Michelle Bachelet blir den fjerde presidenten på rad fra sentrum-venstrekoalisjonen Concertación, som har sittet med makten i Chile siden Augusto Pinochets diktatur ble avviklet i 1990. Bachelet fikk 53,5 prosent av stemmene, og vant dermed med klar margin over den søkkrike og forretningsmannen Sebastian Piñera, som fikk 46,5 prosent. Koalisjonen Concertación består av kristeligdemokrater, sosialister og sosialdemokrater. Bachelet tilhører Sosialistpartiet.

Kvinnekortet

Bachelet har gjort et nummer ut av at hun er kvinne, og samler også støtte blant kvinner. I et land der halvparten av barna er født utenfor ekteskap og nesten tredjeparten av husholdningene ledes av enslige mødre føler mange at Bachelet kjenner deres virkelighet.

– Jeg er ikke veldig enig i Bachelets politikk, men jeg er glad hun vant valget. Slik tror jeg mange kvinner i Chile tenker, sier Deborah Salinas, som flyttet til Norge fra Chile for ti år siden. Salinas peker på at det bare er 15 kvinner blant de 120 medlemmene i Chiles nasjonalforsamling, og mener at valget av Bachelet er et viktig signal for å få kvinner til å delta mer i politikken.

– Hun er kvinne og alenemor, og har uttalt at hun er feminist og agnostiker. Hun var Chiles første kvinnelige helseminister og forsvarsminister. Hun er datter av en militær som ble drept under diktaturet. Mange mannlige politikere har prøvd å latterliggjøre henne, men hun er flink til å takle det. At hun blir valgt til president flytter kvinners rolle fra den private til den offentlige sfære. Det er bra, sier Salinas.

Bachelet har lovet å jobbe for økt støtte til barnepass, slik at kvinner kan delta i større grad i yrkeslivet.

– Hun har også sagt at hun skal arbeide for kvinners reproduktive rettigheter (rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel), men hun spesifiserer ikke abort, som er forbudt i Chile, sier Salinas.

Ingen venstrevind

Salinas har likevel ikke mye tro på at Bachelet vil ha mye handlefrihet for å oppnå bedre kår for kvinner.

– Hun har hatt mye støtte fra avtroppende president Ricardo Lagos, men er også svært avhengig av ham, og han er meget patriarkalsk. I tillegg jobber hun i en koalisjon, som hun må ta hensyn til. Den katolske kirken har stemplet henne som en fare for samfunnet, og noen av kristeligdemokratene i Concertación gikk også ut mot henne i valgkampen.

Bachelets seier er blitt framstilt som en konsolidering av den venstrevinden som blåser over Latin-Amerika, sist representert ved Evo Morales' seier i presidentvalget i Bolivia. Men politisk står Bachelet solid plantet på en moderat linje, og hun ventes å fortsette den pragmatiske kursen til forgjengeren Lagos, med stor velvile for økonomisk liberalisering og privatisering. Dette i klar kontrast til Hugo Chávez i Venezuela og Morales i Bolivia.

Bachelet har imidlertid sagt at hun respekterer og ønsker å samarbeide med både Morales og Chavez.

Stabilt og konservativt

Økonomisk står Chile for Latin-Amerikas mest stabile økonomi. Chile har lavere andel fattige enn nabolandene, men dog mellom en og to millioner fattige, og enorme skiller mellom fattige og rike. I valgkampen har Bachelet lovet å reformere pensjonssystemet og å utnytte de rekordhøye kobberprisene til å bedre utdanningssystemet og bekjempe fattigdom.

– I tillegg til kvinnene fikk vel også Bachelet oppslutning fra folk som absolutt ikke ville ha milliardæren Sebastian Piñera som president?

– Ja. Men også blant fattigfolket i Chile er det mange svært konservative. Pinochet hadde mye støtte også blant dem. Jeg tror Bachelet har fått støtte fordi hun er veldig folkelig og lite selvhøytidelig, sier Salinas.

Michelle Bachelet blir innsatt som president i Chile 11. mars.