Etter dager med tautrekking og tvil om utfallet av forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Hongkong, kom de 150 medlemslandene fram til en slutterklæring i går ettermiddag.

– Det har vært et stort press mot utviklingslandene under forhandlingene. Mange land er fortsatt svært oppskaket, sier Aileen Kwa, WTO-ekspert for Focus on the Global South til Klassekampen.

Lenge gikk det rykter om at mange utviklingsland ville trekke seg fra forhandlingene, slik de gjorde under det forrige ministermøtet i WTO i den meksikanske byen Cancun i 2003.

Aileen Kwa er på vegne av mange organisasjoner i Sør svært skuffet over forhandlingene og det forventede resultatet.

De tre viktigste stridsområdene for WTO-forhandlingene har vært landbruk, ikke-landbruksprodukter – den såkalte Nama-avtalen som blant annet omhandler industriprodukter og fisk – og tjenesteavtalen Gats. Slutteerklæringen inneholder vedlegg på alle disse områdene.

– Vi har fått en fullstendig tom pakke når det gjelder jordbruk og industriprodukter, sier Kwa, og fortsetter:

– De eneste innrømmelsene landene i Sør har fått når det gjelder eksport til de rike landene, er for ting de ikke eksporterer i utgangspunktet. Vi er svært skuffet.

Stor uenighet mellom rike og fattige land har ført til liten endring av WTOs landbrukspolitikk, med noen små unntak. Ett av de nye løftene foreslått i slutterklæringen er et nytt løfte om slutt på eksportsubsidier for landbruk i 2013.

I praksis en bestemmelse som har vært gjort tidligere, da med 2010 som sluttdato.

Problematiske tjenester

Det største trykket i WTO-forhandlingene har ligget på tjenesteavtalen Gats.

– De rike landene har vært svært aggressive i forhandlingene om tjenester, hevder Aileen Kwa. Hun frykter en økt liberalisering av u-landenes tjenestesektor som følge av Hongkong-runden – og økt arbeidsløshet som konsekvens.

De fattige landenes bekymring er at den nye og svært konkrete teksten i tjenesteavtalen skal gjøre forhandlinger om liberalisering av tjenestesektoren bindende. Tidligere har slike forhandlinger vært frivillige – noe som var årsaken til at mange land sluttet seg til Gats-avtalen i utgangspunktet.

Det er også knyttet skepsis til forslaget om sektor-forhandlinger, noe som tidligere har ført til omfattende liberalisering av tjenestesektoren i fattige land.

Udemokratisk prosess

Kwa får følge av Linn Herning i Attac Norge som også er tilstede i Hong Kong. Herning er svært skeptisk til prosessen fram mot den endelige tjenesteavtalen.

– Det har vært en svært problematisk prosess i forhold til tjenesteavtalen. WTO har lagt fram en tekst som det har vært protestert på gang på gang på gang, og som det aldri har vært konsensus rundt. Likevel blir det hevdet at det er enighet og at teksten er balansert.

Ifølge Herning er forslagene fra utviklingslandene i veldig liten grad tatt med i det siste utkastet av teksten. Det er tidligere også kommet forslag om å forkaste hele teksten.

– Hvis det nå ikke blir protestert på sluttteksten, lurer vi på hva slags press som har blitt lagt på de ulike landene. Tidligere har vi hørt om 12–14 land som ville forkaste hele teksten. Hva har skjedd som gjør at de nå trolig ikke vil si ifra?

– Vi har hørt at USA har ligget på telefonen til mange utviklingsland for å legge press på disse, legger hun til.

Norges posisjon

– Denne erklæringen er bedre enn ingen erklæring, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NTB om utkastet som kom på bordet på ministermøtet i går ettermiddag.

Norge fikk mye skryt for å ha trukket sine krav overfor fattige land om liberalisering av tjenestesektoren. Men Herning er skeptisk til Norges rolle i WTO.

– Det ser ut som Norge ikke har tatt utviklingslandenes side. Norge har holdt seg til G10-landene og også støttet USA og EU på viktige felt.

– Blant de kravene som utviklingslandene har fått igjennom, er kvotefri og tollfri adgang til rike lands markeder. Men norske og europeiske erfaringer viser at slik adgang ikke fører til en reelt større adgang til de rike landenes markeder. Man har ikke importert mer fra MUL-land selv om de har nulltoll.

Herning legger til at forslaget om stopp i eksportsubsidier i 2013 betyr en tidsfrist langt fram i tid, og at WTO ikke har klart å hindre andre markedsvridende tiltak rike land bruker for å støtte egen industri og landbruk.

Aksel Nærstad, informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, slutter seg til Hernings skepsis til den norske innsatsen:

– Norge har spilt en veldig blandet rolle, mener Nærstad.

– Det var veldig viktig at Norge trakk Gats-kravene. Samtidig har Norge sammen med G10-landene bidratt til at landbruket har blitt som det har blitt. De har spilt en positiv rolle overfor småbønder i Nord, uten at det er gitt noe til småbønder i Sør. Norge har videre stått i en negativ posisjon og alliert seg med EU og USA på tjenestesektoren i utviklingsland.

I likhet med Aileen Kwa er Nærstad og Herning bekymret for at særlig Gats-avtalen skal føre til ny og omfattende liberalisering av tjenestesektoren i fattige land.

– Hvor dramatisk dette er, vil de nærmeste månedene vise, sier Nærstad. – WTO fortsetter å gå i gal retning, men saktere enn WTO selv hadde håpet på.