? Norske kvinner er «kvinner», sier leder for MiRA-senteret, Fakhra Salimi. ? Når det norske samfunnet diskuterer vold mot minoritetskvinner blir det sett på som et avvik fra normen, fortsetter hun. Siden Klassekampen sist lørdag trykket Hege Storhaugs utspill om at venstresida har sviktet innvandrerkvinnene i Norge, har flere reagert på det Storhaug mente var et svik fra norsk kvinnebevegelse. Etter flere debattinnlegg om hvordan en skal forstå minoritetskvinners situasjon i Norge, tar nå MiRA-senteret et oppgjør med deler av den norske kvinnebevegelsen sin forståelse av minoritetskvinners situasjon. Salimi mener at Hege Storhaugs utspill er med på å usynliggjøre det minoritetskvinneorganisasjonene har gjort. ? For norsk kvinnebevegelse har minoritetskvinners situasjon vært en del av innvandringspolitikken, sier Salimi. Det at norsk kvinnebevegelse nå legger seg flat, mener hun er fordi de føler skyldfølelse for ikke å ha hatt egen politikk på området. ? Mange i norsk kvinnebevegelse har aldri inkludert oss i likestillingsarbeidet, sier Salimi. ? Sånn sett er dette et prinsipielt svik mot innvandrerkvinnene. ? Hvorfor har kvinnebevegelsen sviktet?? Når kvinnebevegelsen har hjulpet innvandrerkvinner har det blitt sett på som et kulturelt problem fordi en ikke har hatt et helhetlig perspektiv på kjønn og rasisme, sier Salimi. I følge Salimi er det ved krisesaker venstresida har hjulpet og mye bra av konkrete tiltak har blitt gjort. Likevel er det ikke godt nok: ? Kvinnekampen kan ikke akseptere noen form for undertrykkelse, heller ikke innenfor tradisjoner og religion, sier Salimi. ? Venstresida har hjulpet ofrene, men har ikke hatt en helhetlig politikk der kjønn og rasisme sees i sammenheng, sier hun. Hun mener debatten om venstresidas svik overfor innvandrerkvinner blir feil når kvinnebevegelsen blir anklaget for ikke å ha gjort nok. KulturrelativistSalimi reagerer kraftig på kvinnepolitisk leder i SV, Inga Marte Thorkildsen, uttalelser om at staten skal sponse jomfruhinner til minoritetskvinner. I Klassekampen samme dag erklærte Thorkildsen kulturrelativismen død. ? Siden artikkelen har stått på trykk i Klassekampen har hun gått ut og foreslått at staten skal subsidiere at unge minoritetsjenter skal få kunne sy på jomfruhinner. Hva er mer kulturrelativistisk enn det, spør Salimi. ? Det er nettopp her deler av norsk kvinnebevegelses strategi har slått så feil. Vi må jo se at det dreier seg om en seksuell frigjøringskamp for disse kvinnene. Thorkildsens utspill gjør det bare verre, sier Salimi. ? Thorkildsen usynliggjør sitt eget partis historie når det gjelder minoritetskvinners situasjon og likestillingskamp, legger hun til . Mangler historie? Kritikken om at en ikke har gjort nok vitner om en mangel på historisk forståelse og en usynliggjøring av det arbeidet innvandrerkvinner og kvinnebevegelsen ellers har gjort, sier Salimi. Hun viser til at deler av norsk kvinnebevegelse og MiRA-senteret gjorde det historiske i å forene likestilling og antirasisme på 80-tallet. ? 8. mars 1980 hadde vi paroler hvor det stod at kamp mot rasisme også var kvinnekamp, sier Salimi og legger til at den gang var ikke tvangsekteskap et tema. ? Vi må huske på at det da var omtrent bare førstegenerasjonsinnvandrere i Norge. Neste generasjon ble 14 15 år på begynnelsen av 90-tallet. Det var da MiRA-senteret tok opp tvangsekteskap for første gang, forteller hun. På 70 og begynnelsen av 80-tallet var det foruten splittelse i den norske kvinnebevegelsen med Ap-kvinnene mot Kvinnehuset, en sterk usynliggjøring av minoritetskvinners kamp på denne tiden og helt fram til i dag, mener Salimi: ? Når mange i norsk kvinnebevegelse har engasjert seg for minoritetskvinners kamp, har de tatt over kampen på disse kvinnenes vegne, sier Salimi. Resultatet har blitt en usynliggjøring av de sterke politiske stemmene fra minoritetskvinnene og deres arbeid for likestilling, mener Salimi. ? Mange har ikke sett på minoritetskvinner som viktige aktører i likestillingsarbeidet, sier hun. Debatten som har foregått i media har ikke gitt rom for minoritetskvinners organisasjoner, sier Salimi og viser til at debatten etter æresdrapet på Fadime har vært sterkt polarisert. ? I debatten som har foregått i media nylig har ofrene fått stemmer, noe som er veldig positivt. På den andre siden har ikke de som har blitt anklaget for å være utøvere av slik vold fått samme mulighet til å uttale seg, sier hun. Salimi viser til to demonstrasjoner som ble arrangert etter hverandre. Den ene var dominert av nordmenn, blant annet politikere som var tilstede, mens i den andre var det hovedsakelig folk med minoritetsbakgrunn som deltok. ? Dette viser en ting; integreringspolitikken har vært feilslått. Hvis det er minoriteter som skal integreres må politikere og de med makt må være til stede for å lytte, sier hun. ? Skap møteplasser!? Hvis man ønsker at minoritetene skal føle seg hjemme i Norge, må man skape møteplasser, oppfordrer Salimi. Legger det norske samfunnet premissene for dialogen er det en segregering i utgangspunktet, sier hun. For å forklare noe av utfordringene som det norske samfunnet står ovenfor, viser hun til opinionens respons på Børre Knutsen og Ludvig Nessas korstog mot selvbestemt abort. Disse mottok kraftige protester etter flere blodige demonstrasjoner mot abort. Problemet slik Salimi ser det var at den norske kirke aldri ble konfrontert med disse prestenes handlinger. ? Ingen aviser stilte biskopene til ansvar og ingen påpekte at dette var et utslag av kvinneundertrykkende elementer i den norske kirke, sier Salimi.

? Norske kvinner er «kvinner», sier leder for MiRA-senteret, Fakhra Salimi. ? Når det norske samfunnet diskuterer vold mot minoritetskvinner blir det sett på som et avvik fra normen, fortsetter hun.

Siden Klassekampen sist lørdag trykket Hege Storhaugs utspill om at venstresida har sviktet innvandrerkvinnene i Norge, har flere reagert på det Storhaug mente var et svik fra norsk kvinnebevegelse. Etter flere debattinnlegg om hvordan en skal forstå minoritetskvinners situasjon i Norge, tar nå MiRA-senteret et oppgjør med deler av den norske kvinnebevegelsen sin forståelse av minoritetskvinners situasjon.

Salimi mener at Hege Storhaugs utspill er med på å usynliggjøre det minoritetskvinneorganisasjonene har gjort.

? For norsk kvinnebevegelse har minoritetskvinners situasjon vært en del av innvandringspolitikken, sier Salimi. Det at norsk kvinnebevegelse nå legger seg flat, mener hun er fordi de føler skyldfølelse for ikke å ha hatt egen politikk på området.

? Mange i norsk kvinnebevegelse har aldri inkludert oss i likestillingsarbeidet, sier Salimi. ? Sånn sett er dette et prinsipielt svik mot innvandrerkvinnene.

? Hvorfor har kvinnebevegelsen sviktet?

? Når kvinnebevegelsen har hjulpet innvandrerkvinner har det blitt sett på som et kulturelt problem fordi en ikke har hatt et helhetlig perspektiv på kjønn og rasisme, sier Salimi.

I følge Salimi er det ved krisesaker venstresida har hjulpet og mye bra av konkrete tiltak har blitt gjort. Likevel er det ikke godt nok:

? Kvinnekampen kan ikke akseptere noen form for undertrykkelse, heller ikke innenfor tradisjoner og religion, sier Salimi.

? Venstresida har hjulpet ofrene, men har ikke hatt en helhetlig politikk der kjønn og rasisme sees i sammenheng, sier hun.

