Over førti svensker aksjonerer nå mot EUs terrorliste, som de mener sidestiller frigjøringskamp med terrorisme og vanskeliggjør solidaritetsarbeid.

Aksjonen er et svar på en appell fra den danske foreningen OPRØR, som i sommer fikk nettstedet sitt stengt fordi de samlet inn penger til den Palestinas frigjøring (PFLP) og Colombias revolusjonære styrker (Farc) via nettsidene sine.

Som en reaksjon tok de initiativet til en underskriftskampanje mot EUs forsøk på kriminalisere solidaritetsarbeid, og en åpen innsamlingsaksjon for den palestinske og den colombianske motstandsbevegelsen, som begge står på EUs terrorliste. Målet er å samle inn 100 underskrifter og 1000 euro i landene hvor EUs terrorliste gjelder.

Før jul tok en rekke personer i Sverige, deriblant ansvarlig utgiver av Folket i Bild, Eva Myrdal imot utfordringen. Nå har det svenske «demokratiuppropet» samlet underskriftene til et førtitalls svensker som har gitt 100 kroner hver til PFLP og Farc.

Rettsstat til side

– EUs ideer om hvem som er terrorister og ikke, setter alt man forbinder med en rettsstat og demokrati til side, sier Eva Myrdal til Klassekampen.

Hun forteller at EUs terrorliste første gang ble laget etter modell fra USA etter 11. september i 2001, og at den siden er blitt oppdatert flere ganger. Likevel har det vært merkelig stille rundt de prinsipielle spørsmålene en slik liste reiser, synes den svenske aktivisten.

– Vår justisminister Thomas Bodström selger inn EUs terrorlover ved å peke på bekjempelsen av organisert kriminalitet. Men selv om innvandrere er blitt utsatt for aksjoner fra kriminelle Bandidos-gjenger, skal ikke jeg akseptere at min mobiltelefon kan avlyttes. Alle er enige i at organisert kriminalitet må bekjempes, men vi kan ikke akseptere at en diskusjon om rettsstatens borgerlige rettigheter gjemmes bort i en argumentasjon om organisert kriminalitet, sier Myrdal.

Det er nettopp en slik prinsipiell diskusjon om rettsstaten og demokratiske rettigheter Demokratiupproppet vil sette i gang. Å gi penger til en organisasjon som er oppført på EUs terrorliste kan straffes med fengsel. Likevel tror Eva Myrdal at en reaksjon vil vente på seg, fordi det antakeligvis vil skape for mye oppmerksomhet.

– Vi tror det kommer til å dysses ned. Eventuelt vil de bruke det mot oss som enkeltpersoner ved en senere anledning, sier Myrdal.

Stor forskjell

– Hvorfor blir det feil når EU kaller disse organisasjonene terrororganisasjoner? Er de ikke det?

– Jeg er imot at man sprenger bomber eller tar gisler og så videre, men det er allerede forbudt. Grunnen til at De forente staters ledelse bygger ut definisjonen terrorisme er at disse organisasjonene truer selve systemet. Når EU henger seg på, er det fordi de ganske enkelt vil være et ledd i forsvaret av den amerikanske utenrikspolitikken, sier Myrdal.

Hun mener det er stor forskjell på bevegelser som Farc og PFLP og for eksempel 70-tallets terroristorganisasjon Bader-Meinhof.

– PFLP og Farc bor, lever og arbeider i land hvor de jobber politisk og militært mot et bestemt mål. Deres virksomhet er rettet mot en gitt fiende. De har også en omfattende sosial virksomhet.

I motsetning til Sverige er ikke Norge medlem av EU.

– Det ville vært utrolig interessant å få en avklaring fra den norske regjeringen om hvordan de stiller seg til EUs terrorliste, særlig i lys av den internasjonale selvbestemmelsen Norge feiret i 2005, reflekterer Eva Myrdal.

Tidligere utenriksminister Jan Petersen har i Stortinget bekreftet at Norge slutter seg til EUs terrorliste. I gårsdagens Klassekampen tar SVs forsvarspolitiker Bjørn Jacobsen til ordet for at den nye regjeringen må gjøre en selvstendig vurdering av motstandsbevegelsene som står oppført på lista.

– Jeg tar det som en selvfølge at Norge ikke følger EU eller USAs terrorliste, og at disse listene ikke får innvirkning på norsk solidaritetsarbeid eller utenrikspolitikk, sier Jacobsen til Klassekampen.

I forrige stortingsperiode tok han initiativ til å få fjernet noen av organisasjonene på lista, blant annet National Democratic Front på Filippinene. Han har også stilt spørsmål i Stortingets spørretime om Folkets Mojahedin i Iran er på en eventuell norsk liste, noe Petersen kunne bekrefte.

I USA har 150 medlemmer av kongressen bedt om at den iranske motstandsorganisasjonen blir tatt bort fra den amerikanske lista over utenlandske terroristorganisasjoner. Det lyktes ikke Klassekampen å få et svar fra Utenriksdepartementet i går om Norge fortsatt slutter seg til EUs terrorliste