En talsmann for al-Qa'ida og Taliban-styrkene som ligger i kamper med amerikanske styrker og deres allierte, deriblant Norge, i fjellene sørøst for Gardez, uttalte i går at de har ingen intensjoner om å oppgi kampen mot de «vantro». ? For oss er døden å foretrekke framfor et liv i fornedrelse. Vi er rede til å ofre alt, uttalte han til nyhetsbyrået DPA. Forsker Kristian Berg Harpviken ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo understreker at det for al-Qa'ida-soldatenes del er snakk om mennesker uten returbillett. For dem er det ingen vei ut, annet enn å kjempe til siste mann. Taliban-soldatene derimot skulle nyte godt av et generelt amnesti. Intensjon å ta liv Det er tydelig at det er USAs intensjon å ta livet av soldatene, enten de måtte tilhøre al-Qa'ida eller Taliban. ? Det er den samme strategien vi så i Taloqan i november og senere i Tora Bora-fjellene, påpeker Harpviken. Den gang dekket USA seg bak at deres allierte på bakken, Nordalliansen, ikke hadde ressurser til å ta krigsfanger. ? Hvis man ikke har ressurser til å ta motstanderne til fange, har man strengt tatt ikke ressurser til å gå til krig, understreker Harpviken. ? Det nytter ikke å skjule seg bak en argumentasjon om at situasjonen er så vanskelig at man ikke kan følge spillereglene, sier han. Det knytter seg åpenbar usikkerhet til hvem det faktisk er den amerikanske alliansen forsøker å nedkjempe i fjellområdene i Paktia-provinsen. ? Poenget er at hvis det er menige Taliban-soldater blant dem, skal disse nyte godt av et generelt amnesti, understreker Harpviken. ? Jeg tviler på det er slik de opplever det, de soldatene som nå sitter gjemt i hulene og blir bombardert fra oven, sier han. ? Disse menneskene må føle at det er en skuddpremie på dem. Men hva er alternativene til denne militære operasjonen? ? Det spørsmålet skulle jeg gjerne likt å fått svare på langt tidligere, men denne situasjonen har ikke oppstått nå. Helt siden september har amerikanerne forsøkt å kjøpe seg støtte fra lokale kommandanter på den afghanske landsbygda, men akkurat i dette området har de mislykkes. Når det gjelder Taliban-soldatene i området er det klart at det må utarbeides en klar poltikk for å få gjennomført amnesti-ordningen, påpeker Harpviken. Det blir særdeles problematisk når man gjør væpnete Taliban-soldater til fritt vilt. Sammenblanding Mye av problemet knytter seg nettopp til sammenblandingen av al-Qa'ida og Taliban. Al-Qa'ida har helt klart mange liv på samvittigheten, mens Taliban, til tross for at de også har overgrep på samvittigheten, så er de ikke verre enn mange andre regimer vesten samarbeider med, påpeker Harpviken. USA blander to grupper som må behandles helt forskjellig, mener han. Utgjør denne gruppen egentlig noen trussel i dagens situasjon? ? Det er meget tvilsomt. Det er mulig å forstå at al-Qa'ida-soldatene ønsker å fortsette sin misjon dersom de kommer seg ut fra området, men da snakker vi om forebygging av framtidig terrorisme. Og da er det folkerettslige grunnlaget for dagens krigføring langt svakere, påpeker Harpviken. Det har vært svakt hele tiden? ? Ja, den folkerettslige legitimiteten for å sette sivile liv i fare har vært svak hele tiden. Hvis vi anser at denne gruppen som nå er isolert i fjellene ved Gardez ikke utgjør noen trussel for øyeblikket, finnes heller ikke noe folkerettslig grunnlag for disse krigshandlingene, fastslår Harpviken. Han minner om at fjellområdet er relativt tett befolket med en forholdsvis fattig befolkning som ikke enkelt kan forflytte seg. Sånn sett settes absolutt sivile liv i fare.

