Ytringsfrihet
- Klassekampen har fra første dag forsvart Magazinets rett til å trykke Jyllands-Postens karikaturtegninger av Muhammed. Men rett er ikke det samme som plikt, og ytringsfriheten gir oss også en rett til å fordømme og motarbeide standpunkter og handlinger vi er uenige i. Det er tydeligvis ikke Fremskrittspartiet Carl I. Hagen enig i. På gjentatte forespørsler vil han ikke si hva han mener om publiseringen av Muhammed-tegningene, under henvisning til at dette er det opp til redaktørene å vurdere. Hvem har noen gang fratatt Carl I. Hagen retten til å mene noe om hva norske redaktører setter på trykk?
- Den samme holdningen har Danmarks regjering hatt. Venstres politiske ordfører Jens Rohde har for eksempel uttalt at regjeringen ikke kan ha en holdning til Jyllands-Postens tegninger, fordi det ville være en krenkelse av ytringsfriheten. Dette er et merkelig resonnement, som danske Information også påpeker: «Ifølge denne logikken er de eneste tillatte kommentarer til innhold i aviser de som uttrykker enighet. (...) Dermed er det på paradoksalt vis lyktes regjeringen Fogh avvikle sin egen ytringsfrihet.» Den norske regjeringen har her opptatt langt mer klokt. På et møte med Islamsk Råd i går gjentok utenriksminister Jonas Gahr Støre nok en gang at Norge ikke stiller seg bak trykkingen av bildene.
- Professor i islamske studier ved Oxford University, Tariq Ramadan, sier at det nå har oppstått en uheldig allianse som drar nytte av at denne konflikten eskaleres. Fundamentalistiske islamske regimer utnytter konflikten til å framstå som de beste beskytterne for muslimer og islam, mens det i Europa finnes en høyrefløy som ønsker å spre bildet av muslimer som noen som vil undergrave ytringsfriheten og forandre de vestlige samfunn. Disse kreftene bidrar til å forverre forholdet mellom den muslimske verden og Vesten, samtidig som den gjør situasjonen vanskeligere for muslimer i Europa og dermed også for alle borgere. I Norge er det svært mange miljøer som nå jobber for å unngå en eskalering av denne konflikten, noe som er svært gledelig. Det er kanskje også på tide å hente fram igjen historiebøkene fra mellomkrigstida.
