Krisa i industrien har meislet fram et uvanlig samhold. NHO-foreningene BNL, TBL og Pil, LO-forbundene Fellesforbundet og Kjemisk og det frittstående fagforbundet, Nito, står sammen for å redde industriarbeidsplassene i Norge.

Industribedrifter som går konkurs eller flytter produksjon til utlandet har vært dagligdags siden mai. Da stakk kronekursen til værs, og gjorde konkurranseforholdene for eksportindustrien nesten utålelig.

? Vi kommer med dette innspillet til regjeringa nå, før de lukker boka og sender budsjettet til trykking, sa leder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen.

Stramt budsjett

De seks krever et stramt statsbudsjett for å presse renta nedover, og konkrete tiltak for å snu utviklingen. Men Bjørndalen og de andre ville ikke peke konkret ut hvor kuttene i statsbudsjettet skal foretas.

Lederen i Fellesforbundet regner imidlertid med harde tak i LO-ledelsen når statsbudsjettet for 2003 skal behandles. Da vil de to største LO-forbundene, Fellesforbundet og Norsk Kommuneforbund, kunne havne på to motsatte standpunkt.

? Jeg kan godt tenke meg skattelette for min egen del, men det er ikke tid for det nå, sa TBL-sjef Karl Nysterud.

Stortinget har uttrykt ønske om fortsatt skattelette. Dette gikk de seks mot ? med unntak av skatteletter for industrien. Organisasjonene står også sammen om å kreve hurtigere nedskrivningsregler, og ønsker reglene fra 1999 tilbake. Da var det mulig å avskrive 20 prosent i året, en sats som ble senket til 15 prosent fra 2000.

I brevet de sammen har sendt til statsminister Kjell Magne Bondevik skriver de at dagens avskrivningsregler er et hinder for industrien i å investere i ny teknologi.

Lederlønninger

Kjell Bjørndalen inviterte, slik LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde det på tirsdag, til et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidsgivere og fagforbund. Målet med dette samarbeidet skal være å holde norske lønninger på samme nivå som de landene vi konkurrerer med.

? Da Valla inviterte til et slikt samarbeid tidligere i uka satte hun som forutsetning at NHO gjorde noe med lederlønningene. Hvilke tiltak kan du akseptere?

? Vi vil på en helt annen måte enn tidligere legge press på styrer og de enkelte for å forhindre at det blir gitt slike tillegg. Nå bør det være stopp, svarte TBL-sjef Nysterud på Klassekampens spørsmål.

Men han understreket at de fleste ledere har samme lønnsutvikling som sine ansatte og at de store tilleggene bare gjaldt 1,5 prosent av lederne i industrien, samt at NHO ikke hadde noen virkemidler til å stoppe et styre som ville øse ut millioner til lederlønningene. Han fryktet smitteeffekten av høye lederlønningene.

Sverre A. Larsen er direktør i Byggenæringens Landsforbund. Han har bakgrunn fra Norsk Skog og trakk fram sine erfaringer derfra i 1990 under den krisa som rådde da. Da fikk bedriften 40 millioner kroner i statsstøtte for å greie seg over kneika.

? Vi håper at regjeringa kan hjelpe oss.

? Men ville ikke 40 millioner kroner i krisestøtte være subsidier og i strid med EØS-avtalen?

? Jo, det vil det nok, medgikk Larsen. Han tegnet et bilde av hvordan sponplatefabrikker og trevarefabrikker ble utkonkurrert av svensk industri på grunn av kronekursen.

? Det er billigere å kjøpe en sponplate i Østersund i Sverige og frakte den til Stavanger enn å kjøpe den i Braskereidfoss sør for Elverum i Hedmark, sa BNL-direktøren.

Krisa i industrien har meislet fram et uvanlig samhold. NHO-foreningene BNL, TBL og Pil, LO-forbundene Fellesforbundet og Kjemisk og det frittstående fagforbundet, Nito, står sammen for å redde industriarbeidsplassene i Norge.

Industribedrifter som går konkurs eller flytter produksjon til utlandet har vært dagligdags siden mai. Da stakk kronekursen til værs, og gjorde konkurranseforholdene for eksportindustrien nesten utålelig.

? Vi kommer med dette innspillet til regjeringa nå, før de lukker boka og sender budsjettet til trykking, sa leder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen.

Stramt budsjett
De seks krever et stramt statsbudsjett for å presse renta nedover, og konkrete tiltak for å snu utviklingen. Men Bjørndalen og de andre ville ikke peke konkret ut hvor kuttene i statsbudsjettet skal foretas.

Lederen i Fellesforbundet regner imidlertid med harde tak i LO-ledelsen når statsbudsjettet for 2003 skal behandles. Da vil de to største LO-forbundene, Fellesforbundet og Norsk Kommuneforbund, kunne havne på to motsatte standpunkt.

? Jeg kan godt tenke meg skattelette for min egen del, men det er ikke tid for det nå, sa TBL-sjef Karl Nysterud.

Stortinget har uttrykt ønske om fortsatt skattelette. Dette gikk de seks mot ? med unntak av skatteletter for industrien. Organisasjonene står også sammen om å kreve hurtigere nedskrivningsregler, og ønsker reglene fra 1999 tilbake. Da var det mulig å avskrive 20 prosent i året, en sats som ble senket til 15 prosent fra 2000.

I brevet de sammen har sendt til statsminister Kjell Magne Bondevik skriver de at dagens avskrivningsregler er et hinder for industrien i å investere i ny teknologi.

Lederlønninger
Kjell Bjørndalen inviterte, slik LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde det på tirsdag, til et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidsgivere og fagforbund. Målet med dette samarbeidet skal være å holde norske lønninger på samme nivå som de landene vi konkurrerer med.

? Da Valla inviterte til et slikt samarbeid tidligere i uka satte hun som forutsetning at NHO gjorde noe med lederlønningene. Hvilke tiltak kan du akseptere?

? Vi vil på en helt annen måte enn tidligere legge press på styrer og de enkelte for å forhindre at det blir gitt slike tillegg. Nå bør det være stopp, svarte TBL-sjef Nysterud på Klassekampens spørsmål.

Men han understreket at de fleste ledere har samme lønnsutvikling som sine ansatte og at de store tilleggene bare gjaldt 1,5 prosent av lederne i industrien, samt at NHO ikke hadde noen virkemidler til å stoppe et styre som ville øse ut millioner til lederlønningene. Han fryktet smitteeffekten av høye lederlønningene.

Sverre A. Larsen er direktør i Byggenæringens Landsforbund. Han har bakgrunn fra Norsk Skog og trakk fram sine erfaringer derfra i 1990 under den krisa som rådde da. Da fikk bedriften 40 millioner kroner i statsstøtte for å greie seg over kneika.

? Vi håper at regjeringa kan hjelpe oss.

? Men ville ikke 40 millioner kroner i krisestøtte være subsidier og i strid med EØS-avtalen?

? Jo, det vil det nok, medgikk Larsen. Han tegnet et bilde av hvordan sponplatefabrikker og trevarefabrikker ble utkonkurrert av svensk industri på grunn av kronekursen.

? Det er billigere å kjøpe en sponplate i Østersund i Sverige og frakte den til Stavanger enn å kjøpe den i Braskereidfoss sør for Elverum i Hedmark, sa BNL-direktøren.