En talsmann for al-Qa'ida og Taliban-styrkene som ligger i kamper med amerikanske styrker og deres allierte, deriblant Norge, i fjellene sørøst for Gardez, uttalte i går at de har ingen intensjoner om å oppgi kampen mot de «vantro». ? For oss er døden å foretrekke framfor et liv i fornedrelse. Vi er rede til å ofre alt, uttalte han til nyhetsbyrået DPA. Forsker Kristian Berg Harpviken ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo understreker at det for al-Qa'ida-soldatenes del er snakk om mennesker uten returbillett. For dem er det ingen vei ut, annet enn å kjempe til siste mann. Taliban-soldatene derimot skulle nyte godt av et generelt amnesti. Intensjon å ta liv Det er tydelig at det er USAs intensjon å ta livet av soldatene, enten de måtte tilhøre al-Qa'ida eller Taliban. ? Det er den samme strategien vi så i Taloqan i november og senere i Tora Bora-fjellene, påpeker Harpviken. Den gang dekket USA seg bak at deres allierte på bakken, Nordalliansen, ikke hadde ressurser til å ta krigsfanger. ? Hvis man ikke har ressurser til å ta motstanderne til fange, har man strengt tatt ikke ressurser til å gå til krig, understreker Harpviken. ? Det nytter ikke å skjule seg bak en argumentasjon om at situasjonen er så vanskelig at man ikke kan følge spillereglene, sier han. Det knytter seg åpenbar usikkerhet til hvem det faktisk er den amerikanske alliansen forsøker å nedkjempe i fjellområdene i Paktia-provinsen. ? Poenget er at hvis det er menige Taliban-soldater blant dem, skal disse nyte godt av et generelt amnesti, understreker Harpviken. ? Jeg tviler på det er slik de opplever det, de soldatene som nå sitter gjemt i hulene og blir bombardert fra oven, sier han. ? Disse menneskene må føle at det er en skuddpremie på dem. Men hva er alternativene til denne militære operasjonen? ? Det spørsmålet skulle jeg gjerne likt å fått svare på langt tidligere, men denne situasjonen har ikke oppstått nå. Helt siden september har amerikanerne forsøkt å kjøpe seg støtte fra lokale kommandanter på den afghanske landsbygda, men akkurat i dette området har de mislykkes. Når det gjelder Taliban-soldatene i området er det klart at det må utarbeides en klar poltikk for å få gjennomført amnesti-ordningen, påpeker Harpviken. Det blir særdeles problematisk når man gjør væpnete Taliban-soldater til fritt vilt. Sammenblanding Mye av problemet knytter seg nettopp til sammenblandingen av al-Qa'ida og Taliban. Al-Qa'ida har helt klart mange liv på samvittigheten, mens Taliban, til tross for at de også har overgrep på samvittigheten, så er de ikke verre enn mange andre regimer vesten samarbeider med, påpeker Harpviken. USA blander to grupper som må behandles helt forskjellig, mener han. Utgjør denne gruppen egentlig noen trussel i dagens situasjon? ? Det er meget tvilsomt. Det er mulig å forstå at al-Qa'ida-soldatene ønsker å fortsette sin misjon dersom de kommer seg ut fra området, men da snakker vi om forebygging av framtidig terrorisme. Og da er det folkerettslige grunnlaget for dagens krigføring langt svakere, påpeker Harpviken. Det har vært svakt hele tiden? ? Ja, den folkerettslige legitimiteten for å sette sivile liv i fare har vært svak hele tiden. Hvis vi anser at denne gruppen som nå er isolert i fjellene ved Gardez ikke utgjør noen trussel for øyeblikket, finnes heller ikke noe folkerettslig grunnlag for disse krigshandlingene, fastslår Harpviken. Han minner om at fjellområdet er relativt tett befolket med en forholdsvis fattig befolkning som ikke enkelt kan forflytte seg. Sånn sett settes absolutt sivile liv i fare.