Mandag 14. november 2005
Halal i Oslo, lapskaus i USA
Mens innvandrerbutikkene i Oslo tilbyr Halal-kjøtt, selger norske innvandrere i USA lapskaus og komler.

Alfred Bakke og Gulan Hussain har mye til felles. De er begge økonomiske innvandrere, de har begge startet butikk og de er begge med i to aktuelle dokumentarfilmer.

Forskjellen på de to er at mens Bakke har innvandret fra Norge til USA, har Hussain innvandret fra Pakistan til Norge. I kveld kan du møte begge to på Parkteateret i Oslo. Temaet for kvelden er innvandrerbutikker. Først vises filmen «Lapskaus Boulevard» av Marianne Kleven, hvor Alfred Bakke figurerer, og så blir det paneldebatt hvor Gulan Hussein skal diskutere om vi kan sammenligne innvandreren på tvers av geografi og etnisitet. En av debattdeltakerne er Thomas Hylland Eriksen.

Hussain har vært med i Fridtjof Kjærengs film «Kong Hussain av Pakistan – Dronning Asia av Norge», som er blitt vist på NRK og som nylig vant fjernsynsdokumentarprisen «Prix Europa 2005». Den vises ikke på Parkteateret i kveld.

Lapskaus Boulevard

Marianne Kleven reiste over til Brooklyn, New York, for å se hva som var igjen av den norske ghettoen Lapskaus Boulevard. Hun fant familien Bakke fra Flekkefjord i delikatesseforretningen «Nordic Delicacies». Her får kundene hjemmelaget lapskaus, komle og annen tradisjonell norsk kost over disk.

– Hvorfor starter innvandrere så ofte butikk?

– De dekker et behov som oppstår i innvandrerbefolkningen. Hvis du flytter til et land, og du er ganske fattig, trenger du trygghet. Det får du gjennom å spise den maten du er vant med hjemmefra. Samtidig vil det oppstå et miljø rundt slike butikker hvor du treffer folk som snakker samme språk som deg. For Helene Bakke handlet det også mye om at hun liker å lage mat, og fant ut at det var et greit yrke, sier Marianne Kleven til Klassekampen.

Lapskaus Boulevard ligger i Brooklyn og hadde sin storhetstid på 1930-tallet, men den norske kolonien var stor og levedyktig også på 60- og 70-tallet. De gjenværende nordmennene forteller om en gate hvor alle snakket norsk, og spisestedene serverte kjøttkaker og fårikål. Det fantes egne reisebyråer som solgte billetter for SAS og i aviskioskene kunne man kjøpe aviser fra Norge.

Beskrivelsene minner om de pakistanske koloniene vi finner i Oslo indre øst, hvor det er mange spisesteder, reisebyråer og moskeer. Kleven forteller at kirkene også var mange på Lapskaus Boulevard.

– Religionen står sterkere blant nordmenn i Brooklyn enn den gjør i Norge, sier hun.

Bush i butikken

Familien Bakke er konservative kristne. Filmen ble spilt inn under valgkampen i fjor høst, og da var en pappfigur av George W. Bush i full størrelse sentralt plassert i butikken.

– Det interessante med dem er at de er konservative og flerkulturelle samtidig. Når du bor i Brooklyn må du bare akseptere at kulturene lever side om side, sier Marianne Kleven, og nevner blant annet det gode forholdet den norske familien hadde til nabobutikken som var eid av en familie fra Midtøsten.

– Sånn går det når folk får drive med sin kultur, side om side. Man får det beste ut av alle, sier Kleven.

Hver sommer reiser familien Bakke til Norge, og det er ikke alt ved den norske utviklingen de er like glade for.

– De reagerer på at vi er blitt uhøflige, ingen hjelper dem på gata. Dessuten synes de Norge er blitt veldig sekularisert, noe de opplever som negativt. De har et gammeldags inntrykk av Norge slik det var da de reiste, og det holder de best på hjemme i USA, sier Kleven.

Jobbet hardt

I likhet med familien Bakke er Gulan Hussain konservativ. Han kjenner seg igjen i de aldrende nordmennene i USA.

– De flyttet også på grunn av fattigdom og fikk et bedre liv i USA, akkurat som jeg har fått et bedre liv i Norge. Likevel er det en stor forskjell, understreker Hussain.

– I USA har man samme religion som i Norge. Og folk går med samme type klær. I Norge kler man seg helt annerledes enn i Pakistan. Også er man kristne, og nordmenn skjønner ikke så mye av Islam. Vi har også Jesus som profet, men ingen steder står det at Jesus tillater at man kan drikke masse brennevin eller kle seg med lite klær, sier Hussain og legger til:

– Jeg sa til mine pakistanske venner da vi kom hit: Vi får bare glemme at de er annerledes, og så må vi selv være gode muslimer. I bunn og grunn er vi alle mennesker.

Hussain har jobbet hardt helt siden han kom til Norge 1972. Først på Christiania dampkjøkken, og fra 1980 i egen butikk. Norsk har han måttet lære seg selv. Det var ingen obligatoriske norskkurs da han kom hit. Han gir oss en omvisning i butikken. Pakistanske importvarer står side om side med TINE melk, Rignes øl og TORO-supper. Filosofien hans har hele tiden vært å ha en butikk som har varer både for nordmenn og pakistanere, som er billigst i byen, og som er åpen så lenge og ofte som myndighetene tillater det.

– Bortsett fra søndag, da. Søndagen sover jeg hele dagen, ler Hussain.

Etter at han fikk hjerteslag i 2000, solgte han butikken. Men han hjelper fortsatt til. Han har blitt bypassoperert, og føler seg friskere igjen, men legen gir ham ikke lov til å jobbe så mye som før.

– Jeg har jobbet 16 timer i døgnet seks dager i uka siden 1980. Men jeg er fornøyd. Nå har jeg alt jeg kan ønske meg. Jeg har tre sønner som er godt gift og som har gode jobber. Jeg bor godt og har ingen gjeld. Om tre år blir jeg pensjonist, og da ønsker jeg å ta med meg pensjonen til Pakistan. Jeg får ti ganger så mye for den der borte, smiler han.

Han forteller at Pakistan har forandret seg siden han dro.

– Folks økonomiske situasjon er bedret, og barna vil velge mer selv, fordi de har fått mer utdanning.

Han forteller at han har vært med på å arrangere giftermål for alle sønnene sine.

– Vi dro sammen til Pakistan, og så lot jeg dem få velge selv. Vi var sammen om det. Jeg tror ikke jeg har gjort noe galt, sier Hussain, og legger til at han har forandret seg i løpet av årene i Norge.

– Jeg er blitt mer liberal av å bo her. Det er viktig med individets frihet. Det har jeg lært i Norge.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk