Anelise Lindbäck (65) har jobbet i blomsterbransjen siden hun var 15 år gammel, før den tid jobbet hun på gartneri.

- Vi har vært blomsterfolk i 4-5 generasjoner, ler hun.

I dag driver Lindbäck sin egen blomsterbutikk på Grønland i Oslo. Men føler hun seg som del av en samfunnsklasse der hun står og pleier sine roser og tulipaner?

- Jeg gjør nok egentlig ikke det.

- Hvorfor ikke?

- Vi er stort sett like alle, jeg synes det med klasser er no' tull, det er ikke viktig om du heter Røkke eller Mustafa.

- Men om du hadde vært nødt til å velge, hvilken klasse ville du sagt du er en del av?

- Da må det nok bli arbeiderklassen.

Hver sjuende

Lindbäck er ikke alene om ikke å føle seg som del av en klasse, men å velge arbeiderklassen om du blir presset litt. Nettopp det gjorde de i Storbritannia. Der synes John Lennons klassiske frase å ha fått større allmenn gyldighet enn på mange år. «A working class hero» er virkelig «something to be».

En undersøkelse som ble offentliggjort denne uka viser at stadig flere briter ser på seg selv som en del av arbeiderklassen, og er stolte av det. Hele 68 prosent av britene hevder i dag å føle seg som «arbeiderklasse og stolt». Av disse svarer 28 prosent at de føler seg som en del av arbeiderklassen, uten å bli stilt overfor noe valg.

Mens 68 prosent i dag sier de er en del av arbeiderklassen gjaldt det til sammenligning 52 prosent i 1999, 58 prosent i 1997 og 51 prosent i 1994.

Så hva skyldes denne arbeiderklassetilhørighetens renessanse?

Symbolendring

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jensen ved NTNU i Trondheim viser til at det finnes mange tolkninger rundt endringen, men understreker at han ikke tør «sette pengene sine på noen av dem».

- En grunn kan være at det har skjedd noe med symbolene. Det nye Labour ville ikke bare være et parti for den gamle arbeiderklassen, men en ny «arbeidermiddelklasse». De lagde et nytt begrep som inkluderte hvitsnipparbeiderne. Denne språklige utviklingen kan være en forklaring på endringen, sier Jensen til Klassekampen.

Situasjonen i Storbritannia lar seg ikke uten videre overføre til Norge. Jensen viser til at klassebevisstheten alltid har vært større i Storbritannia enn i Norden.

- De har ikke hatt den samme borgerliggjøringen av arbeiderklassen som her. Storbritannia er et mer tydelig klassedelt samfunn, den tradisjonelle arbeiderklassen er større, fattigere og mer geografisk samlet.

- Men dette gir jo likevel ingen forklaring på økningen?

- Om dette hadde vært et uttrykk for styrking av det militante venstre i arbeiderbevegelsen skulle det ha kommet under Thatcher, hun var jo en klassekriger og det finnes undersøkelser fra den tiden som tydet på en økt klassemobilisering. Men endringene var ikke like store som i den nevnte undersøkelsen.

Jensen tror økningen kan skyldes en større stolthet blant arbeidere, for der de ble stilt opp mot veggen av Thatcher, har det for sosialdemokratene vært viktig å gi arbeiderne en stolthet over arbeidet de gjør.

Anelise Lindbäck (65) har jobbet i blomsterbransjen siden hun var 15 år gammel, før den tid jobbet hun på gartneri.

- Vi har vært blomsterfolk i 4-5 generasjoner, ler hun.

I dag driver Lindbäck sin egen blomsterbutikk på Grønland i Oslo. Men føler hun seg som del av en samfunnsklasse der hun står og pleier sine roser og tulipaner?

- Jeg gjør nok egentlig ikke det.

- Hvorfor ikke?

- Vi er stort sett like alle, jeg synes det med klasser er no' tull, det er ikke viktig om du heter Røkke eller Mustafa.

- Men om du hadde vært nødt til å velge, hvilken klasse ville du sagt du er en del av?

- Da må det nok bli arbeiderklassen.

Hver sjuende
Lindbäck er ikke alene om ikke å føle seg som del av en klasse, men å velge arbeiderklassen om du blir presset litt. Nettopp det gjorde de i Storbritannia. Der synes John Lennons klassiske frase å ha fått større allmenn gyldighet enn på mange år. «A working class hero» er virkelig «something to be».

En undersøkelse som ble offentliggjort denne uka viser at stadig flere briter ser på seg selv som en del av arbeiderklassen, og er stolte av det. Hele 68 prosent av britene hevder i dag å føle seg som «arbeiderklasse og stolt». Av disse svarer 28 prosent at de føler seg som en del av arbeiderklassen, uten å bli stilt overfor noe valg.

Mens 68 prosent i dag sier de er en del av arbeiderklassen gjaldt det til sammenligning 52 prosent i 1999, 58 prosent i 1997 og 51 prosent i 1994.

Så hva skyldes denne arbeiderklassetilhørighetens renessanse?

Symbolendring
Professor i statsvitenskap Anders Todal Jensen ved NTNU i Trondheim viser til at det finnes mange tolkninger rundt endringen, men understreker at han ikke tør «sette pengene sine på noen av dem».

- En grunn kan være at det har skjedd noe med symbolene. Det nye Labour ville ikke bare være et parti for den gamle arbeiderklassen, men en ny «arbeidermiddelklasse». De lagde et nytt begrep som inkluderte hvitsnipparbeiderne. Denne språklige utviklingen kan være en forklaring på endringen, sier Jensen til Klassekampen.

Situasjonen i Storbritannia lar seg ikke uten videre overføre til Norge. Jensen viser til at klassebevisstheten alltid har vært større i Storbritannia enn i Norden.

- De har ikke hatt den samme borgerliggjøringen av arbeiderklassen som her. Storbritannia er et mer tydelig klassedelt samfunn, den tradisjonelle arbeiderklassen er større, fattigere og mer geografisk samlet.

- Men dette gir jo likevel ingen forklaring på økningen?

- Om dette hadde vært et uttrykk for styrking av det militante venstre i arbeiderbevegelsen skulle det ha kommet under Thatcher, hun var jo en klassekriger og det finnes undersøkelser fra den tiden som tydet på en økt klassemobilisering. Men endringene var ikke like store som i den nevnte undersøkelsen.

Jensen tror økningen kan skyldes en større stolthet blant arbeidere, for der de ble stilt opp mot veggen av Thatcher, har det for sosialdemokratene vært viktig å gi arbeiderne en stolthet over arbeidet de gjør.