«Det handler om grådighet etter makt»
Nivatiti Nandujja, Menneskerettighetshuset i Uganda
VERRE: Menneskerettighetsaktivistene Nivatiti Nandujja fra Human Rights House i Uganda (t.h.), Charles Onyango-Obbo, tidligere redaktør av Monitor i Uganda, Martin Oluoch fra Human Rights House i Kenya og Beatrice Kamau Executive Director, Social Reform C |
Valg og demokratidebatt har preget dagsorden i Øst-Afrika de siste månedene. I Kenya har var det folkeavstemning om nytt grunnlovsutkast i november med påfølgende regjeringskrise da folket stemte nei. I nabolandet Uganda har sittende president Yoweri Museveni fått stilt sin argeste motstander i valgkampen, Kizza Besigye, for retten anklaget for forræderi. I februar skal folk i Uganda velge ny president.
Klassekampen har snakket med fire menneskerettighetsaktivister fra Kenya og Uganda som beskriver to land med rødglødende debatt om demokrati, valg, spilleregler og presidentens makt. De fire innleder på et seminar om demokrati og bistand i Øst-Afrika i Oslo i morgen, arrangert av Human Rights House Foundation og Fellesrådet for Afrika.
Grådighet
– Uganda er i realiteten ikke et funksjonelt flerpartidemokrati, sier Nivatiti Nandujja fra Menneskerettighetshuset i Uganda.
I slutten av februar holdes det nasjonal- og presidentvalg i Uganda. Fem presidentkandidater utfordrer Museveni, men utfordreren med størst sjanse til å slå Museveni, Kizza Besigye, har blitt fengslet og siktet for forræderi og voldtekt. Besigye er nå løslatt mot kausjon mens han forsvarer seg i retten. I forrige uke ble det klart at politiet hadde siktet Besigye for voldtekt etter ordre fra Museveni, og at voldtektsofferet i lengre tid hadde bodd i presidentens boliger. Sentrale vitner har dessuten mottatt økonomisk støtte.
– Selv om dette er en straffesak, er den sterkt påvirket av politiske faktorer, sier Nandujja.
– Det handler om grådighet etter makt.
Opposisjon i fengsel
Parlamentet vedtok i fjor en lovendring som fjernet bestemmelsen om at presidenten bare kan sitte i to perioder, slik at president Museveni har mulighet til å stille til valg for en tredje periode. Museveni kom til makten i 1986 som leder for en frigjøringshær. Han er lite villig til å gi slipp på makta.
– Du kan ikke komme her og fortelle en frigjøringskjemper at han skal forsvinne på samme måte som du jager en hønsetjuv fra hagen din, uttalte Museveni på et valgkampstevne i forrige uke, ifølge en ugandiske opposisjonsavisa the Monitor.
– Presidentvalget kommer til å bli dødt løp, spår Charles Onyango-Obbo, tidligere redaktør for the Monitor.
I to meningsmålinger som ble offentliggjort i forrige uke, seiret Museveni med knapp margin i den ene, i den andre seiret Besigye med knapp margin.
– Man må huske at i valget i 2001 vant Museveni ved hjelp av høyesterett. Dommerne var enige om at valget hadde vært preget av fusk, men var uenige om hvorvidt Museveni burde vinne. En knapp majoritet blant dommerne ga Museveni seieren.
Ifølge Onyango-Obbo ble det avgitt to millioner ugyldige stemmer i 2001, og han frykter det samme vil gjenta seg nå.
Kenya i politisk krise
– Det var en folkelig kampanje for en ny grunnlov i Kenya. Men i det utkastet som regjeringen la ut til folkeavstemning mente mange at presidentens og regjeringens makt ville bli styrket, mens folket ville miste makt, sier Beatrice Kamau, leder for Social Reform Centre i Kenya.
Folkeavstemningen satte preg på Kenya i hele høst fram mot avstemningen 21. november. Avstemningen endte med at nei-siden vant, mens ja-siden tapte. Koalisjonsregjeringen som vant valget i 2002 sto splittet i grunnlovsavstemningen. President Kibaki støttet ja-siden, men valgte å kaste hele koalisjonsregjeringen etter valget. I den nye regjeringen han satte ned valgte et stort antall nye ministre å ikke ta sine plasser. En ny og lojal regjering er nå på plass, mens den tidligere koalisjonspartneren Liberal Democratic Party (LDP) ledet av Raila Odinga nå står på utsiden og krever nyvalg.
– Folkeavstemningen dreide seg etterhvert ikke lenger om grunnlovsutkastet men ble en politisk konkurranse etter politiske og etniske skillelinjer, sier Martin Oluoch, fra Human Rights House i Kenya.
– Koalisjonsregjeringen inngikk en intern avtale da den kom til makten i 2002, men den ene regjeringspartneren mente president Kibaki brøt avtalen og ikke ga dem deres rettmessige ministerposter.
Kamp om få ressurser
Charles Onyango-Obbo, tidligere redaktør for den ugandiske opposisjonsavisa the Monitor, mener man må løfte blikket og se det store bildet for å forstå demokratidebatten i Øst-Afrika.
– Afrika er det eneste kontinentet som stadig blir fattigere. Den største kilden til velstand finnes i staten. Dette handler derfor om fattigdomskrisen som rammer kontinentet. Den politiske debatten ender med en diskusjon om hvilken elite som skal fordele midlene.
Han peker på at Uganda ble bygd opp omtrent fra grunnen etter Musevenis maktovertakelse i 1986. Sågodt som alt næringsliv har blitt bygd opp i og rundt Musevenis regjering. Det finnes svært få og svake stemmer utenfor dette interessefeltet. Dette er forklaringen på hvordan Museveni opprettholder en så sterk støtte etter snart 20 år ved makta.
Til tross for den opphetede politiske situasjonen i de to nabolandene er det viktige forskjeller. I Kenya er ifølge Onyango-Obbo fungerende demokrati. President Kibaki har ingen absolutt støtte i noen del av befolkningen eller i militæret. I Uganda er situasjonen annerledes. Musevenis parti, Movement, kom til makten gjennom militær seier, noe som fortsatt preger landet.
Det sivile opprøret i Kenya førte til avsetting av daværende president Arap Moi i 2002 og brakte Mwai Kibaki til regjeringskontorene.
Demokratiet fikk bedre kår i Kenya etter avsettelsen av Arap Moi.
– I Kenya har vi nå lite valgfusk og god rapportering av valg, både i 2002 valget og i folkeavstemningen, sier Beatrice Kamau. Hun takker uavhengige medier og mobiltelefoner for forbedringen.
Nå er det Ugandas Museveni som får et sivilt opprør rettet mot seg.
Redsel og vold
Menneskerettighetsaktivistene mener situasjonen for vanlige folk i begge land har blitt verre, noe som delvis henger sammen med den politiske situasjonen.
– Det er mange brudd på menneskerettighetene, sier Nivatiti Nandujja fra Uganda.
– Særlig ser vi arrestasjoner, bruk av vold mot fredelige demonstrasjoner og ødeleggelse av eiendom. Mange er redde, og holder seg mye hjemme.
Kenya er nå preget av en omfattende sultkatastrofe, noe Martin Oluoch mener skyldes det politiske kaoset.
– Mens man i deler av landet dør av sult, sliter andre deler av landet med mat de ikke får solgt. Vi ser også en sterk økning av kriminell vold og at politiet svarer med vold og utenomrettslige henrettelser.
– Man må heller ikke glemme de sosiale og økonomiske rettighetene, sier Oluoch. 64 prosent av Kenyas befolkning blir nå regnet som fattige.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.