Terrorlover

Torsdag 29. desember, 2005
- Det franske parlamentet vedtok forrige uke en ny terrorlov. Loven medfører blant annet økt bruk av overvåking på togstasjoner, i moskeer, kirker, fabrikker og butikker. Internettkafeer vil bli nødt til å holde oversikt over kunder i opp til ett år. Politiet får økt myndighet til gjennomføring av identitetskontroll på tog som krysser grensene til landet og større adgang til hittil hemmeligholdt informasjon om kunder hos jernbane-, fly- og fergeselskaper. Tiden terrormistenkte kan bli holdt tilbake før de blir stilt for en dommer utvides og lokale myndigheter får mulighet til å forby enkelte personer adgang på idrettsarenaer.
- Den franske loven er inspirert av lignende lover fra andre land. Ikke minst av den loven som ble vedtatt i Storbritannia etter sommerens bombeangrep i London, en lov som har fått Amnesty Internationals generalsekretær Irene Kahn til å advare mot «å rive i filler rettigheter som kan dateres tilbake til Magna Carta». I Frankrike har den nye loven blitt møtt av anklager om at den vil gi myndighetene for mye makt til å invadere folks privatliv, samtidig som den bidrar til å kriminalisere grupper av innvandrere og minoriteter. Dette er berettigede anklager. Siden terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vi sett hvordan land etter land har legitimert brudd på grunnleggende rettigheter gjennom slike lover.
- Samtidig som Frankrike fikk sin nye lov, lanserte 30 sentrale personer på svensk venstreside et opprop «til alle som vil være med og forsvare grunnleggende demokratiske prinsipper». Blant initiativtakerne er skribenten Jan Myrdal og EU-parlamentarikeren Eva Britt Svensson. I oppropet peker de på hvordan antiterrorlovgivning rammer personer og grupper som støtter legale motstandskamper mot for eksempel utenlandske okkupasjonsstyrker. Gjennom oppropet som ble lansert før jul oppfordres nå svenskene til å bidra til en kollektiv innsamling av økonomisk støtte til «noen av de demokratiske og sekulære frigjøringsbevegelser» som er ført opp på EUs terrorliste. Slik utfordres en lovgivning som ikke bare rammer terroren, men også frigjøringskamp. Det er et viktig initiativ.










