Torsdag 23. februar 2006
Torturens anatomi
I går kom en ny rapport som hevder at flere fanger har blitt torturert til døde i amerikansk varetekt i Irak og Afghanistan.

I går la den amerikanske menneskerettsorganisasjonen Human Rights First fram en rapport, der de hevder at nesten 100 fanger har mistet livet under amerikansk fangenskap i Irak og Afghanistan siden august 2002.

Ifølge organisasjonen ble mellom åtte og tolv av fangene torturert til døde, mens minst 34 er mistenkt eller bekreftet drept.

Det britiske parlamentsmedlemmet Bob Marshall-Andrews uttalte i går at rapporten underbygget påstander om at mishandlingen hadde vært «systematisk»:

– Det er virkelig systematisk, så ansvaret ligger helt i toppen, sa han.

Rollelisten

I dag presenterer Klassekampen de mest sentrale aktørene i USAs torturskandale: Den politiske ledelsen, urokkelig i sin tro på at alle midler er tillatt i «krigen mot terror»; deres juridiske rådgivere, som møysommelig utarbeidet et «torturnotat» som ga presidenten blankofullmakt til å autorisere tortur; den sivile ledelsen i hæren, som ville gå lenger enn de militære i å akseptere aggressive forhørsmetoder – og ikke minst deres underordnede, fast bestemt på å gjennomføre ordrene de hadde fått.

Alle spilte de avgjørende roller, som til sammen utgjør torturens anatomi. Og noen var mer sentrale enn andre.

Fikk advarsel

«Ulovlig». «Farlig». «Gal». Slik beskriver Alberto J. Mora, en tidligere rådgiver i den amerikanske marinen, det juridiske rammeverket som ble utarbeidet av Bush-administrasjonen tidlig i 2002 for å tillate tortur av fanger i «krigen mot terror».

I et langt intervju i bladet The New Yorker forteller Mora om sitt forsøk på å overtale den militære ledelsen til å gå vekk fra rammeverket, som han advarte ville åpne slusene for massiv og utbredt tortur i amerikanske fangeleire.

Men mektige krefter stod mot ham: Aksen mellom visepresident Dick Cheneys kontor og forsvarsminister Donald Rumsfelds Pentagon-ledelse arbeidet iherdig for å stenge dører for Mora.

Torturnotatet

Blant nøkkelpersonene på Cheneys fløy, var hans mangeårige høyre hånd, David Addington – også omtalt som «the octopus». I januar 2002 utarbeidet Addington det beryktede «torturnotatet», sammen med daværende juridisk rådgiver John Yoo og nåværende justisminister Alberto Gonzales. Her avfeier de Genève-konvensjonen som «overflødig» og «utdatert» i «krigen mot terror». Presidenten gis absolutte friheter til å autorisere forhørsmetoder som tilsvarer tortur.

Den tidligere militære rådgiveren Mora spurte John Yoo tidligere denne måneden om han fortsatt mente at presidenten hadde myndighet til å godkjenne tortur. Yoo svarte «Ja».

Blankofullmakt

«Blankofullmakt, gutter.»

Dette skal forsvarssjef Donald Rumsfeld ha notert i margen på et tidspunkt under utformingen av forhørsmetoder i «krigen mot terror», ifølge oberst Lawrence Wilkerson.

– Det var dette som fikk dem ut på glattisen, sier han til The New Yorker.

Rumsfeld er kjent for å notere egne kommentarer i margen. Da han i desember 2002 mottok en vurdering av hvilke forhørsmetoder som burde aksepteres på Guantánamo, skriblet han også ned en bemerkning. «Hvorfor,» spurte han, skulle ikke fangene kunne tvinges til å stå oppreist lenger enn fire timer? «Jeg står i 8-10 timer hver dag,» skrev Rumsfeld.

«Tiger Team»

I august 2003 sendte Rumsfeld generalmajor Geoffrey Miller, som da hadde ansvar for Guantánamo-basen, til Irak. Miller ankom med en gruppe forhørere fra Guantánamo kjent som «Tiger Team». Hensikten var å overføre metodene fra «Gitmo» – den militære frasen for Guantánamo – for å «gitmo-fisere» blant annet Abu Ghraib.

Det klarte de. Og det fikk verden en bekreftelse på i april 2004, da de første bildene kom ut fra fengselet.

Men det foregikk langt mer i det skjulte. Stephen Cambone, viseforsvarsminister for etterretning og Rumsfelds protesjé, ivret lenge utålmodig etter å jobbe utenom den vanlige kommandokjeden, for å få fart i etterretningsstrømmen fra Irak.

Cambone sørget for å få hemmelige agenter med frie tøyler fra et av Rumsfelds såkalte «svarte» programmer inn til Abu Ghraib, for å delta i forhørene. Tidligere fengselssjef Janis Karpinski kalte disse agentene «spøkelser», som kom og forsvant nærmest ubemerket.

Falske forsikringer

Den tidligere militære rådgiveren Alberto Mora gikk til sin overordnede, William J. Haynes II., for å overbevise ham om at regimet bygget på «torturnotatet» måtte avvikles. Haynes – enda en av Cheneys protesjeer – lot som Moras protester ble tatt alvorlig av Pentagon-ledelsen. Men Mora oppdaget først lenge etter at forskjellige rapporter ble servert kritikerne, som ham selv, og aktørene ute i felten – som generalmajor Miller i Guantánamo og Irak.

– Det ser ut som det var et program med to spor her, sier Martin Lederman, tidligere juridisk rådgiver for administrasjonen, til The New Yorker.

– Moralsk tragedie

For få måneder siden innkalte Rumsfeld til et møte for å diskutere et forslag til nytt juridisk rammeverk for fangebehandling. Forslaget tok til orde for å ta hensyn til artikkel tre i Genève-konvensjonen, som blant annet forbyr ondskapsfull, umenneskelig og nedverdigende behandling av fanger.

To stemte mot. Den ene var Rumsfelds prins, Stephen Cambone. Den andre var William Haynes, Cheneys knekt. Det var nok til at forslaget ble avvist.

Kritikeren Alberto Mora lyktes med andre ord ikke i å endre administrasjonens torturpolitikk. Han kaller situasjonen «en moralsk og juridisk tragedie».

– Det er min administrasjon også, sier han til New Yorker.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.
Mandag 9. oktober 2017
MAKT: Det katalanske parlamentet har lite å stille opp med mot truslene om opphevelse av selvstyret. Samtidig øker splittelsen innad i Catalonia.
Lørdag 7. oktober 2017
TILDELING: Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen får Nobels fredspris for kampen for et atomvåpenforbud i FN. Norge stemte mot forbudet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk