Rettslig makt

Onsdag 28. desember, 2005
- Makt- og demokratiutredningen konkluderte med at folkestyret var i forvitring. En av årsakene lå i den økende rettsliggjøringen av sosiale og politiske spørsmål, der makt flyttes fra folkevalgte organer til domstolene. Det er en konklusjon vi deler. Likevel er det grunn til å understreke at domstolenes makt over lovgivningsprosessen ikke er like sterk i Norge som i mange andre land.
- I sin årstale for 2005 hevdet Advokatforeningens leder Anders Ryssdal at Stortinget fremdeles har god kontroll over rettsutviklingen i Norge. Riktignok tiltok Høyesterett seg allerede for over 100 år siden retten til å prøve grunnlovsmessigheten av forvaltningsvedtak og lover, men det norske systemet er likevel helt forskjellig fra for eksempel det amerikanske. Dersom amerikansk høyesterett setter til side en delstatslovgivning, er i praksis det siste ordet sagt. I Norge har framveksten av parlamentarismen skapt en annen virkelighet. Hvis Høyesterett tolker Grunnloven eller andre lover på en måte som de øvrige statsmaktene ikke liker, kan loven – også Grunnloven – rett og slett endres. Dermed nulles Høyesteretts innflytelse på rettstilstanden ut.
- Anders Ryssdal mener likevel det er rom for forbedringer. En første svakhet er at Stortingets befatning med en rettsregel normalt opphører etter at den er vedtatt. Advokatforeningens leder mener for eksempel at Stortinget, når det vedtar nye lover, i større grad bør vurdere å innføre insentiver, slik at lovene også blir etterlevd i praksis. Og hvis en lov for eksempel skal tilgodese svake grupper, bør man samtidig vurdere om ikke disse gruppene samtidig skal tilføres ressurser. Gjennom åpne høringer kan Stortinget også foreta vurderinger av hvordan lover virker, med tanke på eventuelle endringer. Vi er enig med Anders Ryssdal når han hevder at Stortingets ansvar for den overordnede samfunnsutviklingen må understrekes og ikke nedtones når styringen skjer i rettslige former. Likevel finnes det et uløst problem, og det gjelder tolkningen av EØS-avtalen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Her står Høyesterett foran svært store utfordringer i årene som kommer.










