– Vi er nødt til å involvere menn i arbeidet med menn, sier Eduardo Liendro Zingoni, grunnleggeren av programmet Coriac.

I Mexico by har Coriac (Colectivo de hombres por las Relaciones Igualitaias), et selvhjelpsprogram for voldelige menn, gått mer eller mindre på skinner i tolv år. Her setter menn selv vold på dagsorden, og ideen er at de skal hjelpe hverandre gjennom gruppeterapi og samtaler.

Eduardo Liendro Zingoni grunnla programmet i Mexico by i 1993, og jobber nå for å starte opp et liknende projsekt i den fattige delstaten Oaxaca. Men manglende politisk vilje og økonomiske problemer gjør det vanskelig.

Vold mot kvinner er et utbredt, men lite anerkjent problem, og mørketallene er store. Det har bare vært gjort én landsomfattende undersøkelse om vold mot kvinner i Mexico. Undersøkelsen fra 2003 konkluderte med at 46, 6 prosent hadde opplevd en eller annen form for vold det de tolv siste månedene.

Håper på spredning

Eduardo hadde håpet det vellykkede programmet i Mexico by ville gjøre det lettere å starte liknende programmer andre steder.

– I Mexico by fungerer det veldig bra, med nesten 200 deltakere i uka, forteller Eduardo.

80 prosent av deltakerne blir overtalt av partneren til å oppsøke programmet, mens rundt ti prosent blir dømt til terapi etter en eller flere voldsepisoder. Det finnes ingen meksikansk lov som forplikter voldsdømte til behandling.

– Målet er å jobbe med menn og kvinner sammen, sier Eduardo.

– Men det ligger nok litt lenger fram i tid.

Han er opprinnelig fra Chile og kom til Mexico for å skrive en masteroppgave om kvinner og vold. Meksikanske feminister oppfordret Eduardo til å fokusere på menn.

– Meksikanske menn vil ikke høre på kvinner – de reduseres til «sinte feminister» og mannshatere hvis de prøver å fortelle menn hva de bør gjøre. Machokulturen gjør det ekstra vanskelig for kvinner å bli hørt, forteller Eduardo.

Frafall

Deltakerne må gjennom tre nivåer, og det første er ofte det vanskeligste – å annerkjenne at man skader sine nærmeste og forstå hva som skjer når man blir voldelig, for siden å finne andre måter å uttrykke sinne, sjalusi og usikkerhet på. Omtrent halvparten slutter før de har fullført programmet.

– Mange kommer for å få sympati og for å høre at det egentlig ikke er deres skyld at de slår. Det får de ikke, og de slutter i frustrasjon. Men noen kommer tilbake igjen, forsikrer Eduardo.

Det er travelt i lokalene til Coriac i Mexico by. Det er ettermiddag, og tre kurs holdes samtidig.

– Vi har alle vanskelig for å innrømme våre feil, og ingen liker å gi fra seg makt, sier David Paredes Herrera (58).

David har selv fullført programmet, og er nå en av kurslederne. Alle lederne har tidligere vært deltakere i prosjektet, og får en symbolsk lønn. Deltakerne betaler 70 pesos i uka, omtrent 50 kroner. Har de ikke penger, «finner man en løsning», forklarer David.

David er optimist og mener ting går i riktig retning.

– Vold mot kvinner annerkjennes nå som et problem, det er mer åpenhet rundt det. Jeg tror situasjonen blir bedre, litt etter litt, sier han.

Menn i alle aldre strømmer inn og ut av bygningen, og jeg er imponert over hvor åpne de er. Alle vil fortelle om tidligere problemer og hvordan de nå er på bedringens vei.

– Det er vanskelig å oppsøke hjelp. I det meksikanske samfunnet skal menn være sterke og dominerende, forteller David, som fullførte programmet for fem år siden, på innstendig oppfordring fra kona – som han fortsatt er gift med.

Snur tortillaen

Mens andre har tatt over ledelsen i Mexico by, sliter Eduardo Liendro Zingon med å starte opp et liknende program i Oaxaca, en av Mexicos fattigste stater. Oaxaca er en av delstatene med mest vold mot kvinner. 160 kvinner ble drept fra januar til oktober 2004, ifølge den regionale avisa Noticias.

Kombinasjonen fattigdom og machisme gjør kvinner i Mexico generelt, og fattige Oaxaca spesielt, utsatt for vold.

– At kvinner nå vil «snu tortillaen» og endre de tradisjonelle kjønsrollene, gjør menn usikre og frusterte. Det er fullt forståelig, og særlig i fattige regioner hvor mennene føler de ikke strekker til som familiens overhode, sier Eduardo Liendro Zingoni.

– Desto viktigere er det å gjøre noe med det, legger han til.

– Fattigdom er ofte en medvirkende årsak til vold, forteller Eduardo.

– Når mannen i huset føler han ikke strekker til, at han ikke kan forsørge familien sin, blir mange usikre og tyr til alkohol – og ironisk nok vold mot sine nærmeste, de samme de er frusterte over å ikke kunne forsørge.

Eduardo håper å starte opp samme type selvhjelpsprosjekt som han startet i Mexico by i sin tid, men sliter med både politisk motvilje og motvillige kvinneorganisasjoner.

