Det er dramatiske tider for politiske partier. Både over hele Europa og i USA rømmer folk fra partier som må se andelen medlemmer synke som bly.

Medlemstallet synker i takt med sviktende tillit. Tall fra Europa viser at mens hærstyrkene i landene kan skilte med noe eller mye tillit fra 50 prosent av befolkningen, havner de politiske partiene bak både kirke, politi og tv. Bare i overkant av ti prosent sier at de har noe eller mye tillit til partiene.HalveringNorge er et av de landene der partiene sliter mest. Med en nær halvering i antall medlemmer fra 1980 til slutten av 90-tallet kan bare USA, Italia og Frankrike skilte med et større prosentmessig tap i medlemmer av politiske partier.Nedgangen i Norge har ført samlet medlemstall i partiene til et nivå som ligger nær det samme som Arbeiderpartiet alene kunne skilte med i 1950. Nedgangen har i hovedsak kommet på 90-tallet, etter murens fall og den kalde krigen.En stor del av nedgangen i Norge ligger hos Arbeiderpartiet. Fra å ha 153.507 medlemmer i 1980 kunne Arbeiderpartiet i 2000 skilte med 66.813 medlemmer. Noe av nedgangen skyldes at de i 1995 gikk over fra å ha kollektive medlemskap fra fagbevegelsen til å bare ha individuelle medlemmer.MillionfallI Frankrike har partiene mistet over en million medlemmer, hvilket tilsvarer 64,6 prosent, i perioden 1978-99. I USA har et fall på 853.000 medlemmer ført til en halvering.I Danmark og Sverige har den prosentmessige nedgang vært langt lavere enn i Norge, i begge landene tilsvarer den bare litt over halvparten av nedgangen hos de norske partiene. Tallene kommer fram i den årlige rapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP) som ble lansert sist uke.Økonomisk maktDe politiske partienes krise kommer også til syne under valg. Hele ti OECD-land har opplevd store fall i andel avgitte stemmer i forhold til stemmeberettigede.Mens 96 prosent av de stemmeberettigede deltok i presidentvalget i USA i 1960 var andelen sunket til 51 prosent i 2000. I Storbritannia sank andelen fra 78 prosent i 1992 til 59 prosent i 2001.I takt med fallet i andelen medlemmer og stemmer bruker politiske partier i flere land stadig mer penger på valgkampanjer. I USA er dette mest tydelig. Mens presidentkandidatene i USA i 1980 brukte 92 millioner dollar på valgkampen brukte de i 1988 211 millioner dollar. I 2000 hadde valgkampbudsjettene steget til hele 343 millioner dollar.UNDP frykter for denne utviklingen og skriver i sin rapport at «der penger spiller en avgjørende rolle i politikken blir økonomisk makt omgjort til politisk forsprang og underminerer dermed prinsippet om «en person, en stemme».» KorrupsjonUNDP hevder i sin rapport at noe av grunnen til nedgangen i enkelte land er at mange har mistet tilliten til partiene etter avsløringer om korrupsjon og andre økonomiske misligheter.FN-organisasjonen peker på de italienske Kristendemokratenes fall etter anklager om at partiet hadde økonomiske bånd til mafiaen. I både Tyskland og Frankrike har ledende politikere vært ridd av skandaler og avsløringer om korrupsjon.Blant sentrale politikere som er rammet av anklager om korrupsjon finner vi både Tyskland Helmut Kohl og Frankrikes Jaques Chirac.