De strukturer som eksisterer nasjonalt og globalt i synet på hvem som egentlig trenger hvem, er hiv- og aidsoppfatningen et skarpt, lite nøkkelhull til. Myndighetens iver i vesten etter å katalogisere og sirlig ordne resultatene av de grimme instinkter, kjønnssykdommene, har lange tradisjoner. Michel Focaults «Seksualitetens historie» er en av de bøker som forteller om dette. I det norske bistandsarbeidet er det mange hoder som prøver å jobbe frem overvåknings- og testesystemer for Afrika også. Det kan jo være kjekt å vite at man har hiv, selv om ingen medisiner finnes?Kanskje får vi også der satt de hivsmittede i egne båser etter smittemåte? I Norge gjør vårt store helsehygienesenter, Folkehelsa, det slik. De gjør det slik i hele det åpne og frie vesten. Det er så beroligende, for da vet man hvor viruset finnes. Man kan lese av tallkolonnene på hvilken måte de smittede har fått dette viruset. Vi kan få vite hvor mange som er homoseksuelt smittet, heteroseksuelt smittet, smittet ved blodoverføring, ved injiserende sprøytebruk. Vi får også vite hvor mange som er smittet før de kom til Norge.SirkelargumentasjonDisse tall kolonnene og denne sirlige ordning av våre lyster skriver seg fra et skjema som kalles MSIS-melding, meldingssystemet for smittsomme sykdommer. På dette skjemaet har legen som diagnostiserer hiv fylt ut og krysset av for blant annet smittemåte. Menn som er smittet homoseksuelt, utgjør en relativt stor del av antallet smittede menn. En sirkelargumentasjon sementeres; de homofile er spesielt utsatte. Homofile menn er en risikogruppe. De utgjør en risiko for menn som har sex med menn. De i dobbelt forstand rene homofile trenger derfor penger for å redde de som ikke har blitt urene fra de som er det, de hivsmittede.Men barnet som alle vil ha når det følger hiv-midler med, de hiv-positive homsene, har jeg skjønt at ikke mange vil bytte bleier på. I min tilværelse som hiv-positiv og gjennom mange samtaler med hiv-positive homser, har jeg blitt klar over at den utstøtelsen de erfarer i homokretser, er den samme som en bedervet kylling i kjøttdisken ville føle om den ikke var død. Den er en bedervet vare man skal holde seg unna. Er den i tillegg gått ut på dato, dvs blitt gammel, holder vi oss for nesa. De som lever av og får penger fordi det er noe som heter hiv, integrerer altså ikke de hivsmittede. De er nemlig ikke ren vare.Nobel herrelidelseSeksualiteten har vært lenger i verden enn hiv-viruset, som man mener å ha kjent til eksistensen av i tyve år. Dette gjelder også Norge. I tillegg må man vel kunne enes om at den gode lyst med alle dens avskygninger, dype daler og trange juv har eksistert lenge før begrepet homofil dukket opp i litteraturen på slutten av 1800-tallet, som en medisinsk diagnose. Kjærlighet mellom menn er kjent siden i hvert fall Jesu tid og sikkert hadde mange av mennene den gangen også seksuelt samkvem med hverandre. Etter at jeg fikk dette viruset, som altså inntil helt nylig har vært å anse som en nobel herrelidelse for alle andre enn de som selv er smittet, har jeg hatt mange og lange diskusjoner med hivpositive homser. Vi har blant annet snakket om uttrykket «menn som har sex med menn». Dette er et uttrykk av relativt ny dato og stammer fra homsenes Mekka, San Francisco.Det brukes også for de privat drevne saunaer i Oslo. Disse er godt besøkte og har en omsetning som en middels legepraksis. Jeg tror «opplyste» kvinner, som jeg mente jeg selv også var, ikke kjenner til at slike arenaer eksisterer. Hit går altså menn som vil ha sex med menn. Her er mørkerom for anonym sex og her er tv, en liten bar og aviser. Det avkreves selvsagt ikke en legningstest før