Klokka ni i går gikk leder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen på talerstolen i forbundsstyresalen og ønsket hjertelig velkommen til forbundets industrikonferanse. Tema: har norsk industri noen framtid?

Samtidig slår styrelederen i Jordan-konsernet, Guttorm Brekke, klubba i bordet og ønsker velkommen til styremøte i konsernet. På dagsorden står framtida til to av konsernets bedrifter. Skal fabrikken i Cambridge i England legges ned, eller blir det tannbørstefabrikken på Flisa i Hedmark?

Etter Bjørndalen er det sentralbanksjef Svein Gjedrems tur.

To busser fra Flisa

Utenfor Jordans hovedkontor på Rommen i Oslo har de ansatte fra fabrikken på Flisa gitt styremedlemmene en påminning om at å legge ned en fabrikk ikke bare er tall, men først og fremst dreier seg om mennesker. Klokka seks, lenge før Gjedrem satte seg i bilen på Kolbotn for å dra til Oslo, rullet to busser ut fra Flisa. Nattskiftet på tannbørstefabrikken hadde gått rett fra jobben og ombord i bussene for å være med å kjempe for arbeidsplassene. Det er mange som sover ombord i bussene på vei sørover.

Mens Gjedrem forklarer for de tillitsvalgte i Oslo at det er de høye lønnstilleggene som er årsaken til at renta må opp, fyller Jordan-arbeiderne plassen utenfor bedriften, med campingstoler og kjølebager blir det riktig hyggelig etter hvert som sola varmer. For to år siden ble virksomheten i Oslo nedlagt og alt maskineriet ble flytta til Flisa. Da var det 200 arbeidsplasser i produksjonen som ble borte. I dag er det bare administrasjon og lager igjen på Rommen.

? Det er først nå effekten av flyttinga til Flisa kommer. Det er først nå vi går for fullt, slik planen var, sier Knut Finstad, klubbleder i Prifo-klubben ved Jordan til Klassekampen.

Klarte 28 millioner

? Det ble sagt at vi skulle ha en resultatforbedring på 20 millioner kroner. Vi klarte 28 millioner kroner, sier Finstad. Han er tydelig stolt over arbeiderne og fabrikken, som nå blir nedlagt.

Gjedrem ser ut over forsamlingen på Lilletorget i Oslo Sentrum. «I flere år har veksten i lønnskostnadene i Norge ligget vesentlig høyere enn blant våre handelspartnere.»

? Hvis styret vedtar å flytte produksjonen fra Cambridge til Norge, er vi villige til å gå ned ti prosent i lønn, sier Finstad. Fabrikken i Cambridge ble kjøpt i 1998 for at Jordan skulle komme inn på det engelske markedet.

? Men det er ikke lønna vår som er det store problemet. Det er kronekursen, sier klubblederen. Han viser oss en sammenligning mellom timelønningene i Norge og England.

I februar hadde bedriften 193 kroner i utgifter for en ufaglært produksjonsarbeider på Flisa, tilsvarende tall for Cambridge var 111 kroner i timen. Nå er bedriftens utgift i Norge omtrent det samme, men siden krona har styrket seg spesielt i forhold til euroen er utgiftene i Cambridge sunket til 101 kroner i timen.

Knut Finstad forklarer at selv om de hadde gått ned ti prosent i lønn, så hadde ikke det vært nok til å gjøre noe med valutaforskjellen. Grunnen til at tannbørsteproduksjonen i Norge er lønnsom trass i timelønna, er at produksjonen i her er mye mer automatisert.

Sentralbanksjefen fortsetter sitt foredrag. «De siste tretti årene er industrien blitt bygget ned i bølger. [?] Vi er trolig inne i en ny periode med avskalling».

Rammes dobbelt

? Det er mange som vil rammes dobbelt av nedlegging. Det er mange par hvor begge jobber på Jordan, sier Finstad.

Nestleder i LO-klubben ved Jordan Johan Auke er også med til Oslo. Det har vært mye vondt blod mellom LO-klubben og Prifo-klubben, som er en del av YS. For fire år siden streiket Prifo, en streik LO var i mot. Nå er konflikten lagt død, LO- og YS-medlemmer kjemper sammen om å redde arbeidsplassene i det lille samfunnet ved Glomma.

? Jeg tjener 250.000 kroner for helkontinuerlig skiftarbeid. Det svir hvis jeg må gå ned 25.000 kroner i årslønn. 8,7 millioner kroner i året sparer bedriften hvis dette blir resultatet, men det er bedre enn arbeidsledighet. To år på arbeidsledighetstrygd er ikke fint det heller, sier Auke. Han nevner ikke hva som skjer etter at de to årene med trygd er over.

Gjedrem tegner et framtidsbilde: «Næringslivet vil ansette færre og si opp flere [?] Det forsterker utstøtingen fra arbeidsmarkedet til ulike trygde- og pensjonsordninger.

Jordan-arbeiderne pakker sammen og setter seg inn i bussen for å kjøre hjem til Flisa. Det skal være informasjonsmøte på fabrikken klokka tre. Da de to bussene svinger ut fra parkeringsplassen for å kjøre nordover vet fortsatt ingen ombord at styret har fattet vedtak om å flytte tannbørsteproduksjonen.

Gjedrem kremter før han avslutter: «Det konkurranseutsatte næringslivet vil få et særskilt løft dersom lønnsveksten skulle avta. Lavere lønnsvekst vil i seg selv styrke inntjeningen og sysselsettingen. Samtidig vil renten kunne settes ned. Normalt vil det føre til at kronen svekker seg, slik at inntjeningen og sysselsettingen styrkes ytterligere. Industrien vil derfor kunne merke de positive effektene av lav nominell lønnsvekst enda sterkere enn før».

Hvis en da har noen industri tilbake. Med Jordan forsvinner 130 arbeidsplasser.

Klokka ni i går gikk leder i Fellesforbundet Kjell Bjørndalen på talerstolen i forbundsstyresalen og ønsket hjertelig velkommen til forbundets industrikonferanse. Tema: har norsk industri noen framtid?

Samtidig slår styrelederen i Jordan-konsernet, Guttorm Brekke, klubba i bordet og ønsker velkommen til styremøte i konsernet. På dagsorden står framtida til to av konsernets bedrifter. Skal fabrikken i Cambridge i England legges ned, eller blir det tannbørstefabrikken på Flisa i Hedmark?

Etter Bjørndalen er det sentralbanksjef Svein Gjedrems tur.

To busser fra Flisa
Utenfor Jordans hovedkontor på Rommen i Oslo har de ansatte fra fabrikken på Flisa gitt styremedlemmene en påminning om at å legge ned en fabrikk ikke bare er tall, men først og fremst dreier seg om mennesker. Klokka seks, lenge før Gjedrem satte seg i bilen på Kolbotn for å dra til Oslo, rullet to busser ut fra Flisa. Nattskiftet på tannbørstefabrikken hadde gått rett fra jobben og ombord i bussene for å være med å kjempe for arbeidsplassene. Det er mange som sover ombord i bussene på vei sørover.

Mens Gjedrem forklarer for de tillitsvalgte i Oslo at det er de høye lønnstilleggene som er årsaken til at renta må opp, fyller Jordan-arbeiderne plassen utenfor bedriften, med campingstoler og kjølebager blir det riktig hyggelig etter hvert som sola varmer. For to år siden ble virksomheten i Oslo nedlagt og alt maskineriet ble flytta til Flisa. Da var det 200 arbeidsplasser i produksjonen som ble borte. I dag er det bare administrasjon og lager igjen på Rommen.

? Det er først nå effekten av flyttinga til Flisa kommer. Det er først nå vi går for fullt, slik planen var, sier Knut Finstad, klubbleder i Prifo-klubben ved Jordan til Klassekampen.

