Feministiske forbilder
Onsdag 9. november, 2005
En av de største inspirasjonskildene for Nazneen Khan er professor Ziauddin Sardar. For tre år siden skrev han artikkelen «Rethinking Islam», hvor han i likhet med de islamske feministene argumenterer for en nytolkning av islam: såkalt ijtihad. Islamsk lov, Sharia, er ikke hellig, men menneskeskapt, og hvem som kan være alim – lærd, og gi religiøse råd – har blitt for snevert forstått, argumenterer Sardar. Han mener forestillingen om ijma har blitt redusert til å bety konsensus blant noen få utvalgte. I realiteten betyr ijma konsensus blant folket.
Khan-Østrem mener også Asra Nomani, intervjuet i Klassekampen lørdag, er en «uhyre viktig» tenker, og viser blant annet til Nomanis bok «Standing Alone in Mecca». I tillegg trekker Kahn fram Amina Wadud, som Klassekampen intervjuet i forrige uke, og den egyptiske forfatteren Nawal el-Saadawi, som har startet den første kvinne-moskeen i Amsterdam.
Edward Said, som med sin «Orientalismen» har vært en inspirasjonskilde for mange av de islamske feministene, og er det også for Khan-Østrem. «Islam definerer en relativt liten porsjon av hva som faktisk finner sted i den islamske verden, som omfatter en milliard mennesker og inkluderer hundrevis av land, samfunn, tradisjoner, språk og selvsagt et uendelig antall opplevelser,» som Said skriver. I boka «Covering Islam» argumenter Said for at en orientalistisk holdning gjennomsyrer forholdet mellom Vesten og muslimer, det vil si at forholdet defineres gjennom begrepsparene oss og dem, de sofistikerte og de primitive og de rasjonelle mot de irrasjonelle. Slik vil muslimer alltid trekke det korteste strået i den ufruktbare kampen om definisjonene.









