Med over halvparten av stemmene vant Evo Morales en dundrende valgseier søndag. Han haler dermed presidentembedet i land uten å måtte gå gjennom en ny valgomgang i kongressen.

Ifølge Financial Times fikk Morales 51,1 prosent av stemmene, mens hans fremste motkandidat, Jorge Quiroga, fikk 19,8 prosent. Dermed fikk Morales et høyere stemmetall enn noen president før ham. I de siste 25 årene har ingen president i Bolivia før dette blitt valgt i første valgomgang.

Legitimitet

Også Morales' parti MAS (Bevegelse for sosialisme) fikk et bedre resultat enn forventet både i valgene til kongressen og i ni nyopprettete regionale «fylkesting». MAS blir største parti i underhuset, med 65 av 130 stemmer, og lå også an til å bli like store som Quirogas parti Podemos i Senatet, mens de fikk flertall i to «fylkesting».

– Den neste regjeringen vil ha større legitimitet enn noen regjering siden gjeninnføringen av demokratiet i 1982, sier den bolivianskfødte analytikeren Eduoardo Gamarra ved Florida International University til Finacial Times.

Allerede søndag kveld var det klart at Evo Morales hadde vunnet, og Jorge Quiroga innrømmet nederlaget og gratulerte vinneren. Dermed anser de fleste den endelige godkjenningen fra Kongressen for å være sikret, og Evo Morales kan forberede seg på å bli tatt i ed som president 16. januar.

Indianerseier

Fra sitt partihovedkvarter i Cochabamba utalte den nyvalgte presidenten at hans seier signaliserte at en ny historie begynner for Bolivia, «en historie der vi søker likhet, rettferdighet og fred med sosial rettferdighet».

– Vi har vunnet, og nå skal vi forandre dette landet. Hele flertallet sammen. Folket har endelig makta, sa Morales, ifølge BBC.

Aymara-indianeren Evo Morales er den første presidenten av indiansk avstamning i Bolivia, til tross for at rundt 75 prosent av befolkningen tilhører de tre store indianergruppene quchua, aymara og guarani. Oppslutningen om Morales og MAS fulgte ifølge Finacial Times regionale skillelinjer. Morales hadde stor oppslutning i de urbefolkningsdominerte område La Paz, Oruro, Cochabamba, Chuquisca og Potos. Jorge Quiroga gjorde det stort i de rikere østlige og sørlige regionene Beni, Pando, Santa Cruz og Tarija. Likevel fikk Morales 30 prosent oppslutning i Santa Cruz, som tradisjonelt har vært det mest borgerligdominerte området i landet.

USAs mareritt

Morales har selv uttalt at han er USAs verste mareritt: Washington misliker sterkt både hans venstreorienterte synspunkter , truslene om privatisering av gassressursene, og at han går inn for legalisering av koka, råvaren som kokain produseres fra. I valgkampen har den tidligere kokabonden Morales gjort det klart at han vil stanse en amerikansk-ledet kampanje for å utrydde dyrking av kokablader. Ifølge NTB er Bolivia verdens største produsert av kokain etter Colombia og Peru.

Morales ble landskjent etter sammenstøt med bolivianske militære som samarbeidet med USA kampanje for å sprøyte kokaplantasjer for å utrydde av dyrking av kokablader. Han spilte også en ledende rolle i demonstrasjonene for nasjonalisering av energisektoren i 2003.

Morales ønsker å legalisere både produksjon og bruk av kokablader. Han sier at han vil bekjempe kokain og kokainsmugling, men ikke dyrking av kokaplanter.

– Jeg er kokabonde. Jeg dyrker kokablader, som er et naturlig produkt. Jeg raffinerer det ikke til kokain, sier Morales, ifølge BBC.

Den påtroppende presidenten har lovet at hans regjering vil erstatte «null koka»-politikken med en politikk som sier ja til koka, men nei til kokain og narkotikasmugling. Søndag langet Morales igjen ut mot USAs krig mot narkotika:

– Jeg utfordrer USA til å skape en virkelig allianse for å bekjempe narkotikasmugling sa han, omgitt av kokatyggende bønder, ifølge NTB.

300 av 350 millioner

Valget i Boliva bidrar ytterligere til å farge det latinamerikanske kartet rødt. Ifølge New York Times bor nå 300 av kontinentets 365 millioner i land som blir styrt av venstreorienterte regjeringer.

Det er ikke bare fargeendingene på kartet og Morales' løfter å legalisere koka som får Washington til å se rødt. USA liker svært dårlig at Morales har et nært forhold både til Fidel Castros Cuba og Hugo Chavez Venezuela, og er særdeles lite begeistret for hans planer om å sikre at landets lutfattige befolkning får nyte godt av inntektene fra naturgassressursene. Morales har lovet å sørge for at de multinasjonale selskapene som eier de enorme olje og gassressursene skal betale mer i skatt eller skal nasjonaliseres. Han har også forpliktet seg til å endre grunnloven til fordel for urbefolkningen, gjennom å skrive ut valg på en grunnlovsgivende forsamling i løpet av neste år.

Ifølge Financial Times var det allerede søndag klare tegn på at Morales også vil bli fulgt med et skarpt blikk fra venstre. Flere fagforeningsledere og urbefolkningsaktivister i MAS har nemlig uttrykt bekymring over at Morles hadde sluppet for mange velberga og høyreorienterte folk inn i framtredende posisjoner, og frykter at urbefolkningen skal bli spilt ut over sidelinja.