Fallet på børsene vil få dramatiske ringvirkninger for norske kommuner. Samtlige kommuner vil enten i løpet av året eller like etter nyttår få store ekstraregninger fra private og kommunale pensjonskasser.Ifølge Kommunenes Sentralforbund (KS) kan ekstraregningene fra pensjonskassene i år bli på minst seks milliarder kroner. En stor del av dette kommer som en direkte følge av fallet på børsene.Noe kommer som følge av lønnsoppgjøret, mens resten kommer som følge av at avkastninga fra investering i aksjer og obligasjoner ligger langt under det som var forventa.E-verkstapI et brev til regjeringa i mai hevdet KS at tallet ville bli 5,7 milliarder kroner. Med det siste fallet på børsene frykter de at det kan bli større.? Tallet kan bli noe større ja, sier direktør Gunnar Gussgard i KS til Klassekampen. Han legger til at kommunene kan få problemer ikke bare på grunn av økte krav fra pensjonskassene, men også som følge av andre aksjeinvesteringer. Gussgard viser til at enkelte kommuner som har solgt sine e-verk har investert deler av inntektene i verdipapirer, deriblant aksjer.? Disse kommunene har planlagt å bruke av avkastingen fra dette, hvilket nå kan bli påvirket, sier Gussgard.MilliardfallNår ekstraregningen skal betales kan det gå hardt ut over velferdstilbudene i kommunene. Bergen er en av kommunene som rammes.? Dersom staten ikke åpner for ekstrabevilgninger, blir vi nødt til å ta penger fra hele kommunesektoren.Dette sier finansbyråd i Bergen, Trond Tystad, til Klassekampen. Bare siden nyttår har aksjer og obligasjoner i Bergen Kommunale Pensjonskasse (BKP) falt 96,4 millioner kroner i verdi. Bergen Kommunale Pensjonskasse er allerede blitt et økonomisk gnagsår for kommunen. Pensjonskassens aksjer og obligasjoner har falt drastisk det siste halvåret, og med ytterligere fall på børsene kan dette bli svært alvorlig. ? Staten må innTrond Tystad sier et fortsatt fall vil ramme bergenserne. ? Til syvende og sist er det bergenserne som ville kunne få et dårligere kommunalt tilbud. Vi vet ennå ikke hvor stort tapet vil bli, men forholdsmessig kommer vi nok ikke verre ut enn andre kommuner. Problemet er at i tillegg til direkte tap, uteblir all forventet positiv avkastning. Dette er svært alvorlig for kommunen, sier Tystad til Klassekampen.Ifølge BKP må pensjonskassen oppnå en avkastning på ni prosent i år for å greie pensjonsforpliktelsene. Gode lønnsoppgjør og en justering av grunnbeløpet i folketrygden gjør at BKP nå må styrke avkastningen. ? Det er klart det har betydd større utgifter for kommunen, og dette burde staten ta et ansvar for. Lønns- og pensjonskostnader bør dekkes fult ut av staten via ekstrabevilgninger, mener Trond Tystad.DriftsutgifterEn eventuell tilleggspremie vil ifølge finansbyråden måtte dekkes av de kommunale driftsutgiftene. Ifølge Bergensavisen var tilleggspremiene etter årets fire første måneder anslått til å bli rundt 200 millioner kroner. Trond Tystad frykter at dette i verste fall vi gå utover barnehager, skoler, helse- og eldretilbudet i kommunen. ? Bergen kommune er en minsteinntektskommune, og det er klart at 200 millioner er mye. Dette vil kunne gå utover hele kommunesektoren. Alternativet er at kommunen går i enormt underskudd, sier Tystad.KS-direktør Gunnar Gussgard sier til Klassekampen at det vil komme nye krav fra KS overfor regjeringa om bevilgninger fra staten for å dekke ekstrautgiftene til pensjoner.KLP selger seg nedDirektør Ole Jacob Frich i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) sier overfor Klassekampen at det ikke er mulig å si noe konkret om hvordan nedgangen på børsen vil påvirke KLP.? Vi blir ikke like hardt rammet som mange andre fordi vi har valgt å selge oss en del ned, sier Frich til Klassekampen. Han legger til at investeringer i andre verdipapirer enn aksjer kan gi en avkastning som kan dempe eventuelle tap fra aksjeinvesteringer.Mens KLP ved utgangen av 2000 hadde 30 prosent av kapitalen plassert i aksjer er andelen i dag nede i 10 prosent.Også andre pensjonskasser velger å selge seg ned, blant annet for å sikre en nødvendig egenkapital. Til sammen hadde pensjonskassene ifølge tall fra Pensjon og forsikring AS ved utgangen av 2001 25 prosent av kapitalen plassert i aksjer, mot 22 prosent i dag.Barn og unge vil måtte betale for aksjetap? Det er ingen naturnødvendighet å investere pensjonspenger i aksjer, sier sosialøkonom i De Facto, Roar Eilertsen. Økonomen frykter kommunene vil forsøke å betale avkastningskravene med penger fra såkalt ikkelovpålagte områder, slik som barnehager, skoler og kulturtiltak.? Så lenge regjeringen ikke øker bevilgningene til kommunene vil disse utgiftene bli tatt fra kommunal sektor. I verste fall vil dette bety at sykehjemsavdelinger stenges og skoleklasser slås sammen, sier Eilertsen. Han mener ideen om å plassere pensjonspengene i aksjer er en dårlig løsning på lang sikt.? Statens Pensjonskasse har ikke det samme kravet til å fondsbasere pensjonsforpliktelsene som kommunene har. Midlene til Statens Pensjonskasse går over statsbudsjettet, men nå skal staten også legge om. Argumentet er at aksjeinvesteringer er fornuftig så lenge det går bra på børsmarkedet. Problemet er at det ikke er tatt høyde for slike nedturer som vi nå ser, sier Eilertsen.For å unngå flere nedturer mener Eilertsen at kommunene bør gå bort fra å satse på aksjer og heller satse på mer risikofrie investeringer.

Fallet på børsene vil få dramatiske ringvirkninger for norske kommuner. Samtlige kommuner vil enten i løpet av året eller like etter nyttår få store ekstraregninger fra private og kommunale pensjonskasser. Ifølge Kommunenes Sentralforbund (KS) kan ekstraregningene fra pensjonskassene i år bli på minst seks milliarder kroner. En stor del av dette kommer som en direkte følge av fallet på børsene.Noe kommer som følge av lønnsoppgjøret, mens resten kommer som følge av at avkastninga fra investering i aksjer og obligasjoner ligger langt under det som var forventa.E-verkstapI et brev til regjeringa i mai hevdet KS at tallet ville bli 5,7 milliarder kroner. Med det siste fallet på børsene frykter de at det kan bli større.? Tallet kan bli noe større ja, sier direktør Gunnar Gussgard i KS til Klassekampen. Han legger til at kommunene kan få problemer ikke bare på grunn av økte krav fra pensjonskassene, men også som følge av andre aksjeinvesteringer. Gussgard viser til at enkelte kommuner som har solgt sine e-verk har investert deler av inntektene i verdipapirer, deriblant aksjer.? Disse kommunene har planlagt å bruke av avkastingen fra dette, hvilket nå kan bli påvirket, sier Gussgard.