Klarte 28 millioner
? Det ble sagt at vi skulle ha en resultatforbedring på 20 millioner kroner. Vi klarte 28 millioner kroner, sier Finstad. Han er tydelig stolt over arbeiderne og fabrikken, som nå blir nedlagt.

Gjedrem ser ut over forsamlingen på Lilletorget i Oslo Sentrum. «I flere år har veksten i lønnskostnadene i Norge ligget vesentlig høyere enn blant våre handelspartnere.»

? Hvis styret vedtar å flytte produksjonen fra Cambridge til Norge, er vi villige til å gå ned ti prosent i lønn, sier Finstad. Fabrikken i Cambridge ble kjøpt i 1998 for at Jordan skulle komme inn på det engelske markedet.

? Men det er ikke lønna vår som er det store problemet. Det er kronekursen, sier klubblederen. Han viser oss en sammenligning mellom timelønningene i Norge og England.

I februar hadde bedriften 193 kroner i utgifter for en ufaglært produksjonsarbeider på Flisa, tilsvarende tall for Cambridge var 111 kroner i timen. Nå er bedriftens utgift i Norge omtrent det samme, men siden krona har styrket seg spesielt i forhold til euroen er utgiftene i Cambridge sunket til 101 kroner i timen.

Knut Finstad forklarer at selv om de hadde gått ned ti prosent i lønn, så hadde ikke det vært nok til å gjøre noe med valutaforskjellen. Grunnen til at tannbørsteproduksjonen i Norge er lønnsom trass i timelønna, er at produksjonen i her er mye mer automatisert.

Sentralbanksjefen fortsetter sitt foredrag. «De siste tretti årene er industrien blitt bygget ned i bølger. [?] Vi er trolig inne i en ny periode med avskalling».

Rammes dobbelt
? Det er mange som vil rammes dobbelt av nedlegging. Det er mange par hvor begge jobber på Jordan, sier Finstad.

Nestleder i LO-klubben ved Jordan Johan Auke er også med til Oslo. Det har vært mye vondt blod mellom LO-klubben og Prifo-klubben, som er en del av YS. For fire år siden streiket Prifo, en streik LO var i mot. Nå er konflikten lagt død, LO- og YS-medlemmer kjemper sammen om å redde arbeidsplassene i det lille samfunnet ved Glomma.

? Jeg tjener 250.000 kroner for helkontinuerlig skiftarbeid. Det svir hvis jeg må gå ned 25.000 kroner i årslønn. 8,7 millioner kroner i året sparer bedriften hvis dette blir resultatet, men det er bedre enn arbeidsledighet. To år på arbeidsledighetstrygd er ikke fint det heller, sier Auke. Han nevner ikke hva som skjer etter at de to årene med trygd er over.

Gjedrem tegner et framtidsbilde: «Næringslivet vil ansette færre og si opp flere [?] Det forsterker utstøtingen fra arbeidsmarkedet til ulike trygde- og pensjonsordninger.

Jordan-arbeiderne pakker sammen og setter seg inn i bussen for å kjøre hjem til Flisa. Det skal være informasjonsmøte på fabrikken klokka tre. Da de to bussene svinger ut fra parkeringsplassen for å kjøre nordover vet fortsatt ingen ombord at styret har fattet vedtak om å flytte tannbørsteproduksjonen.

Gjedrem kremter før han avslutter: «Det konkurranseutsatte næringslivet vil få et særskilt løft dersom lønnsveksten skulle avta. Lavere lønnsvekst vil i seg selv styrke inntjeningen og sysselsettingen. Samtidig vil renten kunne settes ned. Normalt vil det føre til at kronen svekker seg, slik at inntjeningen og sysselsettingen styrkes ytterligere. Industrien vil derfor kunne merke de positive effektene av lav nominell lønnsvekst enda sterkere enn før».

Hvis en da har noen industri tilbake. Med Jordan forsvinner 130 arbeidsplasser.