Utstrakt lobbyvirksomhet gir næringslivet dominerende innflytelse i forhandlingene om en global handelsavtale, på bekostning av de fattige landenes interesser. Virksomheten koster mange milliarder kroner i året, og den griper om seg.

Slik konkluderer solidaritetsorganisasjonen ActionAid International i en rapport som ble lagt fram på åpningsdagen til World Economic Forum i Davos i går.

Kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre blir blant de norske deltakerne under det årlige toppmøtet for finanseliten, politiske ledere, internasjonale organisasjoner, kultur- og idrettskjendiser i den sveitsiske alpebyen.

Tusenvis på toppen

Det er ventet nærmere 2400 deltakere fra 89 land til årets møte. Rundt halvparten av disse er toppledere fra et tusentall ledende selskaper fra alle økonomiske sektorer, og det er deres innflytelse som blir analysert i ActionAids rapport.

Næringslivets årlige utgifter til lobbyvirksomhet i Brussel blir beregnet til 6-8 milliarder kroner. Det er registrert rundt 15.000 lobbyister i Brussel, omtrent like mange som EU-kommisjonen har i sin samlede stab. 70 prosent av lobbyistene representerer forretningsinteresser, mens 10 prosent jobber for folkelige interesseorganisasjoner.

Og i USA er omfanget mye større. Bare den farmasøytiske industrien brukte ifølge rapporten rundt 7 milliarder dollar på lobbyvirksomhet i 2004. Rundt 17.000 lobbyister beleirer det politiske systemet i Washington, slik tv-serien «Presidenten» har vist mange eksempler på.

Det ble fra 1998 til 2004 brukt nærmere 100 milliarder kroner på å påvirke Kongressen og regjeringsapparatet. 9 av 10 av de eksterne rådgiverne for det amerikanske handelsdepartementet har bakgrunn fra næringslivets lobbygrupper eller giganter som Coca Cola, Burger King, McDonald’s og medisingiganten Pfizer.

Får særstilling

Dette er vel anvendte penger. ActionAid gir en rekke eksempler på at forretningsinteressene får en privilegert posisjon og betydelig innflytelse blant politiske beslutningstakere, ikke minst i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Næringslivet har i stor grad lagt premissene når EU presser på for å liberalisere tjenestesektoren i utviklingslandene.

Den sterke lobbygruppa European Services Forum har regelmessige møter med EUs ledende handelsbyråkrater, og full adgang til komiteen som utformer EUs handelspolitikk bak lukkede dører. ESF fikk fullt gjennomslag da EU utformet sine krav foran WTOs ministermøte i Hong Kong før jul.

– De multinasjonale selskapene bruker sin økonomiske makt til å presse på for handelsregler som vil svekke, og ikke styrke de fattige landene. EU og USA sier at denne WTO-runden skal bekjempe fattigdom. Men i stedet går de sammen med næringlivet for å sikre at den rike eliten får alle fordelene, sier Dominic Eagleton, som har skrevet rapporten for ActionAid.

Rapporten oppsummerer den internasjonale medisinindustriens langvarige aktivitet med bruk av patentrettigheter for å hindre fattige land i å importere billige kopimedisiner for å bekjempe hiv og aids.

Udemokratisk

I Davos skal Jonas Gahr Støre blant være med på et uformelt ministermøte om handelspolitikk der 25 land deltar, som del av forhandlingsprosessen i WTO. Dette er en arbeidsmetode ActionAid stempler som udemokratisk, fordi den ekskluderer det store flertallet av WTOs medlemsland.

– Viktige handelsforhandlinger må bare finne sted i offisielle WTO-møter. EU, USA og WTOs sekretariat må snarest ta tiltak for å bremse kapitalinteressenes innflytelse i WTO, konkluderer ActionAid.