herrene anstiger saunaene. De heter ikke saunaer for homofile menn, for alle vet jo at menn som har sex med menn ikke nødvendigvis er homofile? Alle vet jo det? Alle vet jo at de ikke engang behøver å oppfatte seg som biseksuelle. Alle vet jo det. Helseutvalget for homofile er også representert i disse saunaene. De tilbyr de besøkende herrene kondomer og glid, de tilbyr samtale og massasje i avlukkede rom. De tilbyr en helt særegen herrepleie for statlige midler til menn som har sex med menn. Saunaeierne forteller da også ifølge helseutvalgets egne rapporter at det er en klar sammenheng mellom antallet besøkende og helseutvalgets tilstedeværelse. Jo mer helseutvalg, jo lettere føles det for en mann å ta et helsebringende knull i saunaen.Homo & heteroLikevel skjer det mye smitte på saunaene ? av syfilis, gonore ? og hiv. Dette sier i hvert fall smittemeldingene. Men jeg er også kjent med at for å slippe å fortelle hvem det nå var man elsket med, oppgir mange mørkerommet i saunaen som åsted. Seksualiteten er altså ustyrlig, men mange ønsker orden i sysakene. Mine nye venner, de hiv-positive homser, har skapt et forklarelsens lys som jeg gjerne skulle sett at vårt helsebyråkrati hadde slått på for befolkningen som helhet; Det elegante uttrykket «menn som har sex med menn» tilslører altså det faktum at menn som stort sett har sex med kvinner, også kan ha det med menn.Mine informanter forteller meg at terrenget slett ikke er slik det kartet som er tegnet opp for oss, viser. Homoseksuelt smittet = homofil, sier dette kartet, og slik er det nødvendigvis ikke.En homoseksuelt smittet mann kan altså like gjerne være heterofil. Mine nye venner forteller meg at heteroer som besøker homoarenaene stort sett er godt fornøyde med sine heteroliv.Gay & girlsHeteroene som har sex med menn må bare ha litt spenning og forandring en gang i blant, og mange av dem synes det er deilig å kunne skrelle av seg mannsrolleuniformen og bli skikkelig tatt ? av en mann. Eller han er den som tar. Så går han hjem til kona, eller han er en flott fyr på byen der den romantiske, frittgående kvinnen forelsker seg i ham.Det er ikke noe rart, for denne mannen er den seksuelle mannen. Han er ikke den stive heteroen som står i oppkjørselen og vasker bilen. Han er den mannen vi tenner på, menn og kvinner.På nettstedet «Women alive», drevet av og for hivpositive kvinner, står det skrevet at fortielsen om at straighte heteromenn innimellom har sex med menn, sprer viruset til kvinner. Dette er det brennbare tema, svarte kvinnene da jeg henvendte meg til dem på mail. Disse mennene oppfatter ikke seg selv som verken homoseksuelle eller biseksuelle. De har ikke plassert sin seksualitet i en bås. Det er ikke nødvendigvis noe galt med disse mennene, skriver Women-alive ? men de penetrerer kvinner og menn og blir selv penetrert av menn innimellom.Byråkrater og kondomerJeg vil påstå at dette vet de rene homofile i Helseutvalget for homofile. Dette vet våre helsebyråkrater lenger opp i systemet, særlig de som er rekruttert fra samme homoarenaer. De som ikke vet dette, er kvinnene.For mennene tilhører jo egentlig andre menn, ikke sant? Man kan i hvert fall håpe at han etter hvert skal skjønne det selv? Dette har jeg fått vite er den godt bevarte hemmeligheten homofile menn imellom. Heterofile kvinner vet ikke dette. Nå har jeg altså sladret. Jeg sladrer, for det er blant kvinner at hiv øker raskest. På ti år er tallet hivpositive kvinner fordoblet, og kvinner dør udiagnostiserte i Vesten fordi vi har stereotype oppfatninger av hvem som får hiv.Og den kvinnelige Eros, det vil si den lyst som har utspring i seg selv i forhold til mannen, eksisterer altså, enten man tror det eller ikke. Helsebyråkratene tror det tydeligvis ikke. Dette avdekkes av deres manglende informasjon til kvinner. Hvis jeg tar feil, hvorfor informeres ikke kvinner generelt om at seksualiteten flyter for manges vedkommende? Hvorfor setter ikke helsebyråkratene opp kondompakker på dametoaletter rundt om i byen der frittgående kvinner ferdes? Med «frittgående» mener jeg ikke prostituerte som gjør dette forferdelige som kalles sex fordi de skal tjene penger, men fordi de forelsker seg og har lyst. Kanskje de ikke engang forelsker seg. Kanskje den varme Eros kan skru også kvinnene fast i et favntak. Om kondomet blir brukt, er et annet spørsmål. Kvinnen har som de fleste vet, ingen penis å trekke den på. Skammen Skammen de homoseksuelt smittede føler, har jeg skjønt ikke bare har med homoseksualitet å gjøre, men også med at da blir det synlig at de har vært den underkastende i den fatale seksualakten da de ble smittet, de har vært «kvinner» De har gitt seg hen, de har vært den mottagende part. Jeg har blitt fortalt at den penetrerende part, som altså blir Mannen, blir omtalt som The King. Han er Herren ? som gjerne kan kjøre dobbelt, ta og bli tatt ? engang i blant. Det er homofile menn som gir meg seksualundervisningen våre helsebyråkrater holder tett om.Skammen er også knyttet til at de skulle jo ha visst bedre, de har jo blitt tutet ørene fulle av kondomer i tyve år. Kondomene har jo vært overalt på homsenes utesteder, hvorfor har de nå ikke planlagt sin seksualitet og satt kondomene på mannen som penetrerte dem? Skammen hos hiv-smittede kvinner er knyttet til det samme, skammen over seksualitet. De har også hengitt seg til sine seksuelle følelser og hatt sex uten at kirkeklokker har kimt, at barn skulle lages eller et «sexarbeid» gjennomføres. De har ikke planlagt sin seksualitet, de heller. Heller ikke de har funnet frem kondomene og satt dem på mannen. Kvinners skam over seksualitet er ikke ny. Å bli hiv-smittet, er et bevis på at man har gjort dette forferdelige å følge sine instinkter ? uten å planlegge på forhånd. Heller ikke de har latt den kolde Eros råde. De har hengitt seg til den varme.Skammen for alle hiv-smittede blir ikke mindre av uttalelser som at «viruset rammer selektivt» ? som sykepleier og statistiker Øivind Nilsen, som i Folkehelsa har tittelen rådgiver, kom med i Aftenposten i oktober i fjor. Det er altså et tenkende virus som bestemmer seg for hvem som skal bli beæret av besøk? Jeg har ikke sett at noen har reagert på uttalelsen. Den er jo så beroligende for befolkningen, og vi vet jo at afrikanere er gjestfrie mennesker. Men ? på sett og vis er dette utsagnet riktig, for de smittede har gitt seg hen til en de stolte på, enten de er menn eller kvinner. De har gitt seg hen til en som visste om sin egen hivsmitte ? eller som ikke gjorde det. De smittede har elsket ? de har vært dumme og naive. Det mener jeg man skal ha lov til å være. Elsker man, vil man kjenne at saftene blandes. Det vil jeg si er en naturlig lyst. Det er en lyst som følger av våre instinkter og er uavhengig av hvor i verden vi bor.Derfor tror jeg ikke å bombe Afrika med kondomer, vil stoppe hiv-epidemien der. Ikke i Russland eller i Norge heller. Norge ligger dessuten på bunnen i Europa hva kondombruk angår. Hva som får oss til å tro at afrikanerne ønsker gummierte peniser mer enn vi gjør det selv, vet jeg ikke. Kan det være at de der ikke engang har de enkleste medisiner som i hvert fall kan utsette aids-døden, men som ikke nødvendigvis er den toksiske hiv-cocktailen, den som med sine bivirkninger tar livet av folk i vesten?Jeg leser av programmet til Kirkens