Caracas
- Opp mot 100.000 mennesker er denne uka samlet på Verdens sosiale forum i Venezuelas hovedstad Caracas. I år avholdes forumet flere steder i verden. Det afrikanske forumet er allerede gått av stabelen i Malis hovedstad Bamako, mens det asiatiske vil samles i Karachi i Pakistan i mars. Det er spesielt interessant at den globaliseringskritiske bevegelsen i år samles i Venezuela, der Hugo Chávez' regjering åpent utfordrer den globale kapitalismens hegemoni. Chávez bekjemper analfabetismen, gjennomfører jordbruksreformer og forsøker å sikre seg nasjonal kontroll over oljeindustrien. I utenrikspolitikken fordømmer han USA og stiller seg kritisk til okkupasjonen av Irak.
- Verdens sosiale forum er, slik redaktøren av Le Monde diplomatique, Ignacio Ramonet, formulerer det, et kraftfullt, nyskapende og visjonært politisk prosjekt. Ambisjonen er å samle genuine representanter for alle klodens innbyggere, spesielt representanter for dem som rammes av globaliseringens katastrofale konsekvenser, med en erklært strategisk målsetning om å bekjempe den nyliberale globaliseringen. Ignacio Ramonet, som selv er en av intiativtakerne, er imidlertid selvskritisk, når han i siste nummer av Le Monde diplomatique skriver at den opprinnelige «formelen» virket uttømt da Verdens sosiale forum møttes i Porto Alegre i januar 2005. Da ga også et stort antall deltakere uttrykk for at forumet ikke lenger bare kunne være et møtested for diskusjoner som ikke førte til handling. Forumet sto i fare for å bli avpolitisert og «folklorisert». «Det kunne utvikle seg til en slags internasjonal messe for organisasjoner, en verdenssalong for 'sivilsamfunnet' der 'godt styresett' sto øverst på dagsorden – akkurat som i Davos, bare med
edlere hensikter», advarer Ramonet. - Denne diskusjonen er nå i full gang i det Verdens sosiale forum møter 'den bolivarianske revolusjonen' og president Hugo Chávez' radikale reformprogram denne uka. Eller som Ramonet skriver: «I Caracas vil deltakerne på Verdens sosiale forum (...) få bekreftet at globaliseringen ikke er skjebnebestemt. At det er mulig å tvinge den på retrett.»
