I Iran er det vanlig å feste klistremerker med profeten Muhammed eller andre hellige personer på bildøra eller bilvinduet.

Det skriver religionshistoriker og Iran-ekspert Ingvild Flaskerud.

Det er ifølge Flaskerud ikke noe totalforbud i Koranen mot å portrettere Muhammed. Det går et skille mellom sjia-muslimene, som i Iran, og sunni-muslimene i holdningen til dette.

I 2002 stanset myndighetene i de muslimske landene Bangladesh, Indonesia og Malaysia et nummer av nyhetsmagasinet Newsweek, fordi det brakte portrett av Muhammed. Da skrev Flaskerud i Tidsskrift for religion og kultur at oppfatningen om at bilder eller avbildninger av bestemte personer er forbudt, bygger på en bestemt tolking av Koranen. Hun mener det verken i teologisk eller praktisk forstand er snakk om et generelt bildeforbud i islam.

Sunni-muslimer er mer restriktive enn sjia-muslimer. I sunni-dominerte land blir profeten nesten bare portrettert ved symboler, men i Iran er figurative framstillinger av Muhammed svært populære.

«Ett motiv som gjentas i ulike variasjoner er Muhammed representert med mørkt skjegg og mørkt hår ned til skuldrene. På hodet har han en grønn turban. I den ene hånden holder han en bok, Koranen, og den andre er rettet oppover, med løftet pekefinger. Symbolikken likner den vi finner i kristne ikoner,» skriver Flaskerud.

Hun påpeker at det ikke er reguleringer knyttet til bilder av profeten og imamene i den islamske staten, mens det er påbudt å henge opp bilder av de religiøse og politiske lederne på offentlige steder.