:? Børsen må mer ned skal det skal det ha noen nevneverdig virkning på kronekursen, sier Rune Skarstein ved NTNU i Trondheim. Økonomen, som også er utgiver av det radikale tidsskriftet Vardøger, men mener hovedproblemet i norsk økonomi er Norges Banks inflasjonspolitikk. Det er bare et kraftig børsfall kan svekke kronekursen med den økonomiske politikken som føres i dag, ifølge Skarstein.

Hverken styringsrenten fra Norges Bank, som danner grunnlaget for rentene i det øvrige pengemarkedet, eller inflasjonsmålet har maktet å holde kronekursen nede i det siste. Norges Bank er allikevel fast bestemt på at denne politikken gir en slik effekt på lengre sikt. Rune Skarstein er langt fra enig.

? Inflasjonsmålet på 2,5 prosent er helt feilslått. En stabil prisstigning på opp til fem prosent hadde vært å foretrekke, sier Skarstein til Klassekampen.

? En høyere prisstigning ville medført at den sterke interessen for den norske kronen internasjonalt hadde blitt svekket, og kronekursen ville sunket. Resultatet av dette ville være en styrking av den norske eksportindustrien, påpeker Skarstein.

Finanskapitalen taperen

? Høyere prisstigning kunne medføre at den jevne arbeidstaker ville fått en noe lavere reallønnsvekst. Men dette ville langt på vei bli kompensert av at de aller fleste lønnstakere, spesielt de med lave lønninger, har netto gjeld. Høyere prisstigning ville redusert byrden ved renter og avdrag på gjelda. Det samme gjelder for bedrifter med netto gjeld, påpeker Skarstein.

? De som ville tape på en høyere prisstigning, er personer og bedrifter med netto fordringer, det vil si først og fremst finanskapitalen. Heller ikke for staten, som den mest betydelige fordringshaveren, ville en høyere prisstigning være positivt, mens derimot kommunene som har stor netto gjeld, ville ha fordeler av det, sier Skarstein.

Kupongklippernes fortjeneste

Kronekursen er spesielt avgjørende for den norske eksportindustrien. Den høye kursen har i løpet av året fått skylden at en rekke arbeidsplasser har gått tapt i eksportrettet, landbasert industri.

Det politiske miljøet har tatt signalene om kronekursen må ned dersom frafallet av arbeidsplasser skal begrenses. Som svar på denne utfordringen har regjeringen gjort seg til talsmann for et stramt statsbudsjett for neste år, samt bedt partene i næringslivet vise moderasjon ved vårens lønnsoppgjør.

Spørsmålet er om disse tiltakene vil medføre at interessen for den norske kronen svekkes internasjonalt. Ifølge Statistisk Sentralbyrå gikk norsk eksport tilbake 8,9 prosent i august i år, sammenlignet med samme måned året før. Nedgangen er vedvarende, men må sees i sammenheng med at også importen til Norge sank i august.

? Et stup på børsen innebærer også tap av en del arbeidsplasser?

? Her må vi spørre, hvilke arbeidsplasser? Styrkingen av eksportindustrien gjennom lavere kronekurs, som også ville hatt positiv effekt på produksjonen for hjemmemarkedet, ville veid opp for de arbeidsplassene som eventuelt går med i dragsuget av børsfallet. De som taper på et børsfall er først og fremst personer og institusjoner som lever av kupongklipping, sier Skarstein. Han understreker at Oslo Børs ikke har falt dramatisk i forhold til andre børser.

Gjør vondt verre

? Regjeringens oppskrift for å svekke kronekursen og styrke den eksportorienterte industrien er et stramt budsjett. Hvordan vil det virke inn?

? Jeg forstår ikke at de kan si noe sånt, det er jo helt meningsløst! Et stramt budsjett fører jo nettopp til en ytterligere styrking av valutaen. Hvis de faktisk mener det, bør de legge frem overbevisende argument for hvordan et stramt budsjett skal føre til en svekket kronekurs, sier Skarstein.

Han påpeker at det internasjonale pengefondets politikk overfor utviklingsland med gjeldsproblemer nettopp er blant annet stramme budsjetter for å styrke landenes valuta.

? Når NHO nå roper på et stramt statsbudsjett, skulle man tro de var fiender av eksportnæringen, for det er denne som rammes. I tillegg bidrar den høyrentepolitikken Norges Bank fører ytterligere til å styrke kronen. Hele penge- og finanspolitikken er oppskriftsmessig i forhold til å holde en høy kronekurs, avslutter Rune Skarstein.

Får ros

Norsk Gallup gjennomfører på oppdrag fra Norges Bank en undersøkelse blant økonomieksperter innen finansnæringen, akademia og partene i arbeidslivet. Undersøkelsen har som mål å avdekke forventningene til økonomien, noe Norges Bank bruker som en del av underlagsmaterialet når de fastsetter sin politikk.

Norsk Gallups siste undersøkelse, fra august, viser at de spurte aktørene forventer at bankens siktemål med en inflasjon på 2,5 prosent vil holde både i ett ettårig, toårig og femårig perspektiv.

Norges Bank ble belønnet med lovord i rapporten Norges Bank Watch, et underbruk av handelshøyskolen BI. I rapporten som ble offentliggjort 19. september beskrev sentralbankens utøvelse av pengepolitikken etter inflasjonsmål som blant de beste internasjonalt.

