Baluchistan er et av de områdene i Sør-Asia som kunne ha vært en egen stat som følge av delingen av India og Pakistan. Men som Kurdistan strekker Baluchistan seg over flere grenser, til Iran og Afghanistan, grenser som under Den kalde krigen var latente frontlinjer som etter Sovjets okkupasjon av Afghanistan.

Derfor er det høyspent hver gang lokale konflikter blusser opp. Den britiske Durand-linja mot Afghanistan var knapt synlig under kolonitida. I dag fortoner konflikten i Baluchistan seg som et skyggespill på verdenskartet, like flytende i fjellene som Baluchistan Liberation Army (BLA).

De militære reaksjonene fra president Pervez Musharraf etterlater ingen tvil om at for Pakistan er konflikten intet skyggebilde. Jagerfly, angrepshelikoptre og tungt artilleri er blitt satt inn mot BLA nå i januar. BLA har sin ryggdekking blant klanlederne i det potensielt gassrike området, som er av strategisk interesse også for nabolandene Iran og India – og dermed også USA.

Eksplosjonsfare

Konflikten slo ut i flammer 11. januar i fjor. Opprømte baluchere gikk til opprør over at pakistanske soldater hadde gruppevoldtatt en baluchisk lege på naturgassanlegget i Sui. BLA stormet anlegget og kuttet gassforsyningene til store deler av landet. Trefningene med regjeringshæren varte i fem dager og sendte trykkbølger ikke bare til Islamabad, men også til New Delhi.

India ønsker å legge en gassrørledning fra Iran gjennom Baluchistan, og ba Pakistan om å rydde opp i sikkerhetssituasjonen. Musharraf ser rørledningen som et bidrag i normaliseringen av forholdet til India og har presset på for å få avtalen i havn – tross kraftige innvendinger fra Washington.

I midten av desember slo konflikten ut i lys lue igjen. Hundrevis, de fleste sivile, har trolig blitt drept, og den gamle baluchiske lederen Sardar Sherbaz Khan Mazari sammenlikner overfor Daily Times situasjonen med slik den var før løsrivningskrigen i Øst-Pakistan som ble til Bangladesh i 1971.

Andre trekker en mer dyster sammenlikning, til 1975 da Pakistans statsminister Zulfikar Ali Bhutto knuste det baluchiske opprøret med rå militærmakt. Det er de blodsporene som Musharraf blir konfrontert med når han kommer til Oslo. Hans ordvalg er som ekko fra Bhutto.

– Jeg vil slå til så hardt at de ikke vil vite hva som traff dem, truet generalen etter å ha blitt beskutt med raketter under sitt besøk i Kohlu i Blauchistan i desember. Dagen etter ble helikopteret med generalinspektøren for grensestyrkene, generalmajor Shujaat Zamir Dar, beskutt.

BLA

BLA er til bry for generalstaben ved den gamle britiske garnisonen i Rawalpindi. Er den en rest av geriljahæren som ble opprettet med hjelp av KGB i partisjef Leonid Bresjnevs periode? Eller har den sprunget ut fra baluchere i den pakistanske hæren? Sympatien er forankret i alle de store klanene.

BLA tar ansvaret for en rekke aksjoner, men opptrer som en hær uten ansikt. Fra fjellene foretar den sabotasjeaksjoner mot gassanleggene, og i januar i fjor ble det rettet angrep mot havnbyen Gwadar, Pakistans framtidige olje- og gassterminal. Her er Kina inne med å bygge en dypvannshavn.

Opprøret var først en sak for Bugti-klanen, men flere klaner har sluttet seg til og står bak kravet om å få en langt større andel av inntektene fra gassproduksjonen og transitten fra rørledningen fra Iran. Det har fyrt opp under den gamle tanken fra opprøret i 1975 om et uavhengig Baluchistan, bygd på et løfte som britene etterlot seg i 1947.

– Militæret har intet lært av tragedien, skriver Sarmad Bashir i The Nation som en kommentar til krigen i Bangladesh i 1971. Da hadde Musharraf langet ut mot India i et intervju med CNN.

New Delhi finansierer og bevæpner BLA og setter fredsprosessen i fare, attakerte Musharraf, tilsynelatende overraskende med tanke på rørledningsprosjektet og kravet om sikkerhet, men langt mer forståelig på bakgrunn av at en tidligere sjef for en av Indias sikkerhetstjenester uttaler at et selvstendig Baluchistan fortsatt er tegnet inn på Indias «ikke ferdigstilt del av dagsordenen for delingen» i 1947, ifølge Information.

Baluchistan bør alliere seg med separatister i Sindh, sjiamuslimer i Gilgit i nord og kashmirerne i Azad Kashmir, det pakistansk-okkuperte delen av området, oppfordrer han.

Grenseland

Baluchistans økende geostrategiske betydning trekker til seg flere pakistanske militære som vil opprette tre nye baser i området. Pakistan har 75.000 mann i Waziristan og 35-40.000 mann i Baluchistan i USAs «krig mot terrorisme» langs grensa til Afghanistan.

Samtidig flytter det inn det jordhungrige punjabere fra sin folkerike provins. Det tenner motsetninger med lokalbefolkningen.

Andre legger ansvaret på opptrappingen på Musharrafs politikk med å underkue de etablerte partiene og i stedet føre en balansepolitikk overfor moderate islamister for å isolere de militante. Musharraf har dermed kommet på kant med de tradisjonalistiske lederne, sardar fra klanene Bugti, Marri og Mengal, og middelklassen i byen i Baluchistan som vil ha politisk og økonomisk rom, skriver den indiske avisa The Hindu.

– Spørsmålet er ikke om de BLA gjør rett eller ikke, men hvorfor hele befolkningen støtter dem, sier Nawab Akbar Bugti til pakistansk fjernsyn.