? Enkelte land forsøker fortsatt å endre og utvanne flere av de sentrale prinsippene for det internasjonale miljø- og utviklingsarbeidet. Vi arbeider for at det ikke skal skje, men i verste fall blir utfallet av konferansen noe jeg vil beskrive som katastrofalt, sa en alvorspreget Kjell Magne Bondevik i går.Da hadde statsministeren, utviklingsministeren og miljøvernministeren akkurat møtt en rekke miljø- og utviklingsorganisasjoner for å orientere om status for forhandlingene i forkant av Verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg (Rio+10). Bondevik og Frafjord Johnson oppsummerte utsiktene før møtet slik:? Ingen land kan si at de har gjort en god nok innsats, og det er ingen grunn til å tro at Norge vil være fornøyd med det resultatet som kommer ut av konferansen.Mange negative spådommer har blitt avsagt om Rio+10-konferansen allerede, men så klart har ikke norske myndigheter formulert pessimismen før. Så sent som ved inngangen til august forsøkte Børge Brende å være optimistisk, etter at han kom hjem fra et krisemøte med Sør-Afrikas president Thabo Mbeki og FNs generalsekretær Kofi Annan.Hemmelig smerteterskelNorge har fått mye ros for sin rolle i forhandlingene foran toppmøtet, spesielt innsatsen Børge Brende og Hilde Frafjord Johnson gjorde under den forberedende konferansen på Bali i juni.Men etter hvert som forhandlingene har nådd krisetilstander, har en rekke miljøorganisasjoner spurt seg hva som er Norges smerteterskel i forhandlingene. Bondevik bekreftet i går at både «føre-var-prinsippet», «forurenseren-betaler-prinsippet» og prinsippet om felles ansvar for miljøproblemene kan stå for fall. Bondevik kalte dette en katastrofe sett i forhold til den brune skyen over Asia og flomproblemene i Europa.Klassekampen forsøke i går å få statsministeren til å utdype hvor smerteterskelen går for de norske forhandlerne. Kan Norge stemme for en tekst der disse prinsippene faller?? Det kan vi rett og slett ikke si på forhånd. Dette er en konsensusprosess, og det skal mye til for å stemme imot et sluttdokument, men det er ikke riktig å gå ut på forhånd og forskuttere et standpunkt. Det ville vanskeliggjøre forhandlingene, svarer Bondevik.De norske hovedmålsetningene for Rio+10 har vært å arbeide for strengere internasjonale regelverk for en del miljø- og helseskadelige kjemikalier, samt å arbeide for økt tilgang til rent drikkevann for verdens fattige. Det har knyttet seg en viss spenning til hva som vil være Norges ambisjonsnivå i forhold til fornybare energikilder.Støtter ny energiNorge har inngått en allianse med Storbritannia, New Zealand og Brasil for å promotere satsning på fornybare energikilder, med vekt på de meste miljøvennlige «nye» energikildene.«Ny energi» er småskala vannkraftverk, bølgekraft, vindkraft og bioenergi. Målet denne gruppen har satt seg er en 15 prosents vekst i fornybar energiproduksjon, der hovedvekten av økningen bør skje innenfor såkalt «ny energi». Det har vært spekulert høylydt i og det har funnet sted en intern tautrekking om dette temaet innad i regjeringen, med olje- og energiminister Steensnæs som motstander og Børge Brende som tilhenger.? Vi får ta det som en positiv overraskelse. Jeg er glad Norge forsøker å spille en offensiv og konstruktiv rolle i forhold til fornybar energi, sier daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender, som var til stede under møtet i går.tarjei@klassekampen.no

? Enkelte land forsøker fortsatt å endre og utvanne flere av de sentrale prinsippene for det internasjonale miljø- og utviklingsarbeidet. Vi arbeider for at det ikke skal skje, men i verste fall blir utfallet av konferansen noe jeg vil beskrive som katastrofalt, sa en alvorspreget Kjell Magne Bondevik i går.Da hadde statsministeren, utviklingsministeren og miljøvernministeren akkurat møtt en rekke miljø- og utviklingsorganisasjoner for å orientere om status for forhandlingene i forkant av Verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg (Rio+10). Bondevik og Frafjord Johnson oppsummerte utsiktene før møtet slik:? Ingen land kan si at de har gjort en god nok innsats, og det er ingen grunn til å tro at Norge vil være fornøyd med det resultatet som kommer ut av konferansen.Mange negative spådommer har blitt avsagt om Rio+10-konferansen allerede, men så klart har ikke norske myndigheter formulert pessimismen før. Så sent som ved inngangen til august forsøkte Børge Brende å være optimistisk, etter at han kom hjem fra et krisemøte med Sør-Afrikas president Thabo Mbeki og FNs generalsekretær Kofi Annan. Hemmelig smerteterskelNorge har fått mye ros for sin rolle i forhandlingene foran toppmøtet, spesielt innsatsen Børge Brende og Hilde Frafjord Johnson gjorde under den forberedende konferansen på Bali i juni.Men etter hvert som forhandlingene har nådd krisetilstander, har en rekke miljøorganisasjoner spurt seg hva som er Norges smerteterskel i forhandlingene. Bondevik bekreftet i går at både «føre-var-prinsippet», «forurenseren-betaler-prinsippet» og prinsippet om felles ansvar for miljøproblemene kan stå for fall. Bondevik kalte dette en katastrofe sett i forhold til den brune skyen over Asia og flomproblemene i Europa.Klassekampen forsøke i går å få statsministeren til å utdype hvor smerteterskelen går for de norske forhandlerne. Kan Norge stemme for en tekst der disse prinsippene faller?? Det kan vi rett og slett ikke si på forhånd. Dette er en konsensusprosess, og det skal mye til for å stemme imot et sluttdokument, men det er ikke riktig å gå ut på forhånd og forskuttere et standpunkt. Det ville vanskeliggjøre forhandlingene, svarer Bondevik.De norske hovedmålsetningene for Rio+10 har vært å arbeide for strengere internasjonale regelverk for en del miljø- og helseskadelige kjemikalier, samt å arbeide for økt tilgang til rent drikkevann for verdens fattige. Det har knyttet seg en viss spenning til hva som vil være Norges ambisjonsnivå i forhold til fornybare energikilder. Støtter ny energiNorge har inngått en allianse med Storbritannia, New Zealand og Brasil for å promotere satsning på fornybare energikilder, med vekt på de meste miljøvennlige «nye» energikildene.«Ny energi» er småskala vannkraftverk, bølgekraft, vindkraft og bioenergi. Målet denne gruppen har satt seg er en 15 prosents vekst i fornybar energiproduksjon, der hovedvekten av økningen bør skje innenfor såkalt «ny energi». Det har vært spekulert høylydt i og det har funnet sted en intern tautrekking om dette temaet innad i regjeringen, med olje- og energiminister Steensnæs som motstander og Børge Brende som tilhenger.? Vi får ta det som en positiv overraskelse. Jeg er glad Norge forsøker å spille en offensiv og konstruktiv rolle i forhold til fornybar energi, sier daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender, som var til stede under møtet i går.tarjei@klassekampen.no