nødhjelp at de skal «inn i Sør-Sudan og endre atferden» i hiv-forebyggingens navn. I Sør-Sudan har det vært krig og nød siden tidenes morgen, så selvfølgelig vil de begjærlig gripe etter vestens kondompakker? Man kan simpelthen bombe det afrikanske kontinent med kondomer og matpakker?RedningsbåterI en rettssak i Sverige nylig sa en mann ifølge domspapirene at når han smittet kvinne etter kvinne med fullt overlegg, så var det fordi han så på kvinnene som redningsbåter. Denne mannen var blond og blåøyd, han var kultivert og opplyst, han «elsket kvinner» og var smittet homoseksuelt. Denne historien må gjerne avløse skrekkhistorien om afrikaneren som tror han blir frisk av sin hiv-infeksjon ved å knulle en jomfru. Det kan være til hjelp for vestlige kvinner og ta bort noe av krenkelsen for afrikanske menn.Vi leser også reportasjer om afrikanske kvinner som ikke våger å si sitt egentlige navn når de intervjues av vestlig presse. Det er da ikke spesielt for kvinnene i Afrika! Avisene har jo besøkt Aksept, Kirkens Bymisjons omsorgshus for hiv-positive i Oslo. Dette stedet bæres oppe av at stigmaet rundt hiv opprettholdes og oppfordrer sine brukere til å ikke hilse på hverandre hvis man møtes på gaten. Hiv-smittede kvinner sier de heller vil ta sine liv enn at noen skal vite. Dette er det åpne Norge. Vi trenger med andre ord hjelp fra Afrika. Kanskje afrikanere fra Uganda, som er det eneste land i verden der de har klart å få ned hiv-smitten, kunne komme hit og kurse våre hygienikere. Kanskje trenger vi at dette området som omhandler seksualitet, død og liv løftes ut av hendene på hygienikerne og at filosofer trår inn på arenaen. Legenes funksjon kan i vesten fortsette å være som den er: å skrive ut resepter. Statistikerne kan bli drosjesjåfører og på den måten få kunnskap om livets uforutsigbarhet. Så kan vi alle, hiv-positive og hiv-negative, lage studiesirkler over essayet «Den frivillige trelldom», skrevet av den unge Etienne de la Boetie på 1500-tallet. Det omhandler hvordan man hersker ved hjelp av angsten og hvordan vi selv er med på å opprettholde tyranniet. Boken var forbudt i Belgia under andre verdenskrig og har stor overføringsverdi på de områder i livet der den gode tanke har forvitret og der den angst som eksisterer for smitte, sykdom og død har forsterket og pleid hygienetenkning på alle områder; seksuelt, etnisk, rasemessig og sosialt. Slik får nemlig medisinske eksperimenter, medisinindustriens profittjag der pengene finnes ? og frykten for det fremmede i og utenfor Norge et åpent dansegulv. Angsten for det farlige blir en nødvendighet for at maktstrukturer opprettholdes.Liv uten nærhet?Så hva skal vi gjøre? Viruset smitter jo seksuelt. Dette er et faktum, og dette forsterker frykten for nærhet. Ingen kan leve uten nærhet. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Men man kan fortsette å sirlig ordne de seksuelle tilbøyeligheter i særskilte kolonner. Man kan overvåke og spionere, peke ut og tro at man vet og har kontroll. Det har man ikke, men det må man kjenne til livet for å forstå. Det hjelper også å kjenne til lidenskap og å vite noe om kynisme. Epidemien vil ikke stoppe. Den er her, den er i verden og Norge er i verden, enten man tror det eller ikke. Det er kun en vaksine og kjærlighet i vid forstand som kan bremse den. Spørsmålet som gjenstår blir: Ønsker det rike vesten at en vaksine utvikles? Eller vil man fortsatt satse på piller i vesten og kondomer i Afrika?Jeg har i mitt stille sinn begynt å tenke at laget man hos oss et gedigent kondombål og gikk ut og omfavnet hverandre, ville vaksinen for hele verden ligge på bordet i løpet av to uker.Eva Lind Karlsen