:? Børsen må mer ned skal det skal det ha noen nevneverdig virkning på kronekursen, sier Rune Skarstein ved NTNU i Trondheim. Økonomen, som også er utgiver av det radikale tidsskriftet Vardøger, men mener hovedproblemet i norsk økonomi er Norges Banks inflasjonspolitikk. Det er bare et kraftig børsfall kan svekke kronekursen med den økonomiske politikken som føres i dag, ifølge Skarstein.

Hverken styringsrenten fra Norges Bank, som danner grunnlaget for rentene i det øvrige pengemarkedet, eller inflasjonsmålet har maktet å holde kronekursen nede i det siste. Norges Bank er allikevel fast bestemt på at denne politikken gir en slik effekt på lengre sikt. Rune Skarstein er langt fra enig.

? Inflasjonsmålet på 2,5 prosent er helt feilslått. En stabil prisstigning på opp til fem prosent hadde vært å foretrekke, sier Skarstein til Klassekampen.

? En høyere prisstigning ville medført at den sterke interessen for den norske kronen internasjonalt hadde blitt svekket, og kronekursen ville sunket. Resultatet av dette ville være en styrking av den norske eksportindustrien, påpeker Skarstein.

Finanskapitalen taperen
? Høyere prisstigning kunne medføre at den jevne arbeidstaker ville fått en noe lavere reallønnsvekst. Men dette ville langt på vei bli kompensert av at de aller fleste lønnstakere, spesielt de med lave lønninger, har netto gjeld. Høyere prisstigning ville redusert byrden ved renter og avdrag på gjelda. Det samme gjelder for bedrifter med netto gjeld, påpeker Skarstein.

? De som ville tape på en høyere prisstigning, er personer og bedrifter med netto fordringer, det vil si først og fremst finanskapitalen. Heller ikke for staten, som den mest betydelige fordringshaveren, ville en høyere prisstigning være positivt, mens derimot kommunene som har stor netto gjeld, ville ha fordeler av det, sier Skarstein.

Kupongklippernes fortjeneste
Kronekursen er spesielt avgjørende for den norske eksportindustrien. Den høye kursen har i løpet av året fått skylden at en rekke arbeidsplasser har gått tapt i eksportrettet, landbasert industri.

Det politiske miljøet har tatt signalene om kronekursen må ned dersom frafallet av arbeidsplasser skal begrenses. Som svar på denne utfordringen har regjeringen gjort seg til talsmann for et stramt statsbudsjett for neste år, samt bedt partene i næringslivet vise moderasjon ved vårens lønnsoppgjør.

Spørsmålet er om disse tiltakene vil medføre at interessen for den norske kronen svekkes internasjonalt. Ifølge Statistisk Sentralbyrå gikk norsk eksport tilbake 8,9 prosent i august i år, sammenlignet med samme måned året før. Nedgangen er vedvarende, men må sees i sammenheng med at også importen til Norge sank i august.

? Et stup på børsen innebærer også tap av en del arbeidsplasser?

? Her må vi spørre, hvilke arbeidsplasser? Styrkingen av eksportindustrien gjennom lavere kronekurs, som også ville hatt positiv effekt på produksjonen for hjemmemarkedet, ville veid opp for de arbeidsplassene som eventuelt går med i dragsuget av børsfallet. De som taper på et børsfall er først og fremst personer og institusjoner som lever av kupongklipping, sier Skarstein. Han understreker at Oslo Børs ikke har falt dramatisk i forhold til andre børser.

Gjør vondt verre
? Regjeringens oppskrift for å svekke kronekursen og styrke den eksportorienterte industrien er et stramt budsjett. Hvordan vil det virke inn?

? Jeg forstår ikke at de kan si noe sånt, det er jo helt meningsløst! Et stramt budsjett fører jo nettopp til en ytterligere styrking av valutaen. Hvis de faktisk mener det, bør de legge frem overbevisende argument for hvordan et stramt budsjett skal føre til en svekket kronekurs, sier Skarstein.

Han påpeker at det internasjonale pengefondets politikk overfor utviklingsland med gjeldsproblemer nettopp er blant annet stramme budsjetter for å styrke landenes valuta.

? Når NHO nå roper på et stramt statsbudsjett, skulle man tro de var fiender av eksportnæringen, for det er denne som rammes. I tillegg bidrar den høyrentepolitikken Norges Bank fører ytterligere til å styrke kronen. Hele penge- og finanspolitikken er oppskriftsmessig i forhold til å holde en høy kronekurs, avslutter Rune Skarstein.

Får ros
Norsk Gallup gjennomfører på oppdrag fra Norges Bank en undersøkelse blant økonomieksperter innen finansnæringen, akademia og partene i arbeidslivet. Undersøkelsen har som mål å avdekke forventningene til økonomien, noe Norges Bank bruker som en del av underlagsmaterialet når de fastsetter sin politikk.

Norsk Gallups siste undersøkelse, fra august, viser at de spurte aktørene forventer at bankens siktemål med en inflasjon på 2,5 prosent vil holde både i ett ettårig, toårig og femårig perspektiv.

Norges Bank ble belønnet med lovord i rapporten Norges Bank Watch, et underbruk av handelshøyskolen BI. I rapporten som ble offentliggjort 19. september beskrev sentralbankens utøvelse av pengepolitikken etter inflasjonsmål som blant de beste internasjonalt.