Viet til strid
- Georg Johannesen (1931-2005) er død. En portalfigur i norsk radikalisme er dermed borte. I sin ramsalte retorikk slo han an en tone hos en hel generasjon radikale ungdommer på 1960-tallet. Johannesen var en arbeidergutt fra det kommunistiske Bergen og foraktet alle med bindestreksnavn. Han inngikk i den rotnorske radikale tradisjonen fra Torolv Solheim og tidsskriftet «Fossegrimen» og hadde svært lite til overs for «Oslo-radikalismen» og «Amtmannens sønner». Hans forhold til datidas Sosialistisk Folkeparti var derfor delt, nettopp fordi det hadde røtter i motdagismen. Da maoistene kom på banen gjennom partiets ungdomsorganisasjon, så han det derfor opprinnelig som en form for arbeideropprør mot den dannede venstreradikale eliten. Det skulle komme til å endre seg.
- Ved bruddet i SF i 1969 vendte han seg mot maoistene. Hvis de unge krevde persondyrkelse, burde de i stedet dyrke Johan Nygaardsvold, mente han. Ifølge Oddmund Søilen, som har skrevet klokt om dette, siterte Johannesen ofte SF-eren Per Aavatsmark, som mente at det i vår politiske andedam var viktig å lære seg forskjellen «mellom det å plaske og det å svømme». Til sine unge beundrere gjentok Johannesen ofte at han ikke ønsket seg medlemskap i himlenes sosialistparti, «der man kun er forpliktet overfor det gode». I stedet for å rette blikket mot himmelen, burde unge norske radikalere «sette seg ned og lære hvordan man styrer Norge».
- Forholdet til ml-bevegelsen skulle komme til å bli svært bittert, noe som også førte til at Georg Johannesen gjennom mange år hadde et anstrengt forhold til avisa Klassekampen. Men for oss har han alltid vært der, som en utfordring og en påminnelse om svakheter i den norske radikalismen, som gjør at sårene fra 1970-tallet fremdeles hjemsøker oss den dag i dag. Når vi i løpet av de siste årene har fått et godt forhold til både Kjartan Fløgstad og Dag Østerberg, var det egentlig bare Georg Johannesen igjen. Da han rett før sin død stilte opp på godt besøkt og underholdende debattmøte i regi av Klassekampen, tok vi det som et viktig tegn på forsoning. Vi lyser fred over Georg Johannesens minne – en stridens mann.
