FAKTA *Fem prosent flere enn året før mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. 71 prosent er helt eller nokså enig i dette, mens 19 prosent er helt eller nokså uenig. *Sju av ti mener innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. *69 prosent er helt enige i at alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, en økning på ni prosent fra 2004. 21 prosent er nokså enige. *Ni av ti ville ikke ha noe imot å få en hjemmehjelp eller en ny nabo som er innvandrer. *Andelen som mener at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, gikk ned med åtte prosentpoeng siste år. *Tre prosent færre tror at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene i samfunnet, sammenlignet med fjorårets baromter. Totalt er 37 prosent enige i en slik påstand. *Fortsatt mener fire av ti at innvandrere utgjør en kilde til utrygghet, mens fem av ti avviser dette.

FAKTA *Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør åtte prosent av befolkningen, i alt 365.000 personer. *Det er 301.000 førstegenerasjonsinnvandrere i Norge, og 64.000 personer er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. *Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 118.300, som tilsvarer 22,3 prosent av befolkningen.

Skriv ut Tips en venn

POPULÆRE: Kurdiske Ava (9) fulgte nøye med i sommer da leskende vannmeloner ble lagt på plass av selger Ahmad i en fruktbutikk på Grønland i Oslo. En ny undersøkelser viser at flere nordmenn er positive til innvandrere. foto: heiko junge, scanpix

Nordmenn blir stadig mer positivt innstilt til innvandrere og innvandring. Ifølge Statistisk sentralbyrås holdningsbarometer for 2005, er nordmenn gjennomgående positive til det flerkulturelle samfunnet. Sammenlignet med tidligere undersøkelser, så mener stadig flere at innvandrere er med på å berike det kulturelle livet i Norge. Færre mener dessuten at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene i samfunnet.

Leder Nadeem Butt ved Antirasisitisk senter sier til Klassekampen at tallene er positive, og at de er som forventet.

– Dette er en trend som har vart over tid. Vi har ment hele tiden at holdningene vil utvikle seg i positiv retning jo mer tid det går, og jo flere personlige erfaringer folk har med det flerkulturelle samfunnet. Denne antakelsen bekreftes i undersøkelsen.

Men Butt innser at tallene er preget av at Norge er inne i en økonomisk oppgangstid, samt at antallet asylsøkere har fortsatt å gå nedover det siste året.

– Det er ikke til å stikke under en stol at dette helt klart påvirker folks holdninger. Jeg tror den gode økonomien og innstrammingen av asylpolitikken har gjort at vi ikke merker holdningsendringer i kjølvannet av den internasjonale terroren i like sterk grad i Norge som i andre land.

Forsker Svein Blom i SSB ble gledelig overrasket da tallene forelå.

– Jeg hadde på bakgrunn av det som har skjedd internasjonalt det siste året fryktet enn annen utvikling. Det er tydelig at man ikke uten videre overfører utenlandske skrekkscenarier inn i en norsk virkelighet. Men den gode økonomiske utviklingen er nok en plausibel forklaring på holdningsendringene, sier han.

Samme muligheter

Nadeem Butt mener den positive endringen i holdningene til at innvandrere skal ha samme muligheter som andre på arbeidsmarkedet, er det mest gledelige i den nye undersøkelsen. Hele 90 prosent er helt eller nokså enig i at alle skal ha like muligheter.

– Dette er kanskje den viktigste endringen, siden tallene har vært nedadgående i flere år. Nå er vi heldigvis på rett vei. Deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for å få til nødvendige møteplasser mellom samfunnsgruppene. Det å stå uten arbeid har også en rekke negative sideeffekter, sier Butt.

Han er ikke like fornøyd med at fire av ti fortsatt mener innvandrere utgjør en kilde til utrygghet.

– Jeg ble litt overrasket over at tallet var såpass høyt, med tanke på de andre resultatene i undersøkelsen. Her har vi en stor jobb å gjøre framover. Uten tryggheten i bunn, kan det ikke skapes gode relasjoner, sier Nadeem Butt.

Tenker selv

SSB-tallene viser at et flertall i befolkningen mener at innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. 28 prosent av de spurte er helt enig i påstanden om at innvandrerne bør bli mest mulig «norske», mens 18 prosent er helt uenig. Andelen «helt uenige» øker med fire prosent fra 2004-barometeret. Ifølge undersøkelsen har heller ikke kontakten mellom norskinger og innvandrere økt de siste årene, og fortsatt er en tredel negative til å få en svigersønn eller svigerdatter med innvandrerbakgrunn.

– Det er kanskje litt underlig at samtidig som kontakten ikke er mye større enn før, så har holdningene til innvandrere generelt endret seg i klart positiv retning. Ni av ti har ikke noe imot å få en innvandrer som ny nabo, og det er jo gledelig. Dette viser at folk tenker selv og ikke lar seg påvirke av de mange negative sakene som pressen er så glade i, sier Nadeem Butt.