Nekter å gi seg
Lørdag 31. desember, 2005
FAKTA
* Klassekampen har opprettet en ny kulturpris som har fått navnet Neshornet. Selve prisen er et neshorn utført i steingods av keramikeren Finn Hald. Prisen gis til forfattere og kulturfolk som gjennom sitt virke har bidratt på en særskilt måte til å løfte fram viktige politiske, samfunnsmessige og menneskelige problemstillinger. Juryen for Klassekampens neshornpris består av kulturredaktør Marte Eielsen, debatt- og kronikkredaktør Håkon Kolmannskog og ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen.
Vinnerne av Klassekampens neshornpris for 2005 er fofatteren Karin Sveen og forfatter og samfunnsforsker Ottar Brox.
Karin Sveen (f. 1949) har et langt skjønnlitterært forfatterskap bak seg. Hun har også gitt ut essaysamlingene «Den kultiverte lidelse» (1997) og «Klassereise» (2000). I år er hun aktuell med essaysamlingen «Frokost med fremmede» (Oktober) om tilhørighet. Karin Sveen gjorde begrepet klassereise kjent gjennom essaysamlingen fra 2000, og har deltatt aktivt i årets debatt i forbindelse med Ronny Ambjørnsens «Fornavnet mitt er Ronny» og Lars Ove Seljestads roman «Blind».
Ottar Brox (f. 1932) har vært en profilert samfunnsdebattant siden 1960-tallet. Tidligere stortingsrepresentant for SV, samfunnsforsker og æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han har utgitt en rekke debattbøker, blant annet «Hva skjer i Nord-Norge» (1966), «Ta vare på Norge (1988), «Jeg er ikke rasist, men...» (1991), «Dit vi ikke vil» (1995) og «Vår kollektive dårskap» (2003). Årets bok «Arbeidskraftimport. Velferdstatens redning – eller undergang» (Pax) har ført til stor debatt.
LES MER
Det var en rørt Ottar Brox som mottok Klassekampens kulturpris «Neshornet» onsdag før jul.
– Jeg har aldri fått noen pris før. Dette var hyggelig, sa Brox. For:
– Jeg har drevet med kontroversielle ting bestandig, og er ikke vant til å få den slags anerkjennelse. Jeg er også glad for at Klassekampen vedlikeholder mulighetene for et virkelig åpent ordskifte, og gir plass for meninger som ikke er så lett å plassere i partimønsteret.
Tjukkhudet
– Vi gir prisen fordi du har utvist intellektuelt mot. Men du er jo godt over pensjonsalderen og kunne bare satt deg ned. Hva er det som driver deg?
– Jeg har jo vært opptatt av hva maktforholdene på arbeidsmarkedet i veldig mange år. Det begynte med bygdespørsmålene. I heimbygda mi, for eksempel, økte antallet sjarker fra 3–4 før krigen til 40–50 på 50-tallet. Sammenliknet med andre land slapp mange bygdefolk i Norge å stå i kø i arbeidskø i de større byene og hindre framgangen for arbeiderklassen. De som holder den dårligst betalte arbeiderklassen i byene nede i dag, er arbeidere fra den fattige verden.
Og det er en internasjonal trend, mener Brox:
– Allerede på 70-tallet sa sosiologen Teodor Shanin at «Europe is running out of peasants», altså at industrilandene ikke lenger hadde fattigbønder nok. Vi er inne i en ny og interessant fase i utviklingen av den kapitalistiske verden.
Etter at boka «Arbeidskraftimport – velferdsstatens redning – eller undergang?» kom i år, har det blåst rundt nordlendingen, men han har stått han av.
– Har det vært vanskelig?
– Det er ikke vanskelig når man får saklige motinnlegg som fra Espen Søbye, men jeg vantrives noe jævlig når folk polemiserer mot sine egne forvrengninger av ting jeg har skrevet. Men jeg er blitt ganske tjukkhudet, sier Brox.
Flere grynt
– Har du blitt tatt til inntekt for standpunkter du ikke står inne for, mener du?
– Ikke så mye denne gangen. Tidligere har jeg fått et Frp-stempel hengt på meg, men det er jo lett å vise at den aller verste innvandringspolitikken står nettopp Fremskrittspartiet for; de ønsker arbeidsinnvandring til Norge uten at de skal få de samme rettighetene som norske arbeidstakere har.
– Du har beveget deg inn i et minefelt?
– Ja, det er et minefelt, men det som virkelig er interessant er at når du skal framstille et spørsmål, kan du risikere å motiveres av hva slags framstilling som gir deg et best mulig image. Selvframstillingen påvirker saksframstillingen.
Noe som har kommet sterkt til uttrykk i debatten etter boka, mener Brox.
– Denne mekanismen påvirker virkelighetsoppfatningen og meningsdanningen til folk. Et annet eksempel er den forrige regjeringen som ga et inntrykk av at fattigdom skyldtes individuelle årsaker som rusproblemer og psykiske problemer. Men nå skal jeg ikke drive og gjengi hele min sosiologi.
– Hva kan vi vente oss fra deg i 2006?
– Flere grynt fra hornet på veggen.
