Mandag 22. juli 2002
Pornoens premisser
Pornoen har ingenting å bidra med i en diskusjon om seksuelt mangfold og frihet, skriver Marijke Berdahl.Pornoen har ingenting å bidra med i en diskusjon om seksuelt mangfold og frihet, skriver Marijke Berdahl.

Klassekampen har forsøkt å skape en ny og fordomsfri debatt om porno. Medievitere, professorer og sexologer har uttalt seg om det de mener er porno, og om seksualitetens plass i livene våre. En debatt om porno der man ikke definerer hva man snakker om er lite hensiktsmessig. Ikke bare stemples alle seksuelle skildringer som porno, man fjerner også muligheten til å komme med en analyse av hva pornobransjen gjør med mennesker og samfunnet. Vi vil at diskusjonene om porno skal dreie seg om nettopp porno. Et knippe kunstfilmer med sexscener forandrer ikke på at porno og prostitusjon er en milliardbransje der noen få tjener seg styrtrike på å gjøre sex til en salgsvare. Vi kan ikke se på porno uten å se på hele bransjen. Vi kan heller ikke snakke om dette uten å huske at det finnes flere millioner kvinner og barn som selges for at andre skal bli seksuelt opphisset. Men vi vil først og fremst ha en diskusjon som tar for seg de samfunnsmessige konsekvensene pornoen har for helt reelle mennesker.Seksualopplysning?Vi blir påvirka av samfunnet rundt oss ? av menneskene, miljøet og ikke minst mediene. Reklamebransjen bruker milliarder på å få oss til å kjøpe akkurat den kremen eller det vaskemiddelet. Reklamebransjen vet at selv om vi ikke går rett til butikken og kjøper varen, vil vi ha merket i bakhodet neste gang vi handler. Når Marit Synnevåg i sin kronikk slår fast at pornoen ikke påvirker kvinner til dårligere selvtillit og kroppsbilde avskriver hun hele grunnlaget reklamebransjen opererer på. Reklamen handler om den «riktige» kroppen, mens porno vil vise oss den «riktige» sexen. Begge deler begrenser friheten til å bestemme over sin egen kropp og sitt seksualliv.I motsetning til reklamens kroppsideal som møter motbør fra flere hold, er alternative steder å få informasjon om sex nesten fraværende. Saklig informasjon om sex er nødvendig for å selv finne sin seksuelle identitet og lære sin egen kropp å kjenne. Skolen burde vært et naturlig sted å få vite disse tingene, men virkeligheten er en ganske annen. Ens egne seksuelle opplevelser og følelser gjør at seksualundervisninga ikke er nok og de fleste går andre steder for å få vite mer. Det er her pornoen kommer inn i bildet. I følge en svensk undersøkelse har åtte av ni gutter allerede i 7. klasse lest pornoblader. Fra porno til prostitusjonGjennom mykpornoblader som Lek og Coktail, lærer unge gutter at jenter alltid er villige, og at jenters nei betyr at de vil begynne å like det etter hvert. Pornoblader reklamerer for prostitusjon, og dermed konkret for salg av kvinner. Det er ikke lenge siden pornobladet Lek hadde en seks siders reportasje om prostituerte på Tenerife. Her sto det hvor du kunne kjøpe prostituerte, hvor de var billigst og hvor du kunne få mer spesielle typer sex. I pornofilmer får man se jenter som blir tatt av flere menn samtidig og at dette gir dem orgasme på orgasme. Selvsagt får dette konsekvenser for gutters oppfatning av hva som er naturlig, for hva som forventes av dem og for hva de tror at jenter liker. Selv om mange av historiene som presenteres i bladene er fantasi, omsettes holdningene i konkrete handlinger som går ut over virkelige mennesker. Gjennom pornoen lærer gutter at jenter er noe som kan kjøpes, på papir i et pornoblad, på en scene som stripper eller i virkeligheten som prostituert. Samtidig lærer jenter at kroppen er noe man ikke kan bestemme over selv. Den «lykkelige» stripperEt eksempel i VG kan være med å belyse dette. I forbindelse med NM i stripping hadde VG intervjuet en av deltakerne. Godt over halvparten av