Folkehelseinstituttet tar bladet fra munnen og varsler nå at de ønsker at norsk oppdrettslaks skal bli giftfri, hvilket betyr at laksefôret må renses for dioksiner, brommerte flammehemmere og PCB.

– Vi vet at dioksiner kan føre til ulike nevrologiske skader særlig hos barn. Derfor ønsker vi å redusere eksponeringen for dioksiner så kraftig så mulig.

Dette sier stedfortredende direktør Erik Dybing til Klassekampen.

En av de største kildene til dioksin i kosten er fet fisk. Den bidrar til opp mot en tredjedel av dioksinene vi nordmenn får i oss i et normalt kosthold.

– Nesten all miljøgift i fôret kommer fra oljen som blir tilsatt. Denne oljen kan renses. Det vil vi at skal bli gjort. Får vi reduserte nivået av dioksin i laks, vil dette kunne bidra til en stor reduksjon av nivået av dioksiner og andre miljøgifter om vi får i oss.

Ny situasjon

Klassekampen hadde i fjor vår en rekke reportasjer som visste at laksen kunne renses. Den gang var Folkehelseinstituttet avventende.

– Hvorfor har dere ikke gått ut offentlig med dette før?

– Den såkalte Vitenskapskomiteen for mattrygghet har fått i oppdrag fra myndighetene å lage en rapport som heter «Helhetssyn på fisk.» Denne rapporten er nå i ferd med å ferdigstilles. Der blir ulempene ved å spise laks, vurdert opp mot de svært gunstige virkningen laks blant annet har på hjerte- og karsykdommer. Våre representanter i komiteen har kommet til at de vil ha en rensing av laksefôret.

Rådet fra Folkehelseinstituttet vil trolig få store konsekvenser for norsk laksenæring. Internasjonalt vil det bli lagt merke til at det prestisjetunge norske Folkehelseinstuttet vil ha bort giften fra laksen (se undersak).

– Vårt mandat er ikke å vurdere de økonomiske eller politiske konsekvensene av de eventuelle rådene vi gir. Vårt mandat er å gi råd som tjener den norske folkehelsa. Så er det opp til myndighetene om de vil kreve rensing av fiskefôret.

– Men dere har en stor normativ makt?

– Heller ikke det er det vår jobb å spekulere i. Vi gir dette rådet på vegne av hele den norske befolkningen. Men spesielt er vi opptatt av at små barn skal få i seg mindre dioksin.

Sårbare barn

Eksponeringen av miljøgifter mot barn er størst i mors liv og via morsmelken. EU har satt en årlig grense for hvor mye dioksiner vi bør få i oss. Babyer som blir fullammet, kan få i seg opptil 40 ganger så høye verdier i sitt første leveår som det EU anbefaler.

– Vår jobb er å forebygge. Får vi redusert mengden av miljøgifter som unge kvinner blir utsatt for, vil det kunne ha en svært gunstig innvirkning.

– Tror du at dere får til dette?

– Vi har hatt enorm suksess i arbeidet med å redusere dioksinnivåene i den norske befolkningen. De ligger nå på bare 40 prosent av der de lå for 20 år siden. En rekke bedrifter er blitt nedlagt eller renser nå sine utslipp for dioksiner og PCB. Det rådet vi nå kommer med, er en del av det kontinuerlige arbeidet med å få ned mengden av miljøgifter i maten.

Det er Mattilsynet og til slutt regjeringen som må ta standpunkt til om rådet fra Folkehelseinstituttet skal føre til i et offentlig krav om rensing.

– Det arbeidet skal ikke vi delta i. Nå vil den videre saksgangen avgjøre hva som skjer. Vi har bare den makten som ligger i å være en kompetent rådgiver.

Frustrasjon i laksenæringen

– Dette føyer seg bare inn i rekken av negativ fokusering på fiskerinæringen, sier styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringen Knut Haagensen til Klassekampen om den nye anbefalingen fra Folkehelseinstituttet.

– Men kommer det nye krav, så må vi bare føye oss etter dem, slik vi føyer oss etter alle de andre kravene oppdrettsnæringen blir møtt med.

– Dere får en høy ekstrakostnad?

– Vi ligger allerede langt under de kravene EU setter til miljøgifter. Jeg kan derfor ikke skjønne at Folkehelseinstituttet kan komme med et særnorsk krav. Får vi en ekstrakostnad på 700 millioner, vil den britiske og irske laksenæringen få en konkurransefordel. Men blir de samme kravene innført i EU, så er det i og for seg greit, sier Haagensen.