han til New Yorker.


Lørdag 31. januar 2015
MARSJ: I dag er det venta at 50.000 menneske vil marsjere gjennom gatene i Madrid for å vise si støtte til det nye spanske venstrepartiet Podemos.
Fredag 30. januar 2015
SKJERPET: Spania krever gransking etter at en spansk FN-soldat onsdag ble drept i et israelsk angrep mot Libanon. Samtidig er valgkampen i full gang i Israel.
Torsdag 29. januar 2015
START: Den nye Tsipras-regjeringen i Hellas startet friskt med å varsle stans i privatisering og protestere mot EUs Russlandskritikk.
Onsdag 28. januar 2015
SEIRET: – Bare la IS komme tilbake om de tør, sier Sadiqa Mohammed (30) fra Kobane til Klassekampen etter fri­gjøringen av byen.
Tirsdag 27. januar 2015
BRAKVALG: I går klokka 15 ble Syriza-leder Alexis Tsipras tatt i ed som ny gresk statsminister. Nå venter tøffe kamper med EU-lederne.
Mandag 26. januar 2015
BLODIG MINNE: Lørdag skulle Shaimaa al-Sabagh (32) til Tahrirplassen for å legge ned blomster til minne for dem som ble drept under opprøret i 2011. For det ble hun skutt og drept.
Lørdag 24. januar 2015
SKIFTE: Saudi-Arabias nye konge Salman kommer til å føre samme udemokratiske politikk som avdøde kong Abdullah. Lite tyder på at Vesten vil reagere med mer enn nye formaninger.
Fredag 23. januar 2015
DREPT: Totalt antall drepte i Øst-Ukraina-konflikten er nå 5000. I går ble 13 sivile drept i Donetsk. – Det blåser ikke fredsvinder, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen.
Torsdag 22. januar 2015
STRAMT: Eventuelle nye gjeldsordninger for Hellas betinger at Syriza holder seg til EUs tyskdikterte økonomiske politikk.
Onsdag 21. januar 2015
DELT: EUs utenrikssjef Federica Mogherini skaper uro i rekkene med utspill om å lette sanksjonene mot Russland.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­