Torsdag 10. november 2005
Møter modige feminister
Ting skjer fort blant islamske feminister, mener professor Kari Vogt, aktuell med ny bok om islam. – Det virkelig nye er at de ikke godtar å sette kvinnekampen på vent for andre viktige saker, sier hun.

– Det som skjer nå, er uhyre interessant, og det skjer fort: I løpet av de siste fem årene har en ny generasjon av islamske feminister vokst fram, og de er del av en reformbevegelse med mye potensiale i seg, og de berører store lag av folket.

Kari Vogt er svært opptatt av å følge utviklingen blant islamske feminister tett. Vogt er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og er nå ute med boka «Islam – tradisjon, fundamentalisme og reform».

I den tar hun for seg islams opprinnelse og ser på vår tids to karakteristiske bevegelser: Grupper som bruker religionen politisk – inkludert fundamentalister – og reformbevegelsen. Disse to motpolene i vår samtid bruker overraskende nok liknende strategier. Politisk islam sikter mot å rense eller reformere religionen. Slik skal man finne fram til et opprinnelig eller autentisk budskap som skal brukes i samfunnet.

– Dette kunne vært en programerklæring også for de islamske feministene, nikker Kari Vogt.

Begge motpolene springer også ut av en politisk bevegelse fra tidlig 1900-tall som kalte seg «islamske modernister», og som preget den muslimske verden fram til 1950.

– Men det er bare en tilsynelatende likhet: Målsettingen for politisk islam er et opprettelsen av eller forsvar for den islamske staten, og det er denne ideologien reformistene vender seg mot, sier Vogt.

Feministisk forbedring

Kari Vogt gir i sin bok en innføring i de islamske feministenes bruk av teologi og juss i sin kamp mot mannsherredømmet. Da Klassekampen nylig intervjuet Anne Sofie Roald om det samme, pekte hun på farene ved slike teologiske krumspring, og brukte afro-amerikanske Amina Wadud som eksempel:

I Waduds bok om Koranen og kvinner analyserer Wadud det arabiske ordet for å «slå» og ender opp med å foreslå at det bare betyr å slå én gang, eller å ikke slå hardt. Ikke spesielt progressivt – og skuffende når det kommer fra nærmest heltinne-forklarte Wadud, som tidligere i år var første kvinne til å lede en jumah – muslimenes fredagsbønn?

Kari Vogt ser likevel en vei ut av uføret:

– Reformistene spør nå etter lovens målsetninger, ikke lovens bokstav. Koranens mål, sier reformistene, er rettferdighet og frigjøring av kvinner. I sin samtid oppfylte Koranen dette kravet. Når forholdene forandrer seg, må loven nytolkes, sier Vogt.

Og fortolkningsgrepet har virkelig rot i Koranen, mener Vogt:

– Det finnes nemlig i Koranen en klar vilje til å bedre kvinners rettigheter. Blant annet slår Koranen fast at kvinner kan arve – om enn bare halvparten av menn – at kvinner kan ha særeie i ekteskapet og forvalte egen inntekt. Historisk sett representerer dette ny giv for kvinners rettigheter, sier Kari Vogt.

11. september-press

Et av intervjuene i Vogts bok er med iranske Mahboubeh Abbas Golizadeh, redaktør av det iranske kvinnetidsskriftet «Farzaneh». Hun poengterer at å arbeide med hermeneutikk – fortolkning – krever mot: «At hijab skal være et frivillig valg, kan ikke sies offentlig,» sier hun til Vogt, og viser til at folk har blitt dømt til døden for slike utsagn.

Dette er et eksempel på at tolkningen av Koranen gir svært lokale utfordringer, mener Vogt. I boka intervjuer hun den sør-afrikanske teologen Farid Esack; han er internasjonalt kjent som muslimsk frigjøringsteolog i kampen mot apartheid, og har nå konsentrert seg om kampen mot aids. I intervjuet er han rasende over å møte politisk press for at hans reformprosjekt skal ta en «riktig» retning. 25 millioner afrikanere er i ferd med å dø av aids, men fordi 2-3000 amerikanere døde 11. september forventes det at jeg skal slippe alt jeg har i hendene og konsentrere meg om hvorvidt islam er en fredens teologi og bidra til å skrive en ny teologi, kritiserer han i boka.

Vogt mener også islamske feminister må se hvilke økonomiske forhold som undertrykker dem som kvinner.

– Det er to ting de islamske feministene må takle i tillegg til jus og teologi: Den økonomiske globaliseringen, og den politiske polariseringen vi ser mellom muslimske land og Vesten. Et av mine intervjuobjekter viser til at reformbevegelsen som ble satt i gang på 1900-tallet, ikke ble skikkelig fulgt opp i den islamske verden – ikke minst på grunn av kolonitida. Menn og kvinner skulle stå sammen mot kolonimakten, feminisme ble ansett som vestlig.

Forskeraktivistene

Jus og teologi dominerer reformbevegelsen, men de fleste er også aktivister, påpeker Kari Vogt – gjerne samtidig som at de er forskere.

– Vi har med svært gode grunner et ideal om objektivitet for forskere, men vi må kunne tillate en politisk aktivisme. Det mest nærliggende eksempelet er eksperter på menneskerettigheter, som må få lov til å forene aktivisme med sin juridiske kompetanse. Dessuten må vi se på hvilke verdier vi mener fagene skal hvile på. Jeg har faktisk hørt norske akademikere si at religionsfrihet er uvesentlig, for nå er det kvinnekampen som gjelder. Men religionsfrihet er faktisk et verdensanliggende i dag!

Å gå inn for religionsfrihet betyr ikke å sette kvinnesaken på vent, mener Vogt:

– Står feminister i fare for å få beskjed om at «vi skal ta kampen deres om litt, bare hold an, vi må knuse kolonimakten, muslimhetsen eller nyliberalismen først»?

– Ja, men det virkelig nye ved den islamske feminismen de siste årene er at den ikke godtar dette argumentet.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk