Forum for utvikling og miljø er nettverket som koordinerer mesteparten av de norske miljø og utviklingsorganisasjonenes arbeid opp mot toppmøtet i Johannesburg.

I to år har sekretariatets ansatte, arbeidsgrupper og prosjektmidler vært innrettet mot Johannesburg og Rio+10-møtet. 36 personer tilknyttet Forum for utvikling og miljø (ForUM) er til stede i Johannesburg. I tillegg har noen organisasjoner reist hit på egen hånd, slik som Miljøvernforbundets tremannsdelegasjon ledet av Kurt Oddekalv.

Pengene de norske organisasjonene bruker på å delta under møtet i Johannesburg, samt forberedelser til møtet, er på størrelse med hva det koster å drive Natur og Ungdom i et helt år.

? Minst tre av sekretariatets ansatte har jobbet med dette de siste to årene. Til dette hører utgifter til kontordrift og reising. I tillegg har vi fått en bevilgning på 900.000 kroner i prosjektstøtte til Johannesburg, samt at vi har bidratt med mellom 300.000 og 400.000 kroner til at våre medlemsorganisasjoners partnere i sør har kunnet delta, forklarer ForUMs daglige leder, Morten Eriksen.

Inklusive alt blir dette utgifter på nærmere fire millioner kroner, bare for ForUM. I tillegg kommer arbeidstid og utlegg i de medlemsorganisasjonene som har engasjert seg i prosessen. Et forsiktig anslag basert på Klassekampens informasjoner, tilsier at dette beløper seg til nærmere halvannen million kroner.

Studietur

Da er ikke utgiftene til LO, Miljøvernforbundet eller andre som står utenfor ForUM-systemet medregnet.

Elin Lerum Boasson forklarer at Natur og Ungdoms budsjetter for ett år er på omtrent 5,5 millioner, medregnet lønn til en rekke ansatte, samt utgifter til sivilarbeidere og kontrodrift, arrangementer og leie av lokaler i tre etasjer i en leiegård sentralt i Oslo sentrum. Hun legger til at tallet ikke inkluderer økonomien i de delvis selvstyrte regionene i organisasjonen.

Boasson, som er i Johannesburg, blir overrasket når hun får høre hva deltagelsen og forberedelsene har kostet.

? Dette er meget interessant, sier hun.

Noen av de norske organisasjonsrepresentantene er lobbyister på et høyt nivå, og deltar i møter i forhandlingsdelegasjonene. Andre er så å si ikke forberedt i det hele tatt, og bruker turen til Sør-Afrika som et sted for studier og nettverksarbeid med andre organisasjoner.

? Nødvendig

? Jeg tror det er en nødvendig og riktig prioritering, sier Kirsti Svenning, som er infomasjonsmedarbeider i ForUM.

Hun sier at hovedformålet har vært å påvirke forhandlingsteksten, og at ForUM her har vært langt mer aktive og fokuserte enn mange av de tusenvis av andre organisasjonene som er representert.

? Men teksten ser da ut til å bli en katastrofe?

? Det kan du si, men betyr det at vi skal gi opp å påvirke den? Vi ønsker jo at de internasjonale forhandlingene skal skje i FN-regi. ForUM støtter ikke dokumentet fra konferansen i den utgaven det foreligger nå, men vi holder fast på at noe av det viktigste vi kan gjøre er å forsøke å redde stumpene, og bidra til en god handlingsplan for miljø og utvikling for de neste årene, sier Svenning.

I forberedelsene til denne konferansen har ForUM organisert seg slik at fire lobbyister på ulike temaer har fått mandat til å operere på vegne av alle ForUMs 63 medlemsorganisasjoner. Disse inkluderer et bredt spekter fra de tradisjonelle miljø- og bistandsorganisasjonene, Alternativt Nettverk og til små organisasjoner som Lærere for fred og Bahai-samfunnet.

Blir hørt

Flere medlemmer av den offisielle norske delegasjonen uttrykker overfor Klassekampen at disse lobbyistene gjør en jobb som får synlig innvirkning på Norges arbeid i Johannesburg.

? Jeg opplever at vi blir hørt. Men ofte trekker Norge seg i det det vrkelig gjelder, slik vi har sett i forbindelse med saken om nye fornybare energikilder, sier Kirsti Svenning.

ForUMs daglige leder, Morten Eriksen, vektlegger at det ikke bare er avtaleteksten som er viktig. Arbeidet med Johannesburg-møtet også gir kunnskapsøkning og nettverksarbeid som kommer organisasjonene til gode.

? Men er det verdt all innsatsen?

? Det spørsmålet kan jeg ikke svare på før resultatet foreligger etter konferansen. Kanskje, men det kan også være vi burde prioritert annerledes, sier Eriksen.

? Dette har vi ikke tid til

Bistandsorganisasjonen Regnskogsfondet, som arbeider for skogfolks rettigheter og for bevaring av regnskog i Asia og Latin-Amerika, berøres av en rekke av prosessene som diskuteres på møtet i Johannesburg. Likevel har organisasjonen et bevisst forhold til at de ikke ønsker å involvere seg i Johannesburg og Rio+10.

? Det har vi ikke tid til. Det ville krevd store ressurser av oss, som vi ikke kan prioritere til slike formål. Vi skal bruke kreftene våre på å redde regnskog. Det ville vi ikke kunne gjøre på en effektiv måte om vi hadde reist til Johannesburg, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogsfondet til Klassekampen.

? Hvorfor ikke?

? Der er de viktige avgjørelsene tatt på forhånd, og vi tror ikke vi kunne bidratt i forhandlingene på en måte som ville hatt reell innvirkning på tekstene de diskuterer.

? Hva oppnår de som drar, tror du?

? De oppnår vel å knytte en del verdifulle kontakter til miljøarbeid de skal gjøre senere og i andre sammenhenger. Det er selvsagt bra og viktig, men vi har ikke tid til å reise til Johannesburg for å treffe folk.

Løvold sier at Regnskogfondet ikke har engasjert seg i internasjonale forhandlinger siden innspurten av Kyoto-prosessen, der de engasjerte seg for å hindre ukritisk bruk av monokulturelle plantasjer som klimatiltak i kvotehandelen. I forhold til skogforhandlingene i Johannesburg, er han direkte negativ.

? De forhandlingene som foregår på skogtemaet i Johannesburg, er perifere i forhold til den virkeligheten vi jobber med ute i felten. Jeg vil heller bruke kreftene på å få Norge til å forbedre sin politikk, enn å gå omveien om langdryge internasjonale forhandlinger, sier han.

Forum for utvikling og miljø er nettverket som koordinerer mesteparten av de norske miljø og utviklingsorganisasjonenes arbeid opp mot toppmøtet i Johannesburg.

I to år har sekretariatets ansatte, arbeidsgrupper og prosjektmidler vært innrettet mot Johannesburg og Rio+10-møtet. 36 personer tilknyttet Forum for utvikling og miljø (ForUM) er til stede i Johannesburg. I tillegg har noen organisasjoner reist hit på egen hånd, slik som Miljøvernforbundets tremannsdelegasjon ledet av Kurt Oddekalv.

Pengene de norske organisasjonene bruker på å delta under møtet i Johannesburg, samt forberedelser til møtet, er på størrelse med hva det koster å drive Natur og Ungdom i et helt år.

? Minst tre av sekretariatets ansatte har jobbet med dette de siste to årene. Til dette hører utgifter til kontordrift og reising. I tillegg har vi fått en bevilgning på 900.000 kroner i prosjektstøtte til Johannesburg, samt at vi har bidratt med mellom 300.000 og 400.000 kroner til at våre medlemsorganisasjoners partnere i sør har kunnet delta, forklarer ForUMs daglige leder, Morten Eriksen.

Inklusive alt blir dette utgifter på nærmere fire millioner kroner, bare for ForUM. I tillegg kommer arbeidstid og utlegg i de medlemsorganisasjonene som har engasjert seg i prosessen. Et forsiktig anslag basert på Klassekampens informasjoner, tilsier at dette beløper seg til nærmere halvannen million kroner.

Studietur
Da er ikke utgiftene til LO, Miljøvernforbundet eller andre som står utenfor ForUM-systemet medregnet.

Elin Lerum Boasson forklarer at Natur og Ungdoms budsjetter for ett år er på omtrent 5,5 millioner, medregnet lønn til en rekke ansatte, samt utgifter til sivilarbeidere og kontrodrift, arrangementer og leie av lokaler i tre etasjer i en leiegård sentralt i Oslo sentrum. Hun legger til at tallet ikke inkluderer økonomien i de delvis selvstyrte regionene i organisasjonen.

Boasson, som er i Johannesburg, blir overrasket når hun får høre hva deltagelsen og forberedelsene har kostet.

