Vil granske saken

LOVER GJENNOMGANG: Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem vil gjennomgå behandlingen av søknader fra kvinner i partnerskap om stebarnsadopsjon.

Klassekampen kunne i går fortelle at flere søknader om stebarnsadopsjon fra kvinner i partnerskap er blitt avslått. Parene det gjelder mener Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) begrunnelser er urimelige.

Avslagene er begrunnet med at forholdet mellom mødrene, og mellom søkeren og barnet har vart for kort, på tross av at de formelle kravene er oppfylt.

Flere av parene krever nå at barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem sørger for at barna deres får de samme rettighetene som barn født inn i ekteskap. Og Bekkemellem varsler nå en gjennomgang av praksis og retningslinjer for stebarnsadopsjoner.

Ber om hjelp

I går kunne Klassekampen fortelle historien til Guro Sibeko og Anne Mette Johnsen. De to har et barn sammen, og har søkt om stebarnsadopsjon. Nå vurderer imidlertid Sibeko å trekke søknaden etter å ha hørt om avslagene forrige uke. Hun ønsker rett og slett ikke å trekke familien gjennom barnevernets gransking til ingen nytte.

Sibeko har skrevet et brev til Karita Bekkemellem og bedt om råd. Brevet har ikke nådd fram til statsråden, men på bakgrunn av gårsdagens oppslag i Klassekampen har hun allerede satt igang arbeidet med saken.

– Jeg har bedt om en redegjørelse fra Bufetat. Nå venter jeg på tilbakemeldinger fra etatene før jeg kan si noe mer om hva jeg vil gjøre, sier ministeren.

Hun kan likevel komme med et løfte til de ventende mødrene.

– Det jeg kan si med en gang er at dersom dagens praksis representerer en innstramming av retningslinjene vil jeg reversere det. Vi setter igang prosessen nå, og tar dette på alvor, sier Bekkemellem. Hun ønsker også å høre synspunktene til familiene dette angår.

– Jeg har bedt om et møte med Foreningen for partnerbarn. Jeg forstår godt at de blir frustrert og fortvilet. Vi skal gå nøye inn i dette, sier Bekkemellem. Hun kan likevel ikke anslå hvor lang tid dette kommer til å ta. Statsråden kan heller ikke si noe om hvorvidt barn født inn i et lesbisk partnerskap i framtiden automatisk vil få to mødre.

– Jeg kan ikke si noe om dette nå, det juridiske rundt et slikt prinsipp må vurderes nøye. Det skal vi utrede i arbeidet med en kjønnsnøytral eksteskapslovgivning, sier Bekkemellem.

Avslått

Klassekampen har snakket med et par som har fått avslag, men som ikke vil stå fram med navn. De er et av parene som har vært i Danmark og blitt gravide ved hjelp av kunstig inseminasjon. Nå håpet de å kunne være en helt vanlig småbarnsfamilie.

– Vi vil bare leve et helt normalt liv. Vi tenker ikke så mye over at vi er noe annerledes, før vi blir mint om det i sånne saker som dette, sier de.

I avslagsbrevet fra Bufetat står det at etaten ikke trekker i tvil at søker står i en nær relasjon til barnet. Partnerskapet har vart i litt over to år, i tillegg har paret dokumentert overfor etaten at de var samboere i tre år før dette. Likevel mener etaten at forholdet har vart for kort, og det framheves at forholdet til barnet har vart for kort. Da avslaget kom var barnet noen måneder unna å fylle to år. «Vi finner at stebarnsadopsjon ikke utvilsomt kan ses å være til gavn for barnet», avslutter Bufetat, og foreslår at paret kan søke igjen på et senere tidspunkt.

– Det er ikke «bare» å ta det opp igjen, sukker den avviste søkeren. Hun var overrasket over å få avslag på tross av at barnevernet anbefalte adopsjon.

– Det får oss til å føle oss litt småkriminelle når de syns det er bedre at partneren min står som aleneforsørger, kommenterer hun.

– Hvis de mener partnerskapet vårt har vart for kort kan de si det med en gang uten å sette igang hele prosessen med hjemmebesøk fra barnevernet, avslutter hun.

Strenge retningslinjer

Elin Vestrum, informasjonssekretær i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), mener retningslinjene gjør stebarnsadopsjon unødvendig vanskelig når det gjelder barn født i partnerskap.

– Da loven ble vedtatt var lovteksten helt åpen, og vi trodde at adopsjonene skulle gå greit med godkjennelse fra biologisk mor. Problemet kommer av en forskrift fra departementet fra da Laila Dåvøy satt som statsråd, som legger opp til en meget rigid tolkning av loven. Jeg vet ikke hvor mye politikerne kjenner til denne praksisen, sier hun.

Også LLH har tatt opp saken med Barne- og likestilllingsminister Karita Bekkemellem.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg