Perus tidligere president Alberto Fujimori kom til Chile fra sitt selvpålagte eksil i Japan i trygg forvissning om at han ikke vil bli utlevert til Peru og like sikker på mellomlandingen i Chile ville bli starten på hans politiske hjemkomst til Peru før valget i april. I stedet ble han arrestert, og Human Rights Watch har nå sammenstilt anklagene mot Fujimori. Organisasjonen mener bevisene er mer enn gode nok til at myndighetene i Santiago kan sende eks-presidenten nordover på Limas begjæring.

HRW-rapporten er den første samlingen av hovedbevisene mot Fujimori gjennom hans ti år ved makten. Fujimori sto fram på den politiske scenen som en ukjent agronom med Cambio 1990, en broket forsamling uten politisk program utover å være mot alle de etablerte partiene gjennom et krisespekket 80-tallet. Han ble presset ut av presidentpalasset og landet som følge av avsløringene av valgfusk og overgrep i 2000.

21 tiltalepunkter

Korrupsjonen er det få i Peru som betviler, men mange har fornektet at Fujimori kan knyttes til statsautoriserte likvidasjoner og politisk kriminalitet på høyt nivå utover det å være en kamp mot geriljabevegelsene Sendero Luminoso (Lysende sti) og Movimiento Revolucionario Túpac Amarú (MRTA).

Fujimori har selv vært av samme mening og overbevist om at han ikke ville bli utlevert. Det er årsaken til at han plutselig dro fra Japan til Chile etter fem år i hans opprinnelige hjemland. Tokyo har i alle år avslått Limas begjæring om utlevering og vist til at Fujimori har dobbelt statsborgerskap.

Nå har peruanske myndigheter fram til 6. januar med å grunngi sin begjæring om utlevering overfor den avtroppende regjeringen i Santiago. HRW-rapporten vil utvilsomt gi internasjonal tyngde til kravet som bygger på 21 tiltalepunkter.

Autogolpe

De to alvorligste tiltalene er at Fujimori sanksjonerte drapet på 15 personer i et fattig strøk i Lima i 1991 og kidnappingen og likvideringen av ni radikale studenter og en maoistisk professor ved La Cantuta-universitetet i hovedstaden året etter.

De andre tiltalepunktene lenker Fujimori til forbrytelsene til hans etterretningssjef, den famøse Vladimiro Montesinos, som var presidentens operatør overfor etterretningen, hæren og dens dødsskvadroner etter Fujimoris autogolpe (selvkupp) 5. april 1992.

Hæren ble med på det konstitusjonelle kuppet mot å få frie hender i kampen mot Sendero Luminoso og MRTA, inkludert straffefrihet samt «juridisk beskyttelse» fra Montesinos for den lukrative narkovirksomheten.

At Montesinos ikke opererte bak ryggen på Fujimori, blir stadfestet i en vitneerklæring fra Matilde Pinchi Pinchi, etterretningssjefens tidligere assistent. Hun er i dag en av regjeringene nøkkelvitner.

Drapene er stadfestet av Martín Riveras, leder for dødsskvadronen som utførte udådene. Rivas hevdet allerede i 2003 at Fujimori ga samtykke til dødsskvadronens operasjoner og metoder. Han har siden gått tilbake på uttalelsen.

Kjøp og salg

HRW-rapporten knytter videre Fujimori til tappingen av offentlige midler til etterretningen, et sted mellom 43 og 59 millioner dollar til egne konti. Til gjengjeld fikk Montesinos 15 millioner dollar i «kompensasjon for utførte tjenester», vitner Carlos Boloña, Fujimoris finansminister, og Luis Muente, en høyere tjenestemann i forsvarsdepartementet.

Statsmidler ble dessuten brukt til å betale opposisjonspolitikere for enten å slutte seg til Cambio 90 i nasjonalforsamlingen eller stemme for endringene i grunnloven som åpnet for at Fujimori kunne stille til en tredje periode, et valg han vant til lettantennelig misnøye.

Cambio 90 økte dermed andelen fra 43 til 58 prosent og kunne fikse på grunnloven. Misnøyen fikk fullt utløp da videoavsløringene av hvordan Montesinos kjøpte tre opposisjonspolitikere ble vist på en uredd lokal fjernsynsstasjon. Det banet vei for Fujimoris utfordrer ved siste valg, Alejandro Toledo, som siden vant valget som ble holdt etter at Fujimori hadde «abdisert» til Japan.

Kongressen og forfatningsdomstolen har forbudt Fujimori å stille til valg, men en valgfront av Fujimori-tilhengere planlegger å reise hans kandidatur 9. januar. Innen da kan han ha blitt utlevert og befinne seg bak lås og slå.