Den britiske uavhengige forskningsinstitusjonen Institute of Race Relations (IRR) fyller femti år i år, og er stadig en faglig tung aktør å regne med i internasjonal rasismedebatt. Klassekampen har snakket med instituttets leder, A. Sivanandan, om striden rundt Muhammed-karikaturene,

– Europa framhever at ytringsfriheten utgjør selve grunnlaget for vestlig demokrati, og at man dermed ikke kan utvanne eller gå på akkord med den. Ytringsfriheten er et absolutt. Men dette er en feilslutning, sier A. Sivanandan ved Institute of Race Relations (IRR) til Klassekampen.

– Ingen friheter er absolutte. Enhver frihet bringer med seg et eget ansvarskrav. For det andre kan absolutt frihet føre til absolutisme. Hitler brukte ytringsfrihet for å få slutt på ytringsfriheten, og han brukte den demokratiske prosessen for å få slutt på demokratiet. Fascistpartiene i Europa har den samme strategien i dag. Og for det tredje: I vår tid – etter Hitler og Holocaust, i en tid med etnisk rensing, folkemord og islam-frykt – kommer friheten til å kunne leve foran ytringsfriheten. Man kan ikke bruke ytringsfriheten til å sette andre folks liv i fare, ved å oppfordre til rasemessig, etnisk eller religiøst hat.

Ikke nytt

Sivanandan peker blant annet på strukturelle forhold som imperialisme og globalisering for å forstå dagens rasisme og islam-frykt.

– Den siste tidas demonstrasjoner, protestmarsjer og brenning av flagg og ambassader er ikke noe nytt for gamle kolonimakter som Storbritannia, Frankrike og Nederland, som lenge har erfart sinnet og opprøret fra folk i landene de har okkupert fysisk, utbyttet økonomisk og undertrykt rasemessig. Utbyttingen og undertrykkingen av befolkningen i tidligere kolonier fortsatte da de emigrerte til «moderlandet», som en følge av dets etterspørsel etter arbeid under gjenoppbyggingen i etterkrigstida, sier Sivanandan.

– Vestlige økonomiers globale innrykk i landene i den tredje verden rykker hele befolkninger opp med røttene og fordriver dem. Globaliseringen skyller dem i land på Europas kyst. Rasisme, som en gang var et instrument for utbytting (man diskriminerer for å kunne utbytte), er i dag et instrument for utestenging.

– Grunnen til at rasismen på voldelig vis blir rettet mot muslimer i dag, er Europas medskyldighet i USAs imperialistiske eventyr i det muslimske Midtøsten. Land som Danmark, som har sendt soldater for å hjelpe til i okkupasjonen i Irak, har en større sak å rettferdiggjøre, og rasjonaliserer sine handlinger gjennom antimuslimsk propaganda – som de uforskammede tegningene av profeten Muhammed.

«Supersivilisasjon»

– Raseoverlegenhet er igjen tilbake på agendaen; ikke i form av en superrase denne gangen, men snarere en supersivilisasjon på oppdrag for å bringe idealene om frihet og demokrati, om nødvendig med vold, til de åndsformørkede folk i den tredje verden – og spesielt til de som har olje i sin bakgård. Robert Cooper, tidligere rådgiver for Blair og EU, kaller det «postmoderne imperialisme». På den andre siden må den vestlige sivilisasjon og dens verdier omhyggelig voktes mot de hedenske horder som nå kretser rundt midt i Europa, mener Sivanandan.

– Alt dette finner sin teoretiske rettferdiggjøring i Samuel Huntingtons tese om sivilisasjonenes sammenstøt: Vesten mot islam. Men krigen er ikke mellom sivilisasjoner, men om den vestlige sivilisasjons påtvungne hegemoni.

Materielle forhold

– Hvor viktig er materielle forhold og sosiale faktorer, som fattigdom og mangel på muligheter blant unge, for utstrekningen og omfanget av protestene mot Muhammed-tegningene?

– Jeg tror vi må skille mellom den arabiske og den muslimske verden. Store deler av den arabiske verdenen er rik og reaksjonær, og utilfredsheten blant de unge der springer ikke like mye ut fra fattigdom (arbeiderne på bunnen av samfunnet oftest importert fra fattigere asiatiske land), som ut fra kulturelle tabuer og restriksjoner – som knapt kan kalles kimen av et opprør. Men i de ikke-arabiske muslimske landene i Asia og Afrika har de materielle forhold – som fattigdom og arbeidsledighet – faktisk vært en drivkraft bak de unges sinne. Samtidig finnes det en bevissthet blant dem om at deres elendighet er et resultat av amerikansk imperialisme på den ene sida, og på den andre sida av de snikende «betingelsene» som påtvinges dem av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken i utviklingens navn. Så kan du bare tilsette angrep på deres religiøse tro og ydmykelse av deres profet, så har du en bombesikker oppskrift på en eksplosiv brann, mener Sivanandan.

Eksplosivt

– Hva er sjansene for å se lignende konfrontasjoner i nær fremtid i Europa, gitt mange muslimske minoriteters sosiale vilkår i Europa?

– Arbeidsledighet og fattigdom er vanskeligere å takle når man befinner seg i de rikere landene i Europa, enn i sitt hjemland – spesielt hvis man forlot landet med et håp om arbeid eller asyl. Den institusjonaliserte rasismen, som hindrer deg i å få jobber, som hindrer deg i å få statsborgerskap, som stopper utbetalingen av trygden din og som forhindrer familiegjenforening – og denne spesielle formen for rasisme har blitt rettet mot muslimer etter 11. september 2001 – er igjen en oppskrift på en eksplosiv situasjon, sier Sivanandan.

– Det eneste du trenger nå for å tenne lunta, er ondskapsfulle angrep på din religiøse tro, din siste bastion av håp. Antiterrorlover og «stop and search»-politikken til politiet – som i praksis mistenker alle muslimer for å være terrorister med mindre motsatte er bevist – pluss gjenoppblussingen av en europeisk idé om de innenlandskfødtes forrang, der man holder fast på at deres sivilisasjon og verdier er makeløs – er en resept på ytterligere konfrontasjoner.