Hun mener debatten om venstresidas svik overfor innvandrerkvinner blir feil når kvinnebevegelsen blir anklaget for ikke å ha gjort nok.

KulturrelativistSalimi reagerer kraftig på kvinnepolitisk leder i SV, Inga Marte Thorkildsen, uttalelser om at staten skal sponse jomfruhinner til minoritetskvinner. I Klassekampen samme dag erklærte Thorkildsen kulturrelativismen død.

? Siden artikkelen har stått på trykk i Klassekampen har hun gått ut og foreslått at staten skal subsidiere at unge minoritetsjenter skal få kunne sy på jomfruhinner. Hva er mer kulturrelativistisk enn det, spør Salimi.

? Det er nettopp her deler av norsk kvinnebevegelses strategi har slått så feil. Vi må jo se at det dreier seg om en seksuell frigjøringskamp for disse kvinnene. Thorkildsens utspill gjør det bare verre, sier Salimi.

? Thorkildsen usynliggjør sitt eget partis historie når det gjelder minoritetskvinners situasjon og likestillingskamp, legger hun til .

Mangler historie? Kritikken om at en ikke har gjort nok vitner om en mangel på historisk forståelse og en usynliggjøring av det arbeidet innvandrerkvinner og kvinnebevegelsen ellers har gjort, sier Salimi. Hun viser til at deler av norsk kvinnebevegelse og MiRA-senteret gjorde det historiske i å forene likestilling og antirasisme på 80-tallet.

? 8. mars 1980 hadde vi paroler hvor det stod at kamp mot rasisme også var kvinnekamp, sier Salimi og legger til at den gang var ikke tvangsekteskap et tema.

? Vi må huske på at det da var omtrent bare førstegenerasjonsinnvandrere i Norge. Neste generasjon ble 14 15 år på begynnelsen av 90-tallet. Det var da MiRA-senteret tok opp tvangsekteskap for første gang, forteller hun.

På 70 og begynnelsen av 80-tallet var det foruten splittelse i den norske kvinnebevegelsen med Ap-kvinnene mot Kvinnehuset, en sterk usynliggjøring av minoritetskvinners kamp på denne tiden og helt fram til i dag, mener Salimi:

? Når mange i norsk kvinnebevegelse har engasjert seg for minoritetskvinners kamp, har de tatt over kampen på disse kvinnenes vegne, sier Salimi.

Resultatet har blitt en usynliggjøring av de sterke politiske stemmene fra minoritetskvinnene og deres arbeid for likestilling, mener Salimi.

? Mange har ikke sett på minoritetskvinner som viktige aktører i likestillingsarbeidet, sier hun. Debatten som har foregått i media har ikke gitt rom for minoritetskvinners organisasjoner, sier Salimi og viser til at debatten etter æresdrapet på Fadime har vært sterkt polarisert.

? I debatten som har foregått i media nylig har ofrene fått stemmer, noe som er veldig positivt. På den andre siden har ikke de som har blitt anklaget for å være utøvere av slik vold fått samme mulighet til å uttale seg, sier hun.

Salimi viser til to demonstrasjoner som ble arrangert etter hverandre. Den ene var dominert av nordmenn, blant annet politikere som var tilstede, mens i den andre var det hovedsakelig folk med minoritetsbakgrunn som deltok.

? Dette viser en ting; integreringspolitikken har vært feilslått. Hvis det er minoriteter som skal integreres må politikere og de med makt må være til stede for å lytte, sier hun.

? Skap møteplasser!? Hvis man ønsker at minoritetene skal føle seg hjemme i Norge, må man skape møteplasser, oppfordrer Salimi. Legger det norske samfunnet premissene for dialogen er det en segregering i utgangspunktet, sier hun.

For å forklare noe av utfordringene som det norske samfunnet står ovenfor, viser hun til opinionens respons på Børre Knutsen og Ludvig Nessas korstog mot selvbestemt abort. Disse mottok kraftige protester etter flere blodige demonstrasjoner mot abort. Problemet slik Salimi ser det var at den norske kirke aldri ble konfrontert med disse prestenes handlinger.

? Ingen aviser stilte biskopene til ansvar og ingen påpekte at dette var et utslag av kvinneundertrykkende elementer i den norske kirke, sier Salimi.