det som vises frem er fotografier av nakne og halvnakne strippere i garderoben og på scena. Hovedfokuset i reportasjen er at jentene stortrives i denne bransjen: «Det er ingen som tvinger oss. Vi er bevisste jenter som digger det vi driver med.» Men går man nærmere inn på det de sier er kanskje ikke alt bare lykke for de selvbevisste stripperne.Jentene i denne bransjen sier selv at de føler makt når de står på scena og har alles blikk på seg. «For da har mennene i salen ingenting de skulle ha sagt. Det er jentene som bestemmer hvor langt de skal gå.» At du selv er den som setter grenser for hvor langt du vil gå, burde ha vært en selvfølge i alle situasjoner. Men for unge jenter i det likestilte Norge er det ikke en selvfølge. Statistikk viser at halvparten av alle jenter har vært utsatt for seksuell trakassering allerede på ungdomsskolen. Kan de ta makta tilbake ved å kle av seg på en scene?RåderettUnge jenter lærer tidlig at deres egen kropp er noe man ikke har full råderett over. Ofte er det jevnaldrende gutter som bryter jenters grenser, og gjør ting med kroppen deres som de ikke ønsker. Hvorfor gjør unge gutter det? Innebærer det å være gutt at du ikke skal respektere jenters grenser? Er denne klåinga en del av samspillet mellom kjønnene som vokser frem i puberteten? Igjen kommer pornoen som seksualopplysning inn i bildet!Vi tror ikke at gutter er medfødte overgripere. Vi ser ikke på seksuell trakassering som en naturlig del av samspillet mellom kjønnene. Gutter som tar jenter på puppene uten samtykke har lært at dette er naturlig og riktig, og ikke minst at dette er noe jenta setter pris på.I motsetning til Marit Synnevåg, mener vi at sex kan og trengs å framstilles på andre måter enn hva den tradisjonelle pornoen gjør. Valget står ikke mellom å være for en åpen seksualdebatt og dermed være for porno, eller på den andre siden være mot sex. For sexDe færreste pornomotstandere er mot at sex skal diskuteres i offentligheten. Problemet er at selv om porno-, strippe- og prostitusjonsbransjen selv sier at de vil spre seksuelt mangfold og frihet, bidrar de i stedet til å redusere begge deler. I stedet for mangfold gir bransjen oss seksualitet som varer på et marked, som blader, sexleketøy og prostituerte. Frihet blir retten til å kle av seg på en scene. Vi mener at seksuelt mangfold handler om samspill mellom likeverdige mennesker, homofile og heterofile, menn og kvinner, kjærester og tilfeldige one-night-stands. Seksuell frihet handler om selvtillit og respekt. Det handler om å være så trygg på deg selv at du tør gjøre det du ønsker, og samtidig være trygg på at partneren din respekterer deg og dine grenser. Pornoen har ingenting å bidra med i en diskusjon på disse premissene. Kronikken er et svar på Marit Synnevågs kronikk som sto i Klassekampen torsdag 18. juli.

Klassekampen har forsøkt å skape en ny og fordomsfri debatt om porno. Medievitere, professorer og sexologer har uttalt seg om det de mener er porno, og om seksualitetens plass i livene våre. En debatt om porno der man ikke definerer hva man snakker om er lite hensiktsmessig. Ikke bare stemples alle seksuelle skildringer som porno, man fjerner også muligheten til å komme med en analyse av hva pornobransjen gjør med mennesker og samfunnet. Vi vil at diskusjonene om porno skal dreie seg om nettopp porno. Et knippe kunstfilmer med sexscener forandrer ikke på at porno og prostitusjon er en milliardbransje der noen få tjener seg styrtrike på å gjøre sex til en salgsvare. Vi kan ikke se på porno uten å se på hele bransjen. Vi kan heller ikke snakke om dette uten å huske at det finnes flere millioner kvinner og barn som selges for at andre skal bli seksuelt opphisset. Men vi vil først og fremst ha en diskusjon som tar for seg de samfunnsmessige konsekvensene pornoen har for helt reelle mennesker.
Seksualopplysning?Vi blir påvirka av samfunnet rundt oss ? av menneskene, miljøet og ikke minst mediene. Reklamebransjen bruker milliarder på å få oss til å kjøpe akkurat den kremen eller det vaskemiddelet. Reklamebransjen vet at selv om vi ikke går rett til butikken og kjøper varen, vil vi ha merket i bakhodet neste gang vi handler. Når Marit Synnevåg i sin kronikk slår fast at pornoen ikke påvirker kvinner til dårligere selvtillit og kroppsbilde avskriver hun hele grunnlaget reklamebransjen opererer på. Reklamen handler om den «riktige» kroppen, mens porno vil vise oss den «riktige» sexen. Begge deler begrenser friheten til å bestemme over sin egen kropp og sitt seksualliv.I motsetning til reklamens kroppsideal som møter motbør fra flere hold, er alternative steder å få informasjon om sex nesten fraværende. Saklig informasjon om sex er nødvendig for å selv finne sin seksuelle identitet og lære sin egen kropp å kjenne. Skolen burde vært et naturlig sted å få vite disse tingene, men virkeligheten er en ganske annen. Ens egne seksuelle opplevelser og følelser gjør at seksualundervisninga ikke er nok og de fleste går andre steder for å få vite mer. Det er her pornoen kommer inn i bildet. I følge en svensk undersøkelse har åtte av ni gutter allerede i 7. klasse lest pornoblader.
Fra porno til prostitusjonGjennom mykpornoblader som Lek og Coktail, lærer unge gutter at jenter alltid er villige, og at jenters nei betyr at de vil begynne å like det etter hvert. Pornoblader reklamerer for prostitusjon, og dermed konkret for salg av kvinner. Det er ikke lenge siden pornobladet Lek hadde en seks siders reportasje om prostituerte på Tenerife. Her sto det hvor du kunne kjøpe prostituerte, hvor de var billigst og hvor du kunne få mer spesielle typer sex. I pornofilmer får man se jenter som blir tatt av flere menn samtidig og at dette gir dem orgasme på orgasme. Selvsagt får dette konsekvenser for gutters oppfatning av hva som er naturlig, for hva som forventes av dem og for hva de tror at jenter liker. Selv om mange av historiene som presenteres i bladene er fantasi, omsettes holdningene i konkrete handlinger som går ut over virkelige mennesker. Gjennom pornoen lærer gutter at jenter er noe som kan kjøpes, på papir i et pornoblad, på en scene som stripper eller i virkeligheten som prostituert. Samtidig lærer jenter at kroppen er noe man ikke kan bestemme over selv.
Den «lykkelige» stripperEt eksempel i VG kan være med å belyse dette. I forbindelse med NM i stripping hadde VG intervjuet en av deltakerne. Godt over halvparten av det som vises frem er fotografier av nakne og halvnakne strippere i garderoben og på scena. Hovedfokuset i reportasjen er at jentene stortrives i denne bransjen: «Det er ingen som tvinger oss. Vi er bevisste jenter som digger det vi driver med.» Men går man nærmere inn på det de sier er kanskje ikke alt bare lykke for de selvbevisste stripperne.Jentene i denne bransjen sier selv at de føler makt når de står på scena og har alles blikk på seg. «For da har mennene i salen ingenting de skulle ha sagt. Det er jentene som bestemmer hvor langt de skal gå.» At du selv er den som setter grenser for hvor langt du vil gå, burde ha vært en selvfølge i alle situasjoner. Men for unge jenter i det likestilte Norge er det ikke en selvfølge. Statistikk viser at halvparten av alle jenter har vært utsatt for seksuell trakassering allerede på ungdomsskolen. Kan de ta makta tilbake ved å kle av seg på en scene?
RåderettUnge jenter lærer tidlig at deres egen kropp er noe man ikke har full råderett over. Ofte er det jevnaldrende gutter som bryter jenters grenser, og gjør ting med kroppen deres som de ikke ønsker. Hvorfor gjør unge gutter det? Innebærer det å være gutt at du ikke skal respektere jenters grenser? Er denne klåinga en del av samspillet mellom kjønnene som vokser frem i puberteten? Igjen kommer pornoen som seksualopplysning inn i bildet!Vi tror ikke at gutter er medfødte overgripere. Vi ser ikke på seksuell trakassering som en naturlig del av samspillet mellom kjønnene. Gutter som tar jenter på puppene uten samtykke har lært at dette er naturlig og riktig, og ikke minst at dette er noe jenta setter pris på.I motsetning til Marit Synnevåg, mener vi at sex kan og trengs å framstilles på andre måter enn hva den tradisjonelle pornoen gjør. Valget står ikke mellom å være for en åpen seksualdebatt og dermed være for porno, eller på den andre siden være mot sex.
For sexDe færreste pornomotstandere er mot at sex skal diskuteres i offentligheten. Problemet er at selv om porno-, strippe- og prostitusjonsbransjen selv sier at de vil spre seksuelt mangfold og frihet, bidrar de i stedet til å redusere begge deler. I stedet for mangfold gir bransjen oss seksualitet som varer på et marked, som blader, sexleketøy og prostituerte. Frihet blir retten til å kle av seg på en scene. Vi mener at seksuelt mangfold handler om samspill mellom likeverdige mennesker, homofile og heterofile, menn og kvinner, kjærester og tilfeldige one-night-stands. Seksuell frihet handler om selvtillit og respekt. Det handler om å være så trygg på deg selv at du tør gjøre det du ønsker, og samtidig være trygg på at partneren din respekterer deg og dine grenser. Pornoen har ingenting å bidra med i en diskusjon på disse premissene.
Kronikken er et svar på Marit Synnevågs kronikk som sto i Klassekampen torsdag 18. juli.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.32
Torsdag 18. oktober 2018
• Det er underlige tider i norsk politikk. De siste dagene har flere politikere på borgerlig side skrudd opp retorikken i et forsøk på å beholde Kristelig Folkeparti som støtteparti for regjeringen. Tirsdag advarte statsminister Erna Solberg...
Onsdag 17. oktober 2018
• VGs sak «Tre brødre på Tolga» avdekket grove overtramp fra kommune og helsevesen mot de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. De tre fikk alle diagnosen psykisk utviklingshemmet, uten at de fikk vite om det og uten utredning.
Tirsdag 16. oktober 2018
• Noen av Norges mest toneangivende politiske kommentatorer har de siste dagene satt i gang et regelrett hardkjør mot Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. De karakteriserer hans forsøk på å få partiet med seg over blokkgrensa som...
Mandag 15. oktober 2018
• «Skjebnedagen», kalte de den. Onsdag i forrige uke hadde de ansatte i Danmarks Radio (DR) fått beskjed om å være tilgjengelige fra klokka åtte om morgenen. Da telefonene sluttet å kime to timer seinere, hadde 205 medarbeidere fått sparken.
Lørdag 13. oktober 2018
• En av Norges fremste kunstnere tilbød for fem år siden Nasjonal­museet å kjøpe sitt kanskje mest kjente kunstverk. Det dreier seg om Marianne Heske og hennes «Gjerdeløa», et av våre mest ikoniske verk fra nyere tid. «Gjerdeløa» er nettopp...
Fredag 12. oktober 2018
• Det britiske sosialdemokratiske partiet Labour publiserte i forbindelse med sitt landsmøte i Liverpool forrige måned en video som oppsummerer partiets program framover. Videoen ligger som hovedsak på hjemmesida og har som hovedbudskap at...
Torsdag 11. oktober 2018
• De siste ukene har Klassekampen skrevet flere saker om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen ble innført i 2015 og innebærer årlige kutt på 0,5 prosent for alle statlige virksomheter. I årets nasjonalbudsjett...
Onsdag 10. oktober 2018
• I morgen er det 25 år siden drapsforsøket på forlegger William Nygaard i Dagaliveien i Oslo. De færreste hadde forventet at saken ville ta en ny vending like før den strafferettslige foreldelsesfristen gikk ut, men i går tok politiet ut...
Tirsdag 9. oktober 2018
• «De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie», sa forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport i går. Roberts har bidratt til å sammenstille arbeidet, som er basert på 6000 forskningsartikler.
Mandag 8. oktober 2018
• Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) skriver i Klassekampen 2. oktober at vi ikke trenger å frykte konkurranseutsetting av persontogdrift i Norge. Derfor bør vi ta inn EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen. Det er vel kjent at Dale og...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk