– Det er ingen selvsagt ting å være troende i dag, man må ofte forklare hvorfor og at man har tatt et valg.

Det sier Signe Myklebust (28). Hun har bevart barnetroen, og er en av de 36 prosentene i Norge som definerer seg som et troende menneske. Hun vokste opp i et kristent hjem, og var med foreldrene ut i misjon i Etiopia i to perioder.

– Det er viktig for meg å tro, men troen er dynamisk – den endrer seg med ting som skjer og folk jeg møter. Definisjonene av «rett» og «feil» tro var klarere før. Etter hvert er det blitt meningsløst å se for meg at jeg skulle fortelle for mine muslimske venner at de heller bør tro det jeg gjør. Dialog på lik linje er viktigere enn å endre hverandre, sier Myklebust.

Hun arbeider i dialogsenteret Emmaus, som er trygt forankret i statskirken, men også henter inspirasjon fra buddhismen – noe som vises i meditasjonspraksisen. Vi blir invitert inn på urtete og får låne tøfler mens Myklebust viser oss meditasjonsrommet på Grünerløkka i Oslo.

– Ateisme er vanskeligere for meg å forstå enn andre religioner. Kristne og muslimer i Norge har det til felles at de er religiøse i et stadig mer sekularisert samfunn. Min virkelighetshorisont er at det finnes en Gud. Folk som ikke er troende har ofte andre bilder enn meg av hva Kirken er og hva det er å være kristen. For meg er ikke Bibelen en hellig bok jeg leser bokstavelig. Kirkens fokus må være det vi kan lese i evangeliene om hva Jesus gjorde da han levde. Han tok hardt tak i undertrykkelse og maktstrukturer, og var veldig kompromissløs for de svake, sier hun.

En måned før jul er Myklebust i ferd med å planlegge sin markering av det kristne budskapet, med en markering ved Kirkens Bymisjons julekrybbe på Jernbanetorget i Oslo. Også Emmaus og flere kirkelige organisasjoner står bak.

– Vi skal bygge en mur rundt krybben, for å symbolisere den forferdelige situasjonen i Palestina og Betlehem i dag. Det er viktig for meg å huske dagens situasjon når vi feirer at Jesus ble født i Betlehem, sier Myklebust.

Hun legger vekt på at troen må være handlingsrettet, det er viktig å være en del av et kristent fellesskap som er samfunnsorientert.

– Uten troen kunne jeg sikkert vært engasjert i de samme konkrete sakene. Likevel er det nettopp troen som er den røde tråden i alt i livet mitt. For meg er vissheten om at vi er oppreiste mennesker, skapt i kjærlighet og til kjærlighet, viktig for hvordan jeg vil leve og hvordan jeg vil møte andre.

Even Gran (37), Human-etiker

– Det er ingen selvsagt ting å være troende i dag, man må ofte forklare hvorfor og at man har tatt et valg.

Det sier Signe Myklebust (28). Hun har bevart barnetroen, og er en av de 36 prosentene i Norge som definerer seg som et troende menneske. Hun vokste opp i et kristent hjem, og var med foreldrene ut i misjon i Etiopia i to perioder.

– Det er viktig for meg å tro, men troen er dynamisk – den endrer seg med ting som skjer og folk jeg møter. Definisjonene av «rett» og «feil» tro var klarere før. Etter hvert er det blitt meningsløst å se for meg at jeg skulle fortelle for mine muslimske venner at de heller bør tro det jeg gjør. Dialog på lik linje er viktigere enn å endre hverandre, sier Myklebust.

Hun arbeider i dialogsenteret Emmaus, som er trygt forankret i statskirken, men også henter inspirasjon fra buddhismen – noe som vises i meditasjonspraksisen. Vi blir invitert inn på urtete og får låne tøfler mens Myklebust viser oss meditasjonsrommet på Grünerløkka i Oslo.

– Ateisme er vanskeligere for meg å forstå enn andre religioner. Kristne og muslimer i Norge har det til felles at de er religiøse i et stadig mer sekularisert samfunn. Min virkelighetshorisont er at det finnes en Gud. Folk som ikke er troende har ofte andre bilder enn meg av hva Kirken er og hva det er å være kristen. For meg er ikke Bibelen en hellig bok jeg leser bokstavelig. Kirkens fokus må være det vi kan lese i evangeliene om hva Jesus gjorde da han levde. Han tok hardt tak i undertrykkelse og maktstrukturer, og var veldig kompromissløs for de svake, sier hun.

En måned før jul er Myklebust i ferd med å planlegge sin markering av det kristne budskapet, med en markering ved Kirkens Bymisjons julekrybbe på Jernbanetorget i Oslo. Også Emmaus og flere kirkelige organisasjoner står bak.

