Styret ved Hålogaland helseforetak vurderer å gi privatiseringsskruen en ny omdreining, ved å sette hele øre/nese/hals-tjenesten og den kirurgiske poliklinikken bort til private. I tillegg vurderes det å konkurranseutsette merkantile funksjoner, kantinedrift, renhold og vaskeri. Privatiseringen vil gjelde sykehusene i Narvik, Stokmarknes og Harstad.Forslagene, som er til nærmere utredning og formelt avgjøres i september, har vakt sterke reaksjoner. Arbeiderpartiets fylkesleder Paul Dahlø er i harnisk, og forlanger at helseminister Dagfinn Høybråten må gripe inn.? Begynner man å privatisere behandlende avdelinger innen de offentlige sykehusene går man over en enormt viktig terskel, sier Dahlø til Klassekampen.? BilligereStyreleder Ellen Pedersen i Hålogaland helseforetak, som er underlagt det regionale helseforetaket Helse Nord, sier at styret har flere grunner for å vurdere å bruke private foretak framfor å løse oppgavene innenfor den tradisjonelle, offentlige rammen.? Det handler om å spare penger og å skaffe nok spesialister. Skal vi i Nord-Norge ha en sjanse til å skaffe spesialister, må vi gå nye veier, sier Pedersen. Hun er ikke med på at dette er en privatisering.? Vi har en rekke blandingsformer for styring. Selv om vi beholder offentlig kontroll kan løsningene ha et snev av privatisering i seg, sier Pedersen, som til daglig er kommunelege i Øksnes kommune.Ap-regjering bakEtter at sykehusreformen trådte i kraft fra nyttår, er sykehusene i Norge organisert som foretak og har ikke lov til å drive med underskudd. Derfor leter styrene i foretak landet rundt lys og lykte etter muligheter for å kappe i kostnadene. Styrene i foretakene er ikke satt sammen på grunnlag av demokratiske valg, og kun helseministeren kan instruere dem.? Rent prinsipielt kan man vel spørre seg om ikke det å være organisert som foretak er en slags snikprivatisering. Det må man vel kunne si det er, sier Pedersen, som fnyser av kritikken fra Aps Paul Dahlø.? Det var jo en Ap-regjering som fikk gjennom denne reformen, sier hun.? Kall det prestasjonslønnDirektøren ved Hålogaland helseforetak Bjørn Nygård sier at det som utredes er å gi driftstilskudd til private firmaer for å utføre tjenestene, i stedet for at legene er ansatt ved sykehuset for å utføre dem. Det vil bli inngått avtaler med selvstendig næringsdrivende leger, som får et driftstilskudd. Det er ofte snakk om de samme legene som er ansatt på sykehuset.? Dette er ikke anbud, der man går for det billigste. Jeg vil heller kalle det en overgang til prestasjonslønn, sier Nygård. Direktøren mener det er en kjensgjerning at dette vil bli mer effektivt, og får støtte av styreleder Pedersen.? Man er vel ivrigere når man selger sitt eget brød enn når man står i butikk og selger noen andres, sier hun.? Vedtar styret denne ordningen vil vi kunne gi et utvidet tilbud til befolkningen, og korte ned på ventetiden, sier Bjørn Nygård.Ideologiske argumenterArbeiderpartiets Paul Dahlø lar seg ikke berolige av at forslagene ennå ikke er vedtatt formelt.? Styret skal ikke en gang tenke i de baner. Går dette igjennom er vi på full fart mot et privat helsevesen, sier Dahlø. Han mener de økonomiske argumentene ikke holder mål, og karakteriserer dem som rent ideologiske.? Med skikkelig medvirkning fra de ansatte og god styring er det ingen ting som tyder på at ikke offentlige sykehus er like effektive som noe privat, sier Dahlø.Han avviser at daværende arbeiderpartistatsråd Tore Tønnes sykehusreform åpner opp for privatisering av den typen som nå er aktuell ved de tre sykehusene, og at dette stiller hans kritikk nå i et rart lys..? Nettopp det var en viktig innvending mot reformen fra motstanderne. Men reformen i seg selv gir ikke grunnlag for noen privatisering, tvert imot var det et klart premiss at grunnprinsippet skulle være et sterkt, offentlig helsevesen, sier han.

Styret ved Hålogaland helseforetak vurderer å gi privatiseringsskruen en ny omdreining, ved å sette hele øre/nese/hals-tjenesten og den kirurgiske poliklinikken bort til private. I tillegg vurderes det å konkurranseutsette merkantile funksjoner, kantinedrift, renhold og vaskeri. Privatiseringen vil gjelde sykehusene i Narvik, Stokmarknes og Harstad.

Forslagene, som er til nærmere utredning og formelt avgjøres i september, har vakt sterke reaksjoner. Arbeiderpartiets fylkesleder Paul Dahlø er i harnisk, og forlanger at helseminister Dagfinn Høybråten må gripe inn.

? Begynner man å privatisere behandlende avdelinger innen de offentlige sykehusene går man over en enormt viktig terskel, sier Dahlø til Klassekampen. ? BilligereStyreleder Ellen Pedersen i Hålogaland helseforetak, som er underlagt det regionale helseforetaket Helse Nord, sier at styret har flere grunner for å vurdere å bruke private foretak framfor å løse oppgavene innenfor den tradisjonelle, offentlige rammen.

? Det handler om å spare penger og å skaffe nok spesialister. Skal vi i Nord-Norge ha en sjanse til å skaffe spesialister, må vi gå nye veier, sier Pedersen. Hun er ikke med på at dette er en privatisering.

? Vi har en rekke blandingsformer for styring. Selv om vi beholder offentlig kontroll kan løsningene ha et snev av privatisering i seg, sier Pedersen, som til daglig er kommunelege i Øksnes kommune. Ap-regjering bakEtter at sykehusreformen trådte i kraft fra nyttår, er sykehusene i Norge organisert som foretak og har ikke lov til å drive med underskudd. Derfor leter styrene i foretak landet rundt lys og lykte etter muligheter for å kappe i kostnadene. Styrene i foretakene er ikke satt sammen på grunnlag av demokratiske valg, og kun helseministeren kan instruere dem.

? Rent prinsipielt kan man vel spørre seg om ikke det å være organisert som foretak er en slags snikprivatisering. Det må man vel kunne si det er, sier Pedersen, som fnyser av kritikken fra Aps Paul Dahlø.

? Det var jo en Ap-regjering som fikk gjennom denne reformen, sier hun. ? Kall det prestasjonslønnDirektøren ved Hålogaland helseforetak Bjørn Nygård sier at det som utredes er å gi driftstilskudd til private firmaer for å utføre tjenestene, i stedet for at legene er ansatt ved sykehuset for å utføre dem. Det vil bli inngått avtaler med selvstendig næringsdrivende leger, som får et driftstilskudd. Det er ofte snakk om de samme legene som er ansatt på sykehuset.

? Dette er ikke anbud, der man går for det billigste. Jeg vil heller kalle det en overgang til prestasjonslønn, sier Nygård. Direktøren mener det er en kjensgjerning at dette vil bli mer effektivt, og får støtte av styreleder Pedersen.

? Man er vel ivrigere når man selger sitt eget brød enn når man står i butikk og selger noen andres, sier hun.

? Vedtar styret denne ordningen vil vi kunne gi et utvidet tilbud til befolkningen, og korte ned på ventetiden, sier Bjørn Nygård. Ideologiske argumenterArbeiderpartiets Paul Dahlø lar seg ikke berolige av at forslagene ennå ikke er vedtatt formelt.

? Styret skal ikke en gang tenke i de baner. Går dette igjennom er vi på full fart mot et privat helsevesen, sier Dahlø. Han mener de økonomiske argumentene ikke holder mål, og karakteriserer dem som rent ideologiske.

? Med skikkelig medvirkning fra de ansatte og god styring er det ingen ting som tyder på at ikke offentlige sykehus er like effektive som noe privat, sier Dahlø.

Han avviser at daværende arbeiderpartistatsråd Tore Tønnes sykehusreform åpner opp for privatisering av den typen som nå er aktuell ved de tre sykehusene, og at dette stiller hans kritikk nå i et rart lys..

? Nettopp det var en viktig innvending mot reformen fra motstanderne. Men reformen i seg selv gir ikke grunnlag for noen privatisering, tvert imot var det et klart premiss at grunnprinsippet skulle være et sterkt, offentlig helsevesen, sier han.