Kampala, Uganda. Sittende president i Uganda, Yoweri Museveni, har etter sigende forberedt seg godt på de kommende valgresultatene. Hans private hær er rustet opp fra fire hundre til femten tusen. Hvem som vinner valget, vil ikke stå i samsvar med hvem som blir Ugandas neste president, forteller engasjerte og urolige kilder i Kampala. Museveni kommer til å seire i alle offisielle valgresultater, han vil gjøre hva han må for å sørge for at stemmene telles i hans favør.

Tiden opp mot valget 23. februar har vært preget av en hissig valgkamp. I desember arresterte like godt Museveni sin argeste konkurrent, Dr. Kizza Besigye og beskyldte ham for voldtekt og terrorisme. Presidenten kan handle som han gjør etter at Uganda med amerikansk og engelsk velsignelse vedtok en streng, og for Museveni gunstig, antiterror-lov i kjølvannet av 11. september 2001.

Arrestasjonen medførte hissige demonstrasjoner og har naturlig nok preget Dr. Besigyes valgkamp, siden han har brukt mye tid i fengsel eller rettshøringer. Det er imidlertid uenighet rundt hvorvidt arrestasjonen har styrket eller svekket hans kandidatur. Foreløpige meningsmålinger tyder på dødt løp mellom de to kandidatene.

Men hvor er så damene i Ugandas spente valgkamp? Konene, døtrene og elskerinnene er tydelige vedheng til de politiske toppene, men hva med kvinner som politiske aktører? Ifølge avisa Daily Monitor har kvinnene ved tidligere valg i stor grad støttet opp om Museveni. Han har blitt fremhevet som en president som er engasjert i realiseringen av kvinners rettigheter, positiv til både kvotering på universitetene og kvinnelige politikere.

Det var betydelig rom for forbedring etter militærdiktaturet til Musevenis forløper Idi Amin. Amin forbød like greit all sivil organisering og behandlet kvinnespørsmål som en underkategori i departementet for kultur, ungdom og sport. Etter at Museveni overtok makta i 1986, har mye endret seg. Grasrotinitiativer og kvinneorganisasjoner har vokst opp i takt med en politisk diskurs med økende rom for kjønnsspørsmål. Den tradisjonelle «ovenfra og ned»-tilnærmingen til likestilling har fått tilsvar fra grasrota som etter hvert har fått en viss politisk betydning.

Også i dette valget fremstiller Museveni seg som en «pro-kvinner»-kandidat. Hans tilhengere viser til alt han har gjort for landets kvinner i sin tid som president. Økte politiske rettigheter, økt makt og Afrikas første kvinnelige visepresident, Specioza Kazibwe, utnevnt av Museveni i 1994. Kritikerne og opposisjonen er ikke like enige. Det understrekes at det ikke er Museveni, men den progressive og kjønnssensitive ugandiske grunnloven som har gitt ugandiske kvinner de rettighetene de har i dag.

Den vedvarende borgerkrigen i Nord-Uganda mellom regjeringsstyrkene og Lord Resistance Army (LRA) er også en betent politisk sak. Museveni har ved flere anledninger blitt beskyldt for å ha en politisk interesse i å opprettholde konflikten. De som er hardest rammet av borgerkrigen, er kvinner og barn. Voldtekt og annen kjønnsbasert vold er de mest brukte våpnene, hiv-smitten har økt enormt på grunn av overgrepene, og av de over 1,5 millionene som lever i flyktningleire er langt de fleste kvinner.

Før krigen får en fredelig løsning, er det vanskelig i det hele tatt å snakke om en fullverdig ivaretakelse av kvinners rettigheter i Uganda. Landet er, uavhengig av hvordan nasjonale og internasjonale talerør måtte framstille det, i krig.

En kvinnelig presidentkandidat stiller i valget, noe som er av stor symbolsk betydning, og selv om Uganda Peoples Congress og Miria Obote har liten sjanse til å vinne, er hun en profilert politiker. Hennes uredde kamp for en fredelig løsning på konflikten i nord har stor betydning. Det er også en del kvinner som stiller som kandidater til parlamentet, bilder av kvinner med «vote for me as MP» påskrevet florerer.

Uganda har ratifisert internasjonale konvensjoner om kvinners rettigheter. Det sivile samfunnet er preget av forholdsvis stor aktivitet og flere organisasjoner jobber for realiseringen av kvinners rettigheter. Og makthaverne er svært positive til likestilling. Problemet er imidlertid der, som i alle andre land i verden, at det er langt fra retorikk til praksis.

Kvinnene i Uganda er i flertall; hvis de stemmer som gruppe, kan de avgjøre valget. Altså, dersom tallene ikke «justeres» før resultatet offentliggjøres. Foreløpige meningsmålinger tyder på et knapt kvinneflertall til Museveni, men det er betydelig motstand til en ny runde med den sittende presidenten. Hvor mye vekt man skal legge på meningsmålingene er også usikkert, ettersom det meste styres under bordet her. Grasrotkvinner jeg har snakket med, er rimelig klare i sitt syn på Museveni. «Så lenge han er staten, er jeg stolt av å være anti-statlig,» sa en kvinne som ønsker å være anonym til valgkampen er over.

Det hjelper lite med en god grunnlov hvis dens intensjoner ikke realiseres. Og det hjelper lite med en kvinnevennlig president hvis hans vennlighet ikke avspeiles i annet enn fagre valgkampløfter. Og, ikke minst hjelper det lite med kvinner i toppolitikken hvis de svelger kjønnet sitt for å komme inn gjennom den trange døra til Musevenis maktkorridorer.

«De kvinnelige politikerne som når fram, gjør ingenting for Saken,» sier Lucy fra kvinnenettverket GWAD oppgitt. «Når de først når toppen, har de blitt til menn.»

Hørt den før?