Med Nemi fikk den lille subkulturen i Oslo rundt utestedet «So What!» og klubbkonseptet «Gotham nights» et ansikt. I 1997 opptrådte den svartkledde og hvitsminkede jenta for første gang i tegneseriebladet «Larsons gale verden». Etter hvert ble det tegneseriestripe i Dagbladet og egne album. Fra 2002 har Nemi hatt sitt eget blad, som selger 60.000 hver måned i Norge og 20.000 i Sverige.

Nå er hun også lansert i Danmark. Forrige helg frontet hun bokmagasinet til den danske avisa Politiken og i forrige utgave av det svenske tegneserietidsskriftet «Bild och Bubbla» pryder hun forsiden: «Serien Nemi inspirerar unga tjejer»

Trendsetter

Høgskolelektor i samfunnsfag Anne Myrstad fattet interesse for Nemi da hun arbeidet i den videregående skolen.

– Jeg hadde en del elever med lange svarte lugger og svarte flaggermuskapper, forteller hun til nettstedet Kilden.

– Noen av lærerne klagde over at det var vanskelig å komme «inn under» de lange luggene. Det var ikke alltid lett å kommunisere. Men jeg så at disse elevene leste Nemi, og ble nysgjerrig på denne tegneseriefiguren, sier Myrstad.

Resultatet ble en oppgave i sosialantropologi: «Nemi – en subkulturell trendsetter for mainstream – eller en babe ikledd gothklær?» Nå bruker hun Nemi i sin undervisning om identitetsforståelse på Høgskolen i Tromsø.

– Nemi er et godt eksempel på at identiteter er relasjonelle. De defineres i opposisjon og motsetning til andre mennesker og deres syn, og gjennom direkte eller indirekte identifikasjon med andre, sier Myrstad til Kilden.

Mer moden

Hun mener Nemi er et godt eksempel på vekselvirkningen mellom subkultur og mainstream.

– Hvis du ser på hvor Nemi fysisk befinner seg i tegneseriestripene, er det ofte på «Gotham Nights», som er en månedlig happening og holdes på ulike utesteder i Oslo. Og hennes tilknytning til gothmiljøet understrekes gjennom en egen CD-utgivelse med mørk, tung og dyster musikk. Samtidig er hun en som sparker i alle retninger, både mot gothkulturen og mot babes av begge kjønn. Slik sett står hun midt i mellom, og har en mer fri posisjon.

Myrstad mener Nemi har gjort det mer normalt å være goth. Dermed har også hennes subkulturelle status blitt svekket. Samtidig har hun gjort en annen observasjon, og det er at Nemi er blitt mindre endimensjonal. Hun tegnes ikke bare i svart og hvitt, og hun har blitt mer moden og reflektert.

Universelt

Nemis mamma, serieskaperen Lise Myhre, sier til Klassekampen at det var naturlig å plassere Nemi i gothmiljøet.

– Undergrunnsmiljøer mister den sterkeste brodden sin i det de får et navn. Samtidig har det vært viktig for meg å plassere Nemi i goth-miljøet, fordi jeg har en kjærlighet til dette miljøet og de elementene som hører hjemme der, sier Myhre.

Hun forteller til Klassekampen at det var følelsen av å «kunne være seg selv», som dro henne mot undergrunnsmiljøet.

– Min tiltrekning til undergrunnsmiljøet har vært basert på at du kan være deg selv der, men over tid kan det forandre seg til å bli det motsatte. Stilen ender opp med å bli en uniform, sier Myhre.

– Dette er subkulturenes paradoks?

– Ja, i utgangspunktet finner du deg selv i noe som er annerledes, fordi det ikke er så mange regler. Men så plutselig finnes det regler for hva som er riktig og ikke, sier Myhre.

Hun mener det er mye universelt med Nemi.

– Da jeg begynte å tegne Nemi var det svært få som gikk med svarte klær. Jeg ble invitert til å komme på TV og snakke om hva goth er. Det sa jeg nei til, for jeg ville ikke at Nemi bare skal være goth, selv om jeg liker de elementene. Hadde jeg laget en ren goth-serie kunne jeg ikke ha utviklet karakteren på samme måte, sier Myhre.

Myhre setter Nemi inn i dagligdagse situasjoner.

– Til og med menn over 60 og mennesker jeg ikke trodde skulle identifisere seg med Nemi, skriver til meg og sier at de kjenner seg igjen, sier Myhre.

Neminisme

Til tross for at enkelte godt voksne menn kjenner seg igjen, er det likevel unge jenter som tilhører majoriteten av Nemis fanskare. Begrepet «Neminisme» stammer fra en av Lise Myhres unge fans. Hun fikk en e-post fra en jente som mente at man kunne snakke om en egen -isme. Nemi hadde i hvert fall fått en slik posisjon i denne unge jentas liv. Nemi viste henne at det var mulig å være tøff og sterk som jente. At det var lov å gi litt faen, og at de var fullt mulig å ikke gjøre det alle forventet hele tiden.

Det svenske tegneserietidsskriftet «Bild och Bubbla» har en større artikkel om «Neminismen». Nemi skal ha seg frabedt en feminisme hvor kvinnen er i en offerrolle. Nemi blir kjempesint på andre som kun er fanget i eget idioti og likevel sitter og klager over situasjonen sin. Hun problematiserer ikke kvinnerollen, men likevel snur hun opp-ned på den. Blant annet er hun storforbruker av menn. Hun vil ha dem, men bare for en natt. Dette har fått noen til å mene at hun objektiviserer menn og at hun driver med sjåvinisme og plattheter.

Lise Myhre er ikke enig i at serieheltinnen hennes gjør menn til objekter.

– Nemi har mannlige forbilder, helter og venner, men har av og til sex til tross for at hun er singel. Det oppfattes altså, av enkelte, på grensa til diskriminerende mot menn at det ikke alltid er kjærlighet inne i bildet? Kynisk eller ikke, er det nå engang relativt vanlig. Jeg har aldri illustrert sånne situasjoner med tanke på å slå tilbake mot gutta eller gjøre et nummer ut av det. Jeg er vel litt overrasket over at akkurat det har fått så mye oppmerksomhet, men det har kanskje vært litt uvanlig å snakke om at jenter også har en seksualdrift, sier hun til Bild och Bubbla.