– Meksikanske feminister er veldig positive, og har hjulpet mye. Men det har vært vanskelig å få økonomisk støtte fra internasjonale bistandsorganisasjoner med kvinneperspektiv fordi programmet ikke retter seg mot kvinner spesielt, sier Eduardo.

– Men det er jo ganske tydelig at det hjelper kvinner da, sukker han.

Ingen støtte fra årets tv-aksjon

I Norge har Inger-Lise Roth prøvd å søke støtte til Eduardos prosjekt, men har blitt møtt med skepsis og stengte dører.

– Jeg har fått så mange hint om at det ikke er noen vits i, at jeg nesten blir fortvilet, sier Inger Lise.

Hun var i Oaxaca på feltarbeid med Høgskolen i Oslo, og skrev oppgave om nettopp vold mot kvinner i regionen.

Årets tv-aksjon går til Fokus, og arbeid mot vold mot kvinner. Eduardo skulle gjerne mottatt støtte til prosjektet sitt fra Fokus, men så lenge prosjektet er rettet mot menn, er det lite velvilje å få – til tross for at målet er at de skal slutte å slå kvinner. For å søke støtte fra Fokus, må man gå gjennom en av kvinneorganisasjonene tilsluttet Fokus. For å søke om støtte til Coriac valgte Inger Lise å bli med i kvinneutvalget i Latin-Amerikagruppene, men fikk høre at Fokus ikke støtter prosjekter ledet av menn, og at det nesten var bortkastet tid å søke.

– Jeg synes det er utrolig korttenkt å bare skulle hjelpe kvinner direkte. – Menn er jo unektelig veldig viktig i arbeidet med at menn skal slutte å slå sine kvinner

– Det at vi mangler grunnleggende kunnskap i forhold til voldelige menn i Norge gjør det også vanskelig å få støtte til dette prosjektet – men jeg skal fortsette å forsøke, sier Inger Lise.

Feminocido

Eduardo håper på internasjonal støtte, men jobber samtidig utrettelig med regjeringen i Oaxaca. De meksikanske myndighetene vedtok i 1996 en lov om tilbud til behandling av voldelige menn, og i Mexico by finnes nå 16 sentre for voldelige menn, i tillegg til Eduardos pioneerprosjekt fra 1993.

– Mexico er som Colombia, men myndighetene nekter å anerkjenne voldsproblemet, sier Eduardo.

Vold er dødsårsak nummer en i Mexico. Og Oaxaca ligger på tredjeplass på 'kvinnedrapstoppen'. Eduardo kaller det feminocido – massedrap på kvinner.

– Regjeringen i Oaxaca gjør absolutt ingenting, til tross for at loven sier de er forpliktet til å handle. Det er et av Mexicos mange problemer – regjeringen står ikke ansvarlig overfor noen.

– Den eneste måten å minske volden mot kvinner på, er å jobbe sammen med mennene, ikke rundt, om og mot. Det fungerer i Mexico by, jeg har stor tro på at det vil fungere i Oaxaca også, avslutter han.

En del av årets tv-aksjon går til kvinnegrupper i indianersamfunn i Chiapas i Meksiko.

Tidligere voldsmann på bedringens vei:

– Jeg ville aldri klart det på egen hånd, sier Eleazar Martinez Servin (51). Han er takknemlig for hjelpen han fikk gjennom selvhjelpsprogrammet til Coriac. Jeg møter han i Coriacs lokaler i Mexico by, hvor han nå jobber som kursleder.

– Jeg har hatt voldsproblemer hele livet, forteller han.

– Hver gang noe gikk meg imot, ble jeg aggressiv. Familien min var redd for å gå ut med meg, for jeg begynte alltid å slåss eller krangle med noen, sier Eleazar.

Elezar mener han har gått i sin fars fotspor

– Han var voldelig, og slo både meg og mamma før han forsvant. Jeg har gjort akkurat det samme.

Også Eleazar har to barn han aldri ble kjent med – men som han har brevkontakt med nå.

Før Eleazar oppsøkte Coriac hadde han prøvd det meste for å forandre den aggressive holdningen sin, og gikk blant annet til psykolog.

– Psykologen ba meg gjøre tre ting – sterilisere meg, oppsøke anonyme alkoholikere, og bestemme meg for én kvinne. Jeg prøvde alt, sier Eleazar og forteller om alkoholisme, vold og utroskap.

– Jeg hadde det ikke bra, men visste ikke hvordan jeg skulle forandre på det.

Det var hans kone nummer to som foreslo at han ble med på programmet. Hun hadde hørt om det på radioen, og truet med å forlate han hvis han ikke forandret seg. Eleazar nektet først, men ett år senere gikk han til Coriac.

– Og det fungerer?

– Ja, svarer Eleazar, men understreker at det går litt etter litt, «paso a paso».

– Det tar lang tid, og i begynnelsen er det bare små endringer. Men nå har jeg fått et nytt liv, og Juanita, min kone, har valgt å bli hos meg, sier han takknemlig. Men hun er ikke helt fornøyd, Juanita.

– Kona hadde nok håpet på enda større forandringer, smiler han. Men jeg er i hvert fall ikke voldelig lenger, så får vi ta oppvasken etter hvert.