Torsdag 1. desember 2005
Vil ha verden under lupa
Selvsagt skal man ikke bare lese en tekst på dens egne premisser, men også vurdere litteraturens holdninger, mener kritiker Ane Farsethås.

Det har lenge vært tabu å vurdere teksters verdier og etikk, hevder Liv Lundberg i sin essaysamling «Tekstens etiske øyeblikk», og gjentok kritikken i Klassekampen tirsdag. Men kritiker Ane Farsethås i Dagens Næringsliv mener trenden er i ferd med å snu. I sitt virke tar hun det for gitt at også litteraturens
verdensbilde skal vurderes – akkurat som språket.

Og noen ganger henger de to tingene selvsagt sammen: I Farsethås' lesning av Levi Henriksens «Snø vil falle over snø som har falt» kritiserer hun at romanens persongalleri blir beskrevet med metaforer som skiller dem klart i to grupper: by mot bygd, folk mot elite, kommers versus natur.

– Og det mener du er ufint av Henriksen?

– Jeg synes romanen tegner opp et ganske enkelt verdensbilde, hvor det alltid er de andre som er problemet. Man får en identitet gjennom å atskille seg fra de andre: Det er sånn vi alle opererer i verden, med å båssette andre. Men når teksten i så stor grad solidariserer seg med båssettingen i stedet for å diskutere et slikt verdensbilde, blir det ikke innsiktsfull litteratur av det, sier Farsethås.

Med oss? Mot oss?

Det er også verdensbildet Farsethås reagerer på i Hanne Ørstaviks roman «Uke 43». Farsethås mener hovedpersonen deler opp alle hun møter i enten ekte eller falske, ut ifra hvilken litteratur de liker. Ørstavik er en forfatter som
nettopp er veldig opptatt av både forfatteren og leserens ansvar. Det mener ikke Farsethås er nok.

– Du synes problemet er at det fortelles solidarisk om hovedpersonen, som ikke får noe avslørende blikk på seg?

– Selv om det er potensiale for et blikk på hvorfor hovedpersonen konstruerer identiteten sin som hun gjør, så blir ikke det forfulgt. Som hos Henriksen opplever jeg «Uke 43» som nokså solidarisk med hovedpersonens skille mellom de overfladiske og de ektefølte, som jeg mener er reduktivt.

Etikken i Ørstaviks romaner ble debattert tidligere i høst, men da sto slaget om hvorvidt hennes romankarakterer var basert på en venninne. Farsethås mener debatten aldri kan avgjøres, men at den viser en interessant, og paradoksal holdning i
litteraturmiljøet:

– Reaksjonene fra litteraturmiljøet gikk en del i at dette kunne man
ikke snakke om, fordi den autonome litteraturen er hevet over slik skittentøysvask. Det er interessant at det er så mye virkelighetslengsel i samtalen om litteraturen, men når det kommer en person og sier at denne boken er virkelig, dette er meg, så vil man helst slippe å høre om det.

Egne premisser

Underliggende i Farsethås sin kritikk av Henriksen og Ørstavik er at hun nekter å godta tesen om teksten «på sine egne premisser»:

– Jeg er helt uenig i at alt bare skal vurderes «på sine premisser». Det er en form for demokratisk tanke om at hvert prosjekt er likestilt, men jeg mener det er åpenbart at premissene er en del av verket, og dermed en del av det som skal vurderes. Det kan være Mads Larsens prosjekt i «Pornopung» – å skrive en bok om sjekking – eller det kan være Øyvind Rimbereids i «Solaris korrigert»: Å lage et nytt språk.

Så ulike prosjekter gjør at den del av jobben selvsagt må være å vurdere om forfatterne lykkes med det de setter seg fore på sine premisser, men å gjøre dette til
hele vurderingen, blir total relativisme, mener Farsethås.

– Det må også være kritikerens oppgave å vurdere hva som er et bra prosjekt. Alt er faktisk ikke like bra, heller ikke verdensbilder. At vurderingen også på det feltet er farget av anmelderens subjektivitet, er igjen en selvfølge.

– Mener du de fleste kritikerne bare sitter og pusler med å vurdere om setninger er vellykkede?

– Nei – den formelle vurderingen av tekster har muligens vært dominerende, men det virker som det skjer en viss vending. Det er vel også derfor Klassekampen har en slik serie. Det kan være en form for reaksjon som foregår. Men man kan også spørre seg om man kanskje reagerer mot en karikatur av hva kritikken tidligere har brukt kreftene sine på, sier Farsethås.

– Det er ikke noe
prosjekt for meg å lese etisk, men jeg ser det som en naturlig og integrert del av lesningen å lese en tekst med tanke på hva den sier om verden.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk