2005 slår alle rekorder for landets aksjeeiere. Ikke bare har aksjekursene steget med over 38 prosent. Over 200 milliarder kroner i aksjeutbytte er fordelt.

Tallene for i fjor viser at norske husholdninger fikk overført 60 milliarder kroner i utbytte og i år blir det garantert mer. 60 milliarder er nesten like mye som Trygdeetaten betalte ut samlet i uførepensjon og sykepenger.

Klassekampen har sett litt på hvem som mottar aksjeutbytter i Norge. Og det viser seg at de rikeste håver inn.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at de fem prosent rikeste i 2003 mottok hele 94 prosent av alt aksjeutbytte til norske husholdninger. De 75 prosent av befolkningen med lavest bruttoinntekt måtte til sammenligning dele på to prosent av aksjeutbyttene.

Fem prosent

Pyramideselskapet T5PC bygde sin forretningsidé på å love medlemmene innpass blant de fem prosent rikeste i samfunnet – The 5 percent community. Det ble med drømmen for selskapet falt sammen som et korthus.

De som faktisk er blant de rikeste i Norge klarer seg imidlertid bra.

Aftenposten omtalte i oktober en undersøkelse av formuesforskjellene i Norge og kom til interessante funn: I 2003 satt den rikeste tidelen på 17 ganger så stor formue som den fattigste tidelen. Bare ett år seinere var dette økt til 20 ganger så mye, ifølge Lindorff Decision.

– I gode tider er det de best bemidlede som er i best posisjon til å øke sine verdier ytterligere, uttalte direktør Tore Andersen i Lindorff til Aftenposten.

Og hva er årsaken til den økende forskjellen? I hovedsak økte aksjeutbytter, ifølge analyseselskapet.

Lindorff anslo at den rikeste tidelen totalt kontrollerer mellom 60 og 70 prosent av den totale formuen på private hender.

Lavere skatt

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer tall som til fulle viser tilstanden i «forskjells-Norge».

Mens folk flest har fått økt skatteprosent på sin totale inntekt fra 1993 til 2001, gjelder dette ikke de aller rikeste.

SSB skriver som følger: «Når mottatt aksjeutbytte er skattefritt for mottaker, og aksjeutbytte har økt i perioden, gjør dette at de 'rikeste' har fått lavere skatteandel.»

Klassekampen skrev i går at totale aksjeutbytter i Norge har økt fra 24 milliarder kroner i 1995 til godt over 200 milliarder kroner i 2005. En del av den kraftige økningen i 2004 og 2005 skyldes at mange frykter utbytteskatten som blir innført neste år. Derfor har en rekke selskaper blitt tappet for penger de siste åra. En del av disse midlene har blitt lånt tilbake til selskapet av aksjonærene eller blitt brukt til å kjøpe nye aksjer i de samme selskapene.

Den minst bemidlede har på sin side fått økt skatteprosent fra 1993 til 2001 fordi de stort sett bare har vanlig lønnsinntekt og ikke kapitalinntekter.

Progressivt

Det er stor enighet om at det norske skattesystemet skal være progressivt, slik at de som tjener mest og har de største formuene skal bidra mest til samfunnskassa.

SSBs tall viser at det er langt mellom liv og lære. Hvis vi ser alle inntekter under ett, og ikke bare aksjeutbytter, fungerer skattesystemet slik at jo rikere folk er, jo større andel betaler de i skatt – men bare til et visst punkt:

Den firedelen av befolkningen med lavest inntekt betaler i snitt 9,6 prosent i skatt. I den andre enden av skalaen betaler firedelen med høyest inntekt i snitt 28 prosent i skatt. Men det er grunn til å bruke forstørrelsesglass på de rikeste.

Den ene prosenten med høyest inntekt betalte i 2003 bare 20,6 prosent i skatt av bruttoinntekten. Og vi kan bruke et enda sterkere forstørrelsesglass på statistikken for å undersøke den siste promillen. Denne gruppa utgjør bare 3500 personer og hadde alle en bruttoinntekt på over fire millioner kroner i 2003. Av denne inntekten betalte de i snitt bare 10,6 prosent skatt.