Flere av verdens største oljeselskap ser ut til å strekke våpen overfor de nye kravene som regjeringen til Venezuelas president Hugo Chávez Frías har framsatt, ifølge Financial Times. De er villige til å tegne nye kontrakter som gir Venezuela en større andel av utbyttet og produksjonen, framfor å risikere milliardtap i form av investeringer og produksjonsinntekter dersom de blir tvunget til å forlate Sør-Amerikas største oljeproduserende land, verdens femte oljeeksportør og landet som leverer vel 15 prosent av USAs import.

BP bekrefter

Tidsfristen ved årets utløp nærmer seg med stormskritt, og ifølge Venezuelas energiminister Rafael Ramírez har tunge selskap som det britisk-nederlandske Royal Dutch Shell, British Petroleum, franske Total og de amerikanske storselskapene ExxonMobil og ChevronTexaco, gått med på å gi det statlige oljeselskapet PDVSA majoritetsandelen på konsesjonene. De har også gått med på å inngå nye kontrakter som vil heve skattesatsen fra dagens relativt lave nivå.

BP har overfor Financial Times bekreftet at det allerede har gått med på å endre vilkårene i tråd med den venezuelanske regjeringens krav. ExxonMobil og ChevronTexaco, Shell og Total har hittil nektet å kommentere forholdet, men det er lite sannsynlig at de vil ende opp annerledes enn BP for ikke å risikere å bli erstattet av andre utenlandske selskap som er villig til å produsere på Venezuelas nye premisser.

Nye vilkår

Flere mindre oljeselskap har allerede tegnet nye kontrakter, men BP er første bekreftelsen på at det er slått sprekker i den fronten som de store energigruppene forsøkte å danne for mer enn et år siden da Chávez lanserte at regjeringen vil endre kontraktene som ble inngått under president Carlos Andrés Pérez, som nå befinner seg i Florida anklager for omfattende korrupsjon, og president Rafael Caldera på 90-tallet.

Pérez endret den gjeldende politikken og åpent energisektoren for å tiltrekke seg utenlandske selskap og inngikk kontrakter som Chávez mener er å gi bort landets rikdommer. Han har truet med at selskapene vil tape sine konsesjoner som i dag omfatter 500.000 fat om dagen, dersom de ikke går med på de nye vilkårene innen 31. desember.

– Vi tapte masse penger, og de betalte skatt ut fra virksomhet som ikke gjaldt olje, som er 34 prosent i stedet for 50 prosent. Og regjeringen hadde ingen kontroll, forklarte Ramírez under det siste Opec-møtet i Libya nylig, ifølge Financial Times. De nye betingelsene for de 22 utenlandsselskapene er ennå ikke offisielle, men PDVSA vil ha minst 51 prosent og skattesatsen vil ligge nærmere 50 prosent.

Nye felt

Etter den to måneder lange sabotasjelockouten rundt årskiftet 2002/2003 har myndighetene gjort PDVSA i stand til å fylle de eventuelle hullene som måtte oppstå dersom utenlandske selskap trekker seg eller blir kastet ut av Venezuela, hevder regjeringen i Caracas. Den vet imidlertid at oljeselskapene er i skrikende behov etter å skaffe seg flere reserver.

De fleste av dem har i dag en produksjon som overstiger påfyllet fra nye felt, og kampen om nye felt er intens. De høye oljeprisene gjør det lettere for selskapene å akseptere de nye betingelsene, om enn motvillig. Selskapene har dessuten følt presset fra valg i flere olje- og gassproduserende land.

Ny standard

Bolivia stemte søndag; Mexico og Ecuador følger neste år. Verken Bolivia eller Ecuador har samme tyngde å legge bak sine krav, men selskapene vet at Chávez kan sette en for dem ubehagelig standard som ikke nødvendigvis begrenser seg til energisektoren.

Bolivias nyvalgte president Evo Morales har en kampvillig massebevegelse i ryggen som presser på for å nasjonalisere gassindustrien. Andrés Manuel López Obrero, presidentkandidaten til Partido de la Revolución Democrática (PRD) i Mexico, snakker om å holde fast ved den statlige kontrollen over naturressursene, og Ollanta Humala som seiler opp foran valget i Peru i april, har det samme blikket festet på landets gruveindustri som i dag for det meste er under utenlandsk kontroll.