De strukturer som eksisterer nasjonalt og globalt i synet på hvem som egentlig trenger hvem, er hiv- og aidsoppfatningen et skarpt, lite nøkkelhull til. Myndighetens iver i vesten etter å katalogisere og sirlig ordne resultatene av de grimme instinkter, kjønnssykdommene, har lange tradisjoner. Michel Focaults «Seksualitetens historie» er en av de bøker som forteller om dette. I det norske bistandsarbeidet er det mange hoder som prøver å jobbe frem overvåknings- og testesystemer for Afrika også. Det kan jo være kjekt å vite at man har hiv, selv om ingen medisiner finnes?Kanskje får vi også der satt de hivsmittede i egne båser etter smittemåte? I Norge gjør vårt store helsehygienesenter, Folkehelsa, det slik. De gjør det slik i hele det åpne og frie vesten. Det er så beroligende, for da vet man hvor viruset finnes. Man kan lese av tallkolonnene på hvilken måte de smittede har fått dette viruset. Vi kan få vite hvor mange som er homoseksuelt smittet, heteroseksuelt smittet, smittet ved blodoverføring, ved injiserende sprøytebruk. Vi får også vite hvor mange som er smittet før de kom til Norge. SirkelargumentasjonDisse tall kolonnene og denne sirlige ordning av våre lyster skriver seg fra et skjema som kalles MSIS-melding, meldingssystemet for smittsomme sykdommer. På dette skjemaet har legen som diagnostiserer hiv fylt ut og krysset av for blant annet smittemåte. Menn som er smittet homoseksuelt, utgjør en relativt stor del av antallet smittede menn. En sirkelargumentasjon sementeres; de homofile er spesielt utsatte. Homofile menn er en risikogruppe. De utgjør en risiko for menn som har sex med menn. De i dobbelt forstand rene homofile trenger derfor penger for å redde de som ikke har blitt urene fra de som er det, de hivsmittede.Men barnet som alle vil ha når det følger hiv-midler med, de hiv-positive homsene, har jeg skjønt at ikke mange vil bytte bleier på. I min tilværelse som hiv-positiv og gjennom mange samtaler med hiv-positive homser, har jeg blitt klar over at den utstøtelsen de erfarer i homokretser, er den samme som en bedervet kylling i kjøttdisken ville føle om den ikke var død. Den er en bedervet vare man skal holde seg unna. Er den i tillegg gått ut på dato, dvs blitt gammel, holder vi oss for nesa. De som lever av og får penger fordi det er noe som heter hiv, integrerer altså ikke de hivsmittede. De er nemlig ikke ren vare. Nobel herrelidelseSeksualiteten har vært lenger i verden enn hiv-viruset, som man mener å ha kjent til eksistensen av i tyve år. Dette gjelder også Norge. I tillegg må man vel kunne enes om at den gode lyst med alle dens avskygninger, dype daler og trange juv har eksistert lenge før begrepet homofil dukket opp i litteraturen på slutten av 1800-tallet, som en medisinsk diagnose. Kjærlighet mellom menn er kjent siden i hvert fall Jesu tid og sikkert hadde mange av mennene den gangen også seksuelt samkvem med hverandre. Etter at jeg fikk dette viruset, som altså inntil helt nylig har vært å anse som en nobel herrelidelse for alle andre enn de som selv er smittet, har jeg hatt mange og lange diskusjoner med hivpositive homser. Vi har blant annet snakket om uttrykket «menn som har sex med menn». Dette er et uttrykk av relativt ny dato og stammer fra homsenes Mekka, San Francisco.Det brukes også for de privat drevne saunaer i Oslo. Disse er godt besøkte og har en omsetning som en middels legepraksis. Jeg tror «opplyste» kvinner, som jeg mente jeg selv også var, ikke kjenner til at slike arenaer eksisterer. Hit går altså menn som vil ha sex med menn. Her er mørkerom for anonym sex og her er tv, en liten bar og aviser. Det avkreves selvsagt ikke en legningstest før