– Ville vi synes det er greit å vekke til live 1930-tallets jødetegninger? Er det norske demokratiet tjent med å beskytte slike ytringer? Disse spørsmålene stiller førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Hun påpeker at flere av Jyllands-Postens karikaturtegninger av Muhammed, som også er trykt i det norske Magazinet, er svært grove i formen.

– Karikaturene er stygge og respektløse. Profeten knyttes til terrorisme og ondskap, og tegningene har en form som minner om anti-semittiske uttrykksmåter i mellomkrigstida. Dette har fungert ekstremt provoserende, noe som jo også var meningen. Og vondt ble verre av den danske regjeringens arrogante holdning til kritikken fra muslimske land, sier Thorbjørnsrud til Klassekampen.

– Ta konsekvensene

I går fortsatte protestene mot Danmark og Norge en rekke steder i den muslimske verdenen: På Gaza-stripen gikk tusenvis av demonstranter i tog og satte fyr på et stort bilde av den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen, mest hundrevis protesterte utenfor den danske ambassaden i Damaskus, Syria.

Libya hadde i går trukket sin diplomatiske tilstedeværelse i København, mens Sudan avlyste et møte med den danske forsvarsministeren og oppfordret samtidig til boikott av danske varer. En nettside brukt av en væpnet irakisk gruppe tar til orde for angrep mot danske og norske mål, og danske styrker i Irak har fått beskjed om å trappe opp sikkerheten.

– Man kan ikke insistere på at karikatur-saken handler om ytringsfrihet. Tegningene er en bevisst provokasjon. Det er greit, men så for man også ta konsekvensene, sier fredsforsker Johan Galtung til Klassekampen.

– Hvis man ønsker konflikt, må man bare gjøre det. Men da skal man være oppmerksom på hva dette innebærer, som for eksempel boikott og diplomatiske problemer, sier Galtung, som også minner om at både Norge og Danmark allerede er i krig mot muslimske land.

Sjikanøs

Berit Thorbjørnsrud mener reaksjonene mot Danmark og Norge mer skyldes tegningenes sjikanøse form enn selve avbildingen av Muhammed.

– Med normale, positive portretter av Muhammed i vestlige aviser ville reaksjonene trolig vært helt annerdeles. I et land som Iran er det ikke uvanlig med bilder av Muhammed, i en stil som minner om populærframstillinger av Jesus i kristne land. Men krenkende karikaturer slår ut på en helt annen måte. Disse går rett inn i den negative debatten om muslimer som har preget Danmark, og blir oppfattet som del av en generell hatkampanje mot muslimer. De bekrefter konklusjonen i en FN-rapport som sier at en anti-islamsk fobi er den største rasismetrusselen i dagens Europa, sier hun.

– Når ytringsfriheten nå blir brukt for å forsvare Jyllands-Postens og Magazinets handlemåte, savner jeg en balansering av ytringsfriheten opp mot andre menneskerettigheter. Nå blir vi alle gisler for den ytterliggående avisa Magazinet. Myndighetene må bruke mye tid og krefter på å forsvare norske interesser både politisk og økonomisk. Jeg har ingen interesse av å bli tatt som gissel av kreftene Magazinet er en del av.

– Overtramp

Johan Galtung forklarer at saken bunner i manglende forståelse og respekt overfor muslimske minoriteter, der både Danmark og Norge har gjort seg skyldige i et «overtramp».

– Immigranter forplikter seg til å internalisere og adlyde lover i vertslandet, men samtidig forplikter vertslandet seg til å respektere immigrantene. Det er en gjensidighet her, som Danmark og Norge nå har begått et overtramp på.

Thorbjørnsrud mener at det norske Utenriksdepartementet har håndtert saken på en fornuftig måte, men at den danske regjeringens reaksjoner bekrefter en manglende forståelse for andres tanker og følelser.

– Det er ganske avslørende når den danske regjeringen nå ber myndighetene i arabiske land beklage tilfeller av brenning av det danske flagget, sier hun.

– For danske myndigheter er flagget noe som ikke skal krenkes, mens de ikke forstår hvordan sjikanøse framstillinger av Muhammed er dypt krenkende for muslimer.

Religionshistorikeren vil ikke kalle arabiske boikottaksjoner mot danske produkter en ytterliggående reaksjon.

– Mange av oss har deltatt i former for forbrukerboikott mot produkter eller regimer vi ikke liker. Dette er forbrukernes rett. I arabiske land tenker mange slik om Danmark: Du har retten til å såre meg, jeg har retten til å la være å kjøpe smør av deg. Men diplomatisk er det en alvorlig krise, som det særlig er opp til Danmark å rydde opp i, sier Berit Thorbjørnsrud.