Tindrende barneøyne. Silkemyk hud. Jublende barnelatter. Et par myke armer om halsen din. Framtida på fanget. Slekters gang. Et par ekstra hender til dagens tusen gjøremål. Noen til å ta vare på deg når du bli gammel. Eller rett og slett at det ikke var mulig å unngå.

Det er mange grunner til å skaffe seg barn. Og det gjør vi, verden rundt, hele tiden, hver eneste dag. 130 millioner barn blir født hvert år.

Å få barn er det største av alt for svært mange, kvinner som menn. «… den bedste beskyttelse for liv ligger i den kjendsgjerning at kvinden elsker barn og gjerne vil ha barn», skrev Katti Anker Møller i 1915.

Samtidig ynker planeten vår seg under menneskeslektens stadig økende behov. Kloke hoder diskuterer hvor mange flere av oss jorda tåler og hvor mange vi ligger an til å bli. I noen land frykter man at det ikke skal fødes mange nok til å ta vare på oss andre når vi blir gamle. Andre steder er frykten at det skal bli for mange munner å mette.

Men trenden er tydelig: Tilgang til prevensjonsmidler og abort, gjerne kombinert med synkende barnedødelighet, fører til at folk får færre barn.

Fattigdom

At man skal ta vare på dem som er født, er de fleste enige om. Men årlig dør fire millioner barn bare i løpet av de første fire leveukene. De fleste i fattige land.

FNs tusenårsmål, vedtatt i år 2000, har mål om å halvere ekstrem fattigdom innen 2015. Om det er politisk vilje til å nå målet, er et åpent spørsmål.

FNs tusenårsmål handler blant annet om å styrke kvinners stilling, redusere barnedødeligheten og forbedre helsen til gravide kvinner. FNs befolkningsfond (UNFPA) oppsummerer at et nøkkelpunkt er sikker prevensjon og færre usikre aborter. I lys av dette er USA og Vatikanets korstog mot abort og prevensjon dødbringende for verdens kvinner og barn.

Den amerikanske organisasjonen International Planned Parenthood Foundation har stilt det betimelige spørsmålet: «Hvorfor er der ikke et tusenårsmål om kvinners reproduktive rettigheter?» – og svarer selv at her har de konservative kreftene fått rå.

Halvert fra 1960

Likevel har bruken av prevensjonsmidler økt jevnt og trutt siden effektive prevensjonsmetoder ble allment tilgjengelig på 1960-tallet. Ifølge FN bruker nå 54 prosent av verdens befolkning prevensjon, 61 prosent hvis man regner med tradisjonelle metoder.

Og selv om tilgang til prevensjon og abort varierer sterkt, så er trenden med færre barn per kvinne internasjonal. Gjennomsnittlig antall barnefødsler per kvinne har sunket fra over seks til under tre siden 1960. Likevel fortsetter folketallet å øke. FN hadde satt 19. desember i år som den offisielle dagen da verdens folketall ble anslått å passere 6,5 milliarder.

Det er store regionale forskjeller: Mens kvinner i Niger i snitt føder åtte barn i løpet av sin fertile alder, er tilsvarende tall for kvinner i Den tsjekkiske republikk bare 1,17. Gjennomsnittet i EU er nede på 1,5 barn per kvinne, mens Norge ligger på 1,75.

Demografen Gilles Pison sier til den franske avisa Liberation at trenden med synkende fødselstall også gjelder for land der islam er dominerende, som Pakistan, Bangladesh og Iran.

– Katolisismen er den eneste religionen som har problemer med moderne prevensjonsmetoder, sier Pison.

Men også i katolskdominerte land øker bruken av prevensjon. Colombia, der 90 prosent er romerskkatolske, er ett eksempel. Mens kvinnene der i gjennomsnitt fikk sju barn i 1960-årene, er tallet i år nede i 2,5. Og mens bare en av fem kvinner brukte prevensjon i 1969, bruker nå 68 prosent prevensjon eller sterilisering, ifølge Liberation. Tross totalforbud mot abort anslår myndighetene at det utføres 400.000 aborter i landet årlig, og at 23 prosent av kvinnene i fertil alder har gjennomgått abort.

Flest i Asia

Av hundre barn som blir født inn i denne verden fødes 57 i Asia, 26 i Afrika, ni i Latin-Amerika, fem i Europa, tre i Nord-Amerika og en i Oseania, ifølge tall fra FN, gjengitt i Liberation.

Kinas strenge barnebegrensingspolitikk i kombinasjon med tradisjonelle ønsker om å få en sønn fører til at folk går til groteske ytterligheter. Drap på jentebabyer og selektive aborter etter kjønnstest har i flere områder gitt en dramatisk forskyvning av forholdet mellom fødte gutter og jenter. Mens snittet på verdensbasis ligger på 51 gutter og 49 jenter per 100 fødte, er guttedominansen i enkelte områder i India og Kina langt høyere.

I Hainan-provinsen i Kina ble det ifølge FNs befolkningsfond født 135 gutter per 100 jenter i 2000. Også i India er dette en trend, og mannsoverskuddet begynner i enkelte områder å bli et stort sosialt problem.

Mens India og Kina strever med jenteunderskudd og alt for mange fødsler, bekymrer japanerne seg over lave fødselstall. I går kunne Aftenposten melde at antall japanere synker for første gang siden andre verdenskrig. Japanske kvinner føder i gjennomsnitt 1.2888 barn, ned fra 1,2905 i 2003. Det trengs et snitt på 2,1 for å hindre nedgang i befolkningen. For å få til dette diskuterer japanerne nå hvordan de skal gjøre det lettere for kvinner å kombinere jobb og barnefødsler, og viktigheten av at fedre tar større ansvar for barna.