Dagen etter at Representantenes hus med 308 mot 122 stemmer hadde støttet lovforslaget fra den republikanske senatoren John McCain kastet Det Hvite Hus omsider inn håndkleet og gikk inn for et kompromissforslag de tidligere har avvist. Side om side med McCain sto Bush torsdag fram for pressen på Det ovale rom og proklamerte at hans mål var «å gjøre det klart for verden at denne regjeringen ikke torturerer».

Ikke unntak for CIA

Lovforslaget innebærer forbud mot «grusom, umenneskelig og nedverdigende» behandling av fanger og setter visse standarder for forhørsmetoder. Det Hvite Hus har ønsket å få inn formuleringer om rettslig immunitet mot rettsforfølgelse av forhørsledere som anklages for brudd på dette pålegget, men McCain har avvist dette fordi han mente det ville undergrave lovforslaget.

Visepresident Dick Cheney har heller ikke vunnet fram med sitt forslag om å frita CIA fra torturforbudet. Cheney begrunnet sitt syn med at forbud uten unntak for CIA ville hindre kampen mot terrorismen. Dette har han fått så ørene flagret for, blant annet av tidligere CIA-sjef Stansfield Turner.

– Jeg er flau over at USA har en visepresident som går inn for tortur. Jeg finner det rett og slett forkastelig, Jeg kan ikke forstå hvordan en mann i den posisjonen kan innta en slik holdning, sa Turner i november i et intervju med det britiske fjernsynsselskapet ITV, ifølge NTB.

Diskusjonen i den amerikanske Kongressen kommer som følge av en rekke av avsløringer av amerikanske overgrep mot fanger i utenlandske fengsel, blant annet i Guantanamo Bay, Cuba og Abu Ghraib, Irak, samt rapporter om hemmelige CIA-fengsler verden over. På utenriksminister Condoleezza Rices reise til Europa nylig kom spørsmål om den amerikanske fangebehandlingen stadig opp.

Nederlag for Bush

Senatet har tidligere støttet McCains lovforslag med 90 mot 9 stemmer. At begge kamrene i Kongressen med overveldende flertall sluttet seg til et forslag presidenten hadde truet med å legge ned veto mot, oppsummeres av New York Times i går som et sviende nederlag for Bush og Cheney. Dette ikke minst sett i lys av at republikanerne har flertall i begge kamre. McCain, som selv har opplevd tortur som krigsfange i Vietnam, var Bushs hovedrival i kampen om å bli republikanernes presidentkandidat i primærvalgene i 2000.

Bushs kompromiss med McCain har likevel gitt presidenten nok til å si at han har fått det han var opptatt av å sikre, nemlig en viss juridisk beskyttelse for amerikanske agenter beskyldt for å mishandle fanger.

Lovteksten som Bush og McCain er blitt enige om legger opp til at CIA må forholde seg til dagens retningslinjer for det amerikanske militæret. Det gir også CIA-agenter samme rett som militærpersonell i dag har til å forsvare seg mot anklager om brudd på forhørsreglementet dersom en «fornuftig» person kan bekrefte at de fulgte lovlig gitt ordre.