? Dette er meget interessant, sier hun.

Noen av de norske organisasjonsrepresentantene er lobbyister på et høyt nivå, og deltar i møter i forhandlingsdelegasjonene. Andre er så å si ikke forberedt i det hele tatt, og bruker turen til Sør-Afrika som et sted for studier og nettverksarbeid med andre organisasjoner.

? Nødvendig
? Jeg tror det er en nødvendig og riktig prioritering, sier Kirsti Svenning, som er infomasjonsmedarbeider i ForUM.

Hun sier at hovedformålet har vært å påvirke forhandlingsteksten, og at ForUM her har vært langt mer aktive og fokuserte enn mange av de tusenvis av andre organisasjonene som er representert.

? Men teksten ser da ut til å bli en katastrofe?

? Det kan du si, men betyr det at vi skal gi opp å påvirke den? Vi ønsker jo at de internasjonale forhandlingene skal skje i FN-regi. ForUM støtter ikke dokumentet fra konferansen i den utgaven det foreligger nå, men vi holder fast på at noe av det viktigste vi kan gjøre er å forsøke å redde stumpene, og bidra til en god handlingsplan for miljø og utvikling for de neste årene, sier Svenning.

I forberedelsene til denne konferansen har ForUM organisert seg slik at fire lobbyister på ulike temaer har fått mandat til å operere på vegne av alle ForUMs 63 medlemsorganisasjoner. Disse inkluderer et bredt spekter fra de tradisjonelle miljø- og bistandsorganisasjonene, Alternativt Nettverk og til små organisasjoner som Lærere for fred og Bahai-samfunnet.

Blir hørt
Flere medlemmer av den offisielle norske delegasjonen uttrykker overfor Klassekampen at disse lobbyistene gjør en jobb som får synlig innvirkning på Norges arbeid i Johannesburg.

? Jeg opplever at vi blir hørt. Men ofte trekker Norge seg i det det vrkelig gjelder, slik vi har sett i forbindelse med saken om nye fornybare energikilder, sier Kirsti Svenning.

ForUMs daglige leder, Morten Eriksen, vektlegger at det ikke bare er avtaleteksten som er viktig. Arbeidet med Johannesburg-møtet også gir kunnskapsøkning og nettverksarbeid som kommer organisasjonene til gode.

? Men er det verdt all innsatsen?

? Det spørsmålet kan jeg ikke svare på før resultatet foreligger etter konferansen. Kanskje, men det kan også være vi burde prioritert annerledes, sier Eriksen.

? Dette har vi ikke tid til
Bistandsorganisasjonen Regnskogsfondet, som arbeider for skogfolks rettigheter og for bevaring av regnskog i Asia og Latin-Amerika, berøres av en rekke av prosessene som diskuteres på møtet i Johannesburg. Likevel har organisasjonen et bevisst forhold til at de ikke ønsker å involvere seg i Johannesburg og Rio+10.

? Det har vi ikke tid til. Det ville krevd store ressurser av oss, som vi ikke kan prioritere til slike formål. Vi skal bruke kreftene våre på å redde regnskog. Det ville vi ikke kunne gjøre på en effektiv måte om vi hadde reist til Johannesburg, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogsfondet til Klassekampen.

? Hvorfor ikke?

? Der er de viktige avgjørelsene tatt på forhånd, og vi tror ikke vi kunne bidratt i forhandlingene på en måte som ville hatt reell innvirkning på tekstene de diskuterer.

? Hva oppnår de som drar, tror du?

? De oppnår vel å knytte en del verdifulle kontakter til miljøarbeid de skal gjøre senere og i andre sammenhenger. Det er selvsagt bra og viktig, men vi har ikke tid til å reise til Johannesburg for å treffe folk.

Løvold sier at Regnskogfondet ikke har engasjert seg i internasjonale forhandlinger siden innspurten av Kyoto-prosessen, der de engasjerte seg for å hindre ukritisk bruk av monokulturelle plantasjer som klimatiltak i kvotehandelen. I forhold til skogforhandlingene i Johannesburg, er han direkte negativ.

? De forhandlingene som foregår på skogtemaet i Johannesburg, er perifere i forhold til den virkeligheten vi jobber med ute i felten. Jeg vil heller bruke kreftene på å få Norge til å forbedre sin politikk, enn å gå omveien om langdryge internasjonale forhandlinger, sier han.