Najmuddin Faraj Amhad, kjent som mullah Krekar, er blitt anklaget for å drive en terrororganisasjon i Nord-Irak, for å eksperimentere med giftgass mot hunder, og for forbindelser med Saddam Hussein og Osama bin laden.

Selv har han bedyret sin uskyld, og ikke fått sjansen til å imøtegå anklagene som rettes mot ham.

Krekar sitter nå arrestert i et spesialfengsel i Nederland og har fått forkynt et brev fra Utlendingsdirektoratet (Udi), som varsler at han vil miste asylstatusen han har hatt i Norge siden 1991. Dette har skjedd «av hensyn til Rikets sikkerhet».

Krekar har fått et terrorstempel i pannen av norske myndigheter, og utvises uten mulighet til rettslig prøving av sin sak.

Fare for Norge

Utlendingsloven har en rekke bestemmelser som kan gi grunnlag for utkastelse, blant annet kan man miste retten til opphold i landet om man blir dømt for grove forbrytelser i en norsk rettssal.

Mindre kjent er det imidlertid at man kan bli utvist dersom en saksbehandler i Udi anser en person for å utgjøre en fare for rikets sikkerhet eller mistenker en person for å være terrorist. Da kan vedkommende utvises uten fellende dom.

En lovendring i justisminister Odd Einar Dørums terrorlov-pakke i juni føyde til en ny bestemmelse kalt § 29 e, med referanse til straffelovens nye terrorbestemmelser §147 a og b. Den eksisterende lovgivningen i §29 d (som Krekar mistenkes for å ha overtrådt) gjelder ikke dersom noen mistenkes for å være en fare for andre stater.

Norske myndigheter mener med andre ord at Krekar, som i pressen anklages for å lede en militær organisasjon i Nord-Irak, utgjør en fare for Norge, ikke for Irak.

Klassekampen fikk opplyst hvilke lovhjemler som er brukt mot Krekar fra hans advokat Brynjar N. Meling. Meling lister opp en rekke bestemmelser som omhandler mistanker om brudd på opplysningsplikten, brudd på reiserestriksjonene og, altså, at hans klient skal være «en fare for rikets sikkerhet», jamfør §29 d.

Manglende innsyn

Meling er opprørt over det han opplever som mangel på innsyn.

? Jeg har fått se litt av sakens dokumenter, men ikke alt. Som advokat må jeg få tilgang til alle sakspapirene for å kunne gjøre jobben min. Og det eksisterer opplagt dokumenter her som vi ikke får se. Jeg hører både myndighetene og pressen stadig refererer til dokumenter jeg ikke har sett, sier han fortvilet.

Nå er Meling hos sin klient i Nederland, der Krekar venter på en avgjørelse om sin videre skjebne. Jordan vil fortsatt ha ham utlevert for mistanke om narkotikaforbrytelser. USA vil avhøre ham for mistankene om forbindelser til Osama bin Laden.

Den 26. september går fristen Udi har gitt Krekar til å svare på anklagene i utkastelsesbrevet ut. Han kan klage på prosessen, men har i sitt fengsel i Nederland begrensede muligheter til å bevise at han ikke utgjør en fare for det norske rikets sikkerhet.

Første gang

Når Udis vedtak er endelig, får Krekar heller ikke prøvet saken for en norsk domstol.

Klassekampen har ikke klart å bringe