herrene anstiger saunaene. De heter ikke saunaer for homofile menn, for alle vet jo at menn som har sex med menn ikke nødvendigvis er homofile? Alle vet jo det? Alle vet jo at de ikke engang behøver å oppfatte seg som biseksuelle. Alle vet jo det. Helseutvalget for homofile er også representert i disse saunaene. De tilbyr de besøkende herrene kondomer og glid, de tilbyr samtale og massasje i avlukkede rom. De tilbyr en helt særegen herrepleie for statlige midler til menn som har sex med menn. Saunaeierne forteller da også ifølge helseutvalgets egne rapporter at det er en klar sammenheng mellom antallet besøkende og helseutvalgets tilstedeværelse. Jo mer helseutvalg, jo lettere føles det for en mann å ta et helsebringende knull i saunaen. Homo & heteroLikevel skjer det mye smitte på saunaene ? av syfilis, gonore ? og hiv. Dette sier i hvert fall smittemeldingene. Men jeg er også kjent med at for å slippe å fortelle hvem det nå var man elsket med, oppgir mange mørkerommet i saunaen som åsted. Seksualiteten er altså ustyrlig, men mange ønsker orden i sysakene. Mine nye venner, de hiv-positive homser, har skapt et forklarelsens lys som jeg gjerne skulle sett at vårt helsebyråkrati hadde slått på for befolkningen som helhet; Det elegante uttrykket «menn som har sex med menn» tilslører altså det faktum at menn som stort sett har sex med kvinner, også kan ha det med menn.Mine informanter forteller meg at terrenget slett ikke er slik det kartet som er tegnet opp for oss, viser. Homoseksuelt smittet = homofil, sier dette kartet, og slik er det nødvendigvis ikke. En homoseksuelt smittet mann kan altså like gjerne være heterofil. Mine nye venner forteller meg at heteroer som besøker homoarenaene stort sett er godt fornøyde med sine heteroliv. Gay & girlsHeteroene som har sex med menn må bare ha litt spenning og forandring en gang i blant, og mange av dem synes det er deilig å kunne skrelle av seg mannsrolleuniformen og bli skikkelig tatt ? av en mann. Eller han er den som tar. Så går han hjem til kona, eller han er en flott fyr på byen der den romantiske, frittgående kvinnen forelsker seg i ham. Det er ikke noe rart, for denne mannen er den seksuelle mannen. Han er ikke den stive heteroen som står i oppkjørselen og vasker bilen. Han er den mannen vi tenner på, menn og kvinner.På nettstedet «Women alive», drevet av og for hivpositive kvinner, står det skrevet at fortielsen om at straighte heteromenn innimellom har sex med menn, sprer viruset til kvinner. Dette er det brennbare tema, svarte kvinnene da jeg henvendte meg til dem på mail. Disse mennene oppfatter ikke seg selv som verken homoseksuelle eller biseksuelle. De har ikke plassert sin seksualitet i en bås. Det er ikke nødvendigvis noe galt med disse mennene, skriver Women-alive ? men de penetrerer kvinner og menn og blir selv penetrert av menn innimellom. Byråkrater og kondomerJeg vil påstå at dette vet de rene homofile i Helseutvalget for homofile. Dette vet våre helsebyråkrater lenger opp i systemet, særlig de som er rekruttert fra samme homoarenaer. De som ikke vet dette, er kvinnene. For mennene tilhører jo egentlig andre menn, ikke sant? Man kan i hvert fall håpe at han etter hvert skal skjønne det selv? Dette har jeg fått vite er den godt bevarte hemmeligheten homofile menn imellom. Heterofile kvinner vet ikke dette. Nå har jeg altså sladret. Jeg sladrer, for det er blant kvinner at hiv øker raskest. På ti år er tallet hivpositive kvinner fordoblet, og kvinner dør udiagnostiserte i Vesten fordi vi har stereotype oppfatninger av hvem som får hiv.Og den kvinnelige Eros, det vil si den lyst som har utspring i seg selv i forhold til mannen, eksisterer altså, enten man tror det eller ikke. Helsebyråkratene tror det tydeligvis ikke. Dette avdekkes av deres manglende informasjon til kvinner. Hvis jeg tar feil, hvorfor informeres ikke kvinner generelt om at seksualiteten flyter for manges vedkommende? Hvorfor setter ikke helsebyråkratene opp kondompakker på dametoaletter rundt om i byen der frittgående kvinner ferdes? Med «frittgående» mener jeg ikke prostituerte som gjør dette forferdelige som kalles sex fordi de skal tjene penger, men fordi de forelsker seg og har lyst. Kanskje de ikke engang forelsker seg. Kanskje den varme Eros kan skru også kvinnene fast i et favntak. Om kondomet blir brukt, er et annet spørsmål. Kvinnen har som de fleste vet, ingen penis å trekke den på. Skammen Skammen de homoseksuelt smittede føler, har jeg skjønt ikke bare har med homoseksualitet å gjøre, men også med at da blir det synlig at de har vært den underkastende i den fatale seksualakten da de ble smittet, de har vært «kvinner» De har gitt seg hen, de har vært den mottagende part. Jeg har blitt fortalt at den penetrerende part, som altså blir Mannen, blir omtalt som The King. Han er Herren ? som gjerne kan kjøre dobbelt, ta og bli tatt ? engang i blant. Det er homofile menn som gir meg seksualundervisningen våre helsebyråkrater holder tett om.Skammen er også knyttet til at de skulle jo ha visst bedre, de har jo blitt tutet ørene fulle av kondomer i tyve år. Kondomene har jo vært overalt på homsenes utesteder, hvorfor har de nå ikke planlagt sin seksualitet og satt kondomene på mannen som penetrerte dem? Skammen hos hiv-smittede kvinner er knyttet til det samme, skammen over seksualitet. De har også hengitt seg til sine seksuelle følelser og hatt sex uten at kirkeklokker har kimt, at barn skulle lages eller et «sexarbeid» gjennomføres. De har ikke planlagt sin seksualitet, de heller. Heller ikke de har funnet frem kondomene og satt dem på mannen. Kvinners skam over seksualitet er ikke ny. Å bli hiv-smittet, er et bevis på at man har gjort dette forferdelige å følge sine instinkter ? uten å planlegge på forhånd. Heller ikke de har latt den kolde Eros råde. De har hengitt seg til den varme.Skammen for alle hiv-smittede blir ikke mindre av uttalelser som at «viruset rammer selektivt» ? som sykepleier og statistiker Øivind Nilsen, som i Folkehelsa har tittelen rådgiver, kom med i Aftenposten i oktober i fjor. Det er altså et tenkende virus som bestemmer seg for hvem som skal bli beæret av besøk? Jeg har ikke sett at noen har reagert på uttalelsen. Den er jo så beroligende for befolkningen, og vi vet jo at afrikanere er gjestfrie mennesker. Men ? på sett og vis er dette utsagnet riktig, for de smittede har gitt seg hen til en de stolte på, enten de er menn eller kvinner. De har gitt seg hen til en som visste om sin egen hivsmitte ? eller som ikke gjorde det. De smittede har elsket ? de har vært dumme og naive. Det mener jeg man skal ha lov til å være. Elsker man, vil man kjenne at saftene blandes. Det vil jeg si er en naturlig lyst. Det er en lyst som følger av våre instinkter og er uavhengig av hvor i verden vi bor.Derfor tror jeg ikke å bombe Afrika med kondomer, vil stoppe hiv-epidemien der. Ikke i Russland eller i Norge heller. Norge ligger dessuten på bunnen i Europa hva kondombruk angår. Hva som får oss til å tro at afrikanerne ønsker gummierte peniser mer enn vi gjør det selv, vet jeg ikke. Kan det være at de der ikke engang har de enkleste medisiner som i hvert fall kan utsette aids-døden, men som ikke nødvendigvis er den toksiske hiv-cocktailen, den som med sine bivirkninger tar livet av folk i vesten?Jeg leser av programmet til Kirkens nødhjelp at de skal «inn i Sør-Sudan og endre atferden» i hiv-forebyggingens navn. I Sør-Sudan har det vært krig og nød siden tidenes morgen, så selvfølgelig vil de begjærlig gripe etter vestens kondompakker? Man kan simpelthen bombe det afrikanske kontinent med kondomer og matpakker? RedningsbåterI en rettssak i Sverige nylig sa en mann ifølge domspapirene at når han smittet kvinne etter kvinne med fullt overlegg, så var det fordi han så på kvinnene som redningsbåter. Denne mannen var blond og blåøyd, han var kultivert og opplyst, han «elsket kvinner» og var smittet homoseksuelt. Denne historien må gjerne avløse skrekkhistorien om afrikaneren som tror han blir frisk av sin hiv-infeksjon ved å knulle en jomfru. Det kan være til hjelp for vestlige kvinner og ta bort noe av krenkelsen for afrikanske menn.Vi leser også reportasjer om afrikanske kvinner som ikke våger å si sitt egentlige navn når de intervjues av vestlig presse. Det er da ikke spesielt for kvinnene i Afrika! Avisene har jo besøkt Aksept, Kirkens Bymisjons omsorgshus for hiv-positive i Oslo. Dette stedet bæres oppe av at stigmaet rundt hiv opprettholdes og oppfordrer sine brukere til å ikke hilse på hverandre hvis man møtes på gaten. Hiv-smittede kvinner sier de heller vil ta sine liv enn at noen skal vite. Dette er det åpne Norge. Vi trenger med andre ord hjelp fra Afrika. Kanskje afrikanere fra Uganda, som er det eneste land i verden der de har klart å få ned hiv-smitten, kunne komme hit og kurse våre hygienikere. Kanskje trenger vi at dette området som omhandler seksualitet, død og liv løftes ut av hendene på hygienikerne og at filosofer trår inn på arenaen. Legenes funksjon kan i vesten fortsette å være som den er: å skrive ut resepter. Statistikerne kan bli drosjesjåfører og på den måten få kunnskap om livets uforutsigbarhet. Så kan vi alle, hiv-positive og hiv-negative, lage studiesirkler over essayet «Den frivillige trelldom», skrevet av den unge Etienne de la Boetie på 1500-tallet. Det omhandler hvordan man hersker ved hjelp av angsten og hvordan vi selv er med på å opprettholde tyranniet. Boken var forbudt i Belgia under andre verdenskrig og har stor overføringsverdi på de områder i livet der den gode tanke har forvitret og der den angst som eksisterer for smitte, sykdom og død har forsterket og pleid hygienetenkning på alle områder; seksuelt, etnisk, rasemessig og sosialt. Slik får nemlig medisinske eksperimenter, medisinindustriens profittjag der pengene finnes ? og frykten for det fremmede i og utenfor Norge et åpent dansegulv. Angsten for det farlige blir en nødvendighet for at maktstrukturer opprettholdes. Liv uten nærhet?Så hva skal vi gjøre? Viruset smitter jo seksuelt. Dette er et faktum, og dette forsterker frykten for nærhet. Ingen kan leve uten nærhet. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Men man kan fortsette å sirlig ordne de seksuelle tilbøyeligheter i særskilte kolonner. Man kan overvåke og spionere, peke ut og tro at man vet og har kontroll. Det har man ikke, men det må man kjenne til livet for å forstå. Det hjelper også å kjenne til lidenskap og å vite noe om kynisme. Epidemien vil ikke stoppe. Den er her, den er i verden og Norge er i verden, enten man tror det eller ikke. Det er kun en vaksine og kjærlighet i vid forstand som kan bremse den. Spørsmålet som gjenstår blir: Ønsker det rike vesten at en vaksine utvikles? Eller vil man fortsatt satse på piller i vesten og kondomer i Afrika? Jeg har i mitt stille sinn begynt å tenke at laget man hos oss et gedigent kondombål og gikk ut og omfavnet hverandre, ville vaksinen for hele verden ligge på bordet i løpet av to uker.Eva Lind Karlsen