– Vi skal bygge en mur rundt krybben, for å symbolisere den forferdelige situasjonen i Palestina og Betlehem i dag. Det er viktig for meg å huske dagens situasjon når vi feirer at Jesus ble født i Betlehem, sier Myklebust.

Hun legger vekt på at troen må være handlingsrettet, det er viktig å være en del av et kristent fellesskap som er samfunnsorientert.

– Uten troen kunne jeg sikkert vært engasjert i de samme konkrete sakene. Likevel er det nettopp troen som er den røde tråden i alt i livet mitt. For meg er vissheten om at vi er oppreiste mennesker, skapt i kjærlighet og til kjærlighet, viktig for hvordan jeg vil leve og hvordan jeg vil møte andre.

Heller FN enn Kirken

Han mener det å være ateist også kan ses på som et trosspørsmål.

– Man må ha en ydmykhet i forhold til at vi ikke vet at det ikke finnes en gud. Men for meg, som tror på forskning og vitenskapelighet, virker hele teorien de kristne forfekter om Gud svært usannsynlig.

I stedet for kristendommen mener Gran at FNs menneskerettighetskonvensjon er et godt utgangspunkt for et verdisett samfunnet kan bygges rundt.

– Menneskeverdet, retten til fri meningsutveksling, beskyttelse mot overgrep, likeverd og likestilling, alle disse verdiene er nedfelt i konvensjonen, som Norge har ratifisert. Da har vi ikke behov for noen kristen forankring. Det er problematisk at det settes likhetstegn mellom kristendom og verdier. Jeg er ikke for verdinøytralitet, og vil minne om at Kirken ikke har noe monopol på toleranse, respekt og medmenneskelighet. Det viser vel også historien med all tydelighet, sier han.

Gran mener det ikke er noen grunn til å si at ateister nødvendigvis er anti-kristne.

– En protest mot kristen dominans er ikke et angrep på andres tro. Men jeg har ingen respekt for Kirken når den undertrykker andres livssyn.

Likevel tropper Even Gran opp når venner og familie arrangerer kristent bryllup eller dåp, og ser heller ikke noe poeng i å ironisere over andres valg.

– Men jeg blir litt oppgitt når ikke-kristne blir mer opptatt av form enn innhold, at de ikke lytter til hva som faktisk sies i kirken. De sentrale kristne dogmene støttes ikke av det store flertallet i Norge. At så mange velger å døpe barna sine og gifte seg i kirken uttrykker mer et ønske om å holde på tradisjoner, enn reell kristen religiøsitet.

At bare seks av ti på verdensbasis erklærer seg som religiøse ut fra en så løs definisjon av religiøsitet, er jo oppløftende for oss ikke-kristne. At tallet for Norge er så lavt som 36 prosent underbygger vel Lars Gules [lederen i Human-Etisk Forbund] påstand om at Norge er i ferd med å sekulariseres, sier Even Gran (37). Han er humanist og ateist, vokst opp i et kristent hjem med bordbønn og aftenbønn – men meldte seg ut av Statskirken da han gikk på videregående. I dag er Gran redaktør for Human-Etisk Forbunds avis Fri Tanke.

Han mener det å være ateist også kan ses på som et trosspørsmål.

– Man må ha en ydmykhet i forhold til at vi ikke vet at det ikke finnes en gud. Men for meg, som tror på forskning og vitenskapelighet, virker hele teorien de kristne forfekter om Gud svært usannsynlig.

I stedet for kristendommen mener Gran at FNs menneskerettighetskonvensjon er et godt utgangspunkt for et verdisett samfunnet kan bygges rundt.

– Menneskeverdet, retten til fri meningsutveksling, beskyttelse mot overgrep, likeverd og likestilling, alle disse verdiene er nedfelt i konvensjonen, som Norge har ratifisert. Da har vi ikke behov for noen kristen forankring. Det er problematisk at det settes likhetstegn mellom kristendom og verdier. Jeg er ikke for verdinøytralitet, og vil minne om at Kirken ikke har noe monopol på toleranse, respekt og medmenneskelighet. Det viser vel også historien med all tydelighet, sier han.

Gran mener det ikke er noen grunn til å si at ateister nødvendigvis er anti-kristne.

– En protest mot kristen dominans er ikke et angrep på andres tro. Men jeg har ingen respekt for Kirken når den undertrykker andres livssyn.

Likevel tropper Even Gran opp når venner og familie arrangerer kristent bryllup eller dåp, og ser heller ikke noe poeng i å ironisere over andres valg.

– Men jeg blir litt oppgitt når ikke-kristne blir mer opptatt av form enn innhold, at de ikke lytter til hva som faktisk sies i kirken. De sentrale kristne dogmene støttes ikke av det store flertallet i Norge. At så mange velger å døpe barna sine og gifte seg i kirken uttrykker mer et ønske om å holde på tradisjoner, enn reell kristen religiøsitet.