Skopusseren og fagforeningsmannen som skulle forandre Brasil og skjevheten etter det gamle storbondesystemet, latifundista på portugisisk, sliter med korrupsjonsskandaler og splittelser i sitt eget parti, Partido dos Trabalhadores (PT).

Selma Santos og Tiago Alves tilhører De jordløses bevegelse, Movimento sem Terra (MST), og er for tiden utplassert i Norge.

– Det som skjer nå er ikke bare at vi gjennomgår en politisk krise, vi gjennomgår også en økonomisk og sosial krise. Disse historiene i media om korrupsjon og bråk i PT gjenspeiler dette, mener Tiago Alves.

En av grunnene til at PT ikke innfridde det de hadde lovet ligger i Brasils politiske system tror han.

– Det representative demokratiet i Brasil oppfyller ikke ønskene til folket, bare 15 prosent av brasilianere tror på politikerne sine, 75 prosent har mistet troen. Dette skyldes den enorme avstanden mellom folk og politikk i landet, mener Alves.

Diskusjonen

Ifølge de to aktivistene er 26 millioner uten formelt arbeid i Brasil, 32 millioner har ikke tilstrekkelig med mat. Og da det hjelper ikke hvem som sitter i regjering. For å få en forandring til det bedre må folket selv involveres i beslutningsprosessene mener de to.

– Vi må styrke den politiske diskusjonen i hele befolkningen. Sosiale bevegelser og organisasjoner, både i byene og på landet jobber med å få til denne diskusjonen, sier Alves.

Som samtalepartnere har De jordløses bevegelse blant annet fagforeninger, bondeorganisasjonen Via Campesina og studentorganisasjoner i Brasil.

– Gjennom 500 år med portugisisk kolonistyre ble en type eiendomsstruktur opprettholdt som skapte en dyp kløft mellom de som hadde jord og de som ikke hadde jord. Fortsatt sitter den samme eliten, de som hadde jord, med makten i Brasil. Regjeringen Lula ble valgt fordi den forpliktet seg til jordreform, den forpliktet seg til en ny kurs med det hovedmålet å endre strukturen, forteller Selma Santos.

Brutte løfter

Og Santos har mange eksempler på de løftene som ikke ble holdt.

– Etter at Lula ble president ba MST om at 1 million familier måtte få land og hus. Presidenten lovet å bosette 430.000 familier i løpet av fire år. Det gjenstår ett år av hans periode og så langt har bare 117.000 familier fått nytt bosted. Dette er langt fra det han lovet og det vi trodde han ville klare. En jordreform er ikke bare å gi noen jord, det omfatter en rekke tiltak for å skape bedre muligheter for de jordløse, sier Santos.

For å presse regjeringen Lula har MST organisert flere kampanjer, blant annet bølger av jordokkupasjoner og en marsj mot hovedstaden Brasília, men fortsatt går det for sakte fram for Brasils progressive bevegelser.

– Men vi fortsetter å kjempe, for vi har også forpliktelser. Vi har 30.000 familier som bor langs landeveiene og vi har fire til fem millioner jordløse familier. En prosent av Brasils befolkning eier 46 prosent av jorda i landet. En jordreform ville vært et enormt steg for å få slutt på sosial ulikhet.

Deltagere

De diskusjonene som MST nå tar initiativ til flere steder i Brasil har hatt en kort og hektisk karriere i det store landet. De brasilianske organisasjonenes demokratiske prosjekt har i enkelte byer og regioner, som byen Porto Alegre og provinsen Rio Grande do Sul, hvor venstrepartier har hatt makta, ført til eksperimenter med deltagende budsjettering og en bred folkelig debatt.

Nå har vinden skiftet på ny og høyresiden er tilbake i posisjon. I byen Porto Alegre kan befolkningen fortsatt være med å vedta budsjetter men de er avskåret fra muligheten å komme med forslag og diskutere dem. Tiego Alves, selv fra Porto Alegre har allikevel ikke gitt opp.

– Å involvere folk flest i beslutninger har vært et viktig steg for å å gi folk mulighet til å delta i politisk diskusjon, gi dem kunnskap og selvtillit. Det er veldig viktig å skape diskusjon der behovene virkelig gjelder, sier Alves.

Han mener de nye myndighetene i Porto Alegre har tatt prosessen ett skritt tilbake, men at diskusjonen lever videre på gateplan. Der, og andre steder, må diskusjonen ikke bare dreie seg om den praktiske politikken – som budsjetteringen – men også om større tema, som jordreform og internasjonale investeringer. Det er i de store spørsmålene forandringen ligger. Og disse diskusjonene går videre oppmuntret av de sosiale organisasjonene forsikrer Alves.