Krisa i industrien har meislet fram et uvanlig samhold. NHO-foreningene BNL, TBL og Pil, LO-forbundene Fellesforbundet og Kjemisk og det frittstående fagforbundet, Nito, står sammen for å redde industriarbeidsplassene i Norge.Industribedrifter som går konkurs eller flytter produksjon til utlandet har vært dagligdags siden mai. Da stakk kronekursen til værs, og gjorde konkurranseforholdene for eksportindustrien nesten utålelig.? Vi kommer med dette innspillet til regjeringa nå, før de lukker boka og sender budsjettet til trykking, sa leder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen.Stramt budsjettDe seks krever et stramt statsbudsjett for å presse renta nedover, og konkrete tiltak for å snu utviklingen. Men Bjørndalen og de andre ville ikke peke konkret ut hvor kuttene i statsbudsjettet skal foretas.Lederen i Fellesforbundet regner imidlertid med harde tak i LO-ledelsen når statsbudsjettet for 2003 skal behandles. Da vil de to største LO-forbundene, Fellesforbundet og Norsk Kommuneforbund, kunne havne på to motsatte standpunkt.? Jeg kan godt tenke meg skattelette for min egen del, men det er ikke tid for det nå, sa TBL-sjef Karl Nysterud. Stortinget har uttrykt ønske om fortsatt skattelette. Dette gikk de seks mot ? med unntak av skatteletter for industrien. Organisasjonene står også sammen om å kreve hurtigere nedskrivningsregler, og ønsker reglene fra 1999 tilbake. Da var det mulig å avskrive 20 prosent i året, en sats som ble senket til 15 prosent fra 2000.I brevet de sammen har sendt til statsminister Kjell Magne Bondevik skriver de at dagens avskrivningsregler er et hinder for industrien i å investere i ny teknologi.LederlønningerKjell Bjørndalen inviterte, slik LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde det på tirsdag, til et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidsgivere og fagforbund. Målet med dette samarbeidet skal være å holde norske lønninger på samme nivå som de landene vi konkurrerer med.? Da Valla inviterte til et slikt samarbeid tidligere i uka satte hun som forutsetning at NHO gjorde noe med lederlønningene. Hvilke tiltak kan du akseptere?? Vi vil på en helt annen måte enn tidligere legge press på styrer og de enkelte for å forhindre at det blir gitt slike tillegg. Nå bør det være stopp, svarte TBL-sjef Nysterud på Klassekampens spørsmål.Men han understreket at de fleste ledere har samme lønnsutvikling som sine ansatte og at de store tilleggene bare gjaldt 1,5 prosent av lederne i industrien, samt at NHO ikke hadde noen virkemidler til å stoppe et styre som ville øse ut millioner til lederlønningene. Han fryktet smitteeffekten av høye lederlønningene.Sverre A. Larsen er direktør i Byggenæringens Landsforbund. Han har bakgrunn fra Norsk Skog og trakk fram sine erfaringer derfra i 1990 under den krisa som rådde da. Da fikk bedriften 40 millioner kroner i statsstøtte for å greie seg over kneika. ? Vi håper at regjeringa kan hjelpe oss. ? Men ville ikke 40 millioner kroner i krisestøtte være subsidier og i strid med EØS-avtalen?? Jo, det vil det nok, medgikk Larsen. Han tegnet et bilde av hvordan sponplatefabrikker og trevarefabrikker ble utkonkurrert av svensk industri på grunn av kronekursen.? Det er billigere å kjøpe en sponplate i Østersund i Sverige og frakte den til Stavanger enn å kjøpe den i Braskereidfoss sør for Elverum i Hedmark, sa BNL-direktøren.@vignett-tekst2:torgny.hasaas@klassekampen.no

Krisa i industrien har meislet fram et uvanlig samhold. NHO-foreningene BNL, TBL og Pil, LO-forbundene Fellesforbundet og Kjemisk og det frittstående fagforbundet, Nito, står sammen for å redde industriarbeidsplassene i Norge.Industribedrifter som går konkurs eller flytter produksjon til utlandet har vært dagligdags siden mai. Da stakk kronekursen til værs, og gjorde konkurranseforholdene for eksportindustrien nesten utålelig. ? Vi kommer med dette innspillet til regjeringa nå, før de lukker boka og sender budsjettet til trykking, sa leder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen.Stramt budsjettDe seks krever et stramt statsbudsjett for å presse renta nedover, og konkrete tiltak for å snu utviklingen. Men Bjørndalen og de andre ville ikke peke konkret ut hvor kuttene i statsbudsjettet skal foretas. Lederen i Fellesforbundet regner imidlertid med harde tak i LO-ledelsen når statsbudsjettet for 2003 skal behandles. Da vil de to største LO-forbundene, Fellesforbundet og Norsk Kommuneforbund, kunne havne på to motsatte standpunkt.? Jeg kan godt tenke meg skattelette for min egen del, men det er ikke tid for det nå, sa TBL-sjef Karl Nysterud. Stortinget har uttrykt ønske om fortsatt skattelette. Dette gikk de seks mot ? med unntak av skatteletter for industrien. Organisasjonene står også sammen om å kreve hurtigere nedskrivningsregler, og ønsker reglene fra 1999 tilbake. Da var det mulig å avskrive 20 prosent i året, en sats som ble senket til 15 prosent fra 2000.I brevet de sammen har sendt til statsminister Kjell Magne Bondevik skriver de at dagens avskrivningsregler er et hinder for industrien i å investere i ny teknologi. LederlønningerKjell Bjørndalen inviterte, slik LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde det på tirsdag, til et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidsgivere og fagforbund. Målet med dette samarbeidet skal være å holde norske lønninger på samme nivå som de landene vi konkurrerer med. ? Da Valla inviterte til et slikt samarbeid tidligere i uka satte hun som forutsetning at NHO gjorde noe med lederlønningene. Hvilke tiltak kan du akseptere?? Vi vil på en helt annen måte enn tidligere legge press på styrer og de enkelte for å forhindre at det blir gitt slike tillegg. Nå bør det være stopp, svarte TBL-sjef Nysterud på Klassekampens spørsmål.Men han understreket at de fleste ledere har samme lønnsutvikling som sine ansatte og at de store tilleggene bare gjaldt 1,5 prosent av lederne i industrien, samt at NHO ikke hadde noen virkemidler til å stoppe et styre som ville øse ut millioner til lederlønningene. Han fryktet smitteeffekten av høye lederlønningene.Sverre A. Larsen er direktør i Byggenæringens Landsforbund. Han har bakgrunn fra Norsk Skog og trakk fram sine erfaringer derfra i 1990 under den krisa som rådde da. Da fikk bedriften 40 millioner kroner i statsstøtte for å greie seg over kneika. ? Vi håper at regjeringa kan hjelpe oss. ? Men ville ikke 40 millioner kroner i krisestøtte være subsidier og i strid med EØS-avtalen?? Jo, det vil det nok, medgikk Larsen. Han tegnet et bilde av hvordan sponplatefabrikker og trevarefabrikker ble utkonkurrert av svensk industri på grunn av kronekursen.? Det er billigere å kjøpe en sponplate i Østersund i Sverige og frakte den til Stavanger enn å kjøpe den i Braskereidfoss sør for Elverum i Hedmark, sa BNL-direktøren.@vignett-tekst2:torgny.hasaas@klassekampen.no