Torsdag 1. desember 2005
Vil ha verden under lupa
Selvsagt skal man ikke bare lese en tekst på dens egne premisser, men også vurdere litteraturens holdninger, mener kritiker Ane Farsethås.

Det har lenge vært tabu å vurdere teksters verdier og etikk, hevder Liv Lundberg i sin essaysamling «Tekstens etiske øyeblikk», og gjentok kritikken i Klassekampen tirsdag. Men kritiker Ane Farsethås i Dagens Næringsliv mener trenden er i ferd med å snu. I sitt virke tar hun det for gitt at også litteraturens
verdensbilde skal vurderes – akkurat som språket.

Og noen ganger henger de to tingene selvsagt sammen: I Farsethås' lesning av Levi Henriksens «Snø vil falle over snø som har falt» kritiserer hun at romanens persongalleri blir beskrevet med metaforer som skiller dem klart i to grupper: by mot bygd, folk mot elite, kommers versus natur.

– Og det mener du er ufint av Henriksen?

– Jeg synes romanen tegner opp et ganske enkelt verdensbilde, hvor det alltid er de andre som er problemet. Man får en identitet gjennom å atskille seg fra de andre: Det er sånn vi alle opererer i verden, med å båssette andre. Men når teksten i så stor grad solidariserer seg med båssettingen i stedet for å diskutere et slikt verdensbilde, blir det ikke innsiktsfull litteratur av det, sier Farsethås.

Med oss? Mot oss?

Det er også verdensbildet Farsethås reagerer på i Hanne Ørstaviks roman «Uke 43». Farsethås mener hovedpersonen deler opp alle hun møter i enten ekte eller falske, ut ifra hvilken litteratur de liker. Ørstavik er en forfatter som
nettopp er veldig opptatt av både forfatteren og leserens ansvar. Det mener ikke Farsethås er nok.

– Du synes problemet er at det fortelles solidarisk om hovedpersonen, som ikke får noe avslørende blikk på seg?

– Selv om det er potensiale for et blikk på hvorfor hovedpersonen konstruerer identiteten sin som hun gjør, så blir ikke det forfulgt. Som hos Henriksen opplever jeg «Uke 43» som nokså solidarisk med hovedpersonens skille mellom de overfladiske og de ektefølte, som jeg mener er reduktivt.

Etikken i Ørstaviks romaner ble debattert tidligere i høst, men da sto slaget om hvorvidt hennes romankarakterer var basert på en venninne. Farsethås mener debatten aldri kan avgjøres, men at den viser en interessant, og paradoksal holdning i
litteraturmiljøet:

– Reaksjonene fra litteraturmiljøet gikk en del i at dette kunne man
ikke snakke om, fordi den autonome litteraturen er hevet over slik skittentøysvask. Det er interessant at det er så mye virkelighetslengsel i samtalen om litteraturen, men når det kommer en person og sier at denne boken er virkelig, dette er meg, så vil man helst slippe å høre om det.

Egne premisser

Underliggende i Farsethås sin kritikk av Henriksen og Ørstavik er at hun nekter å godta tesen om teksten «på sine egne premisser»:

– Jeg er helt uenig i at alt bare skal vurderes «på sine premisser». Det er en form for demokratisk tanke om at hvert prosjekt er likestilt, men jeg mener det er åpenbart at premissene er en del av verket, og dermed en del av det som skal vurderes. Det kan være Mads Larsens prosjekt i «Pornopung» – å skrive en bok om sjekking – eller det kan være Øyvind Rimbereids i «Solaris korrigert»: Å lage et nytt språk.

Så ulike prosjekter gjør at den del av jobben selvsagt må være å vurdere om forfatterne lykkes med det de setter seg fore på sine premisser, men å gjøre dette til
hele vurderingen, blir total relativisme, mener Farsethås.

– Det må også være kritikerens oppgave å vurdere hva som er et bra prosjekt. Alt er faktisk ikke like bra, heller ikke verdensbilder. At vurderingen også på det feltet er farget av anmelderens subjektivitet, er igjen en selvfølge.

– Mener du de fleste kritikerne bare sitter og pusler med å vurdere om setninger er vellykkede?

– Nei – den formelle vurderingen av tekster har muligens vært dominerende, men det virker som det skjer en viss vending. Det er vel også derfor Klassekampen har en slik serie. Det kan være en form for reaksjon som foregår. Men man kan også spørre seg om man kanskje reagerer mot en karikatur av hva kritikken tidligere har brukt kreftene sine på, sier Farsethås.

– Det er ikke noe
prosjekt for meg å lese etisk, men jeg ser det som en naturlig og integrert del av lesningen å lese en tekst med tanke på hva den sier om verden.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.
Tirsdag 13. juni 2017
Kulturdepartementets nye forslag til endring i pensjonen ved Operaen i Oslo får hard medfart av solistene. – Det departementet foreslår, er kort og godt å stjele pengene våre, sier tillitsvalgt Henrik Engelsviken.
Mandag 12. juni 2017
Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan føre til at kilder ikke tør kontakte journalister med viktig informasjon, advarer Anine Kierulf ved Nasjonal ­institusjon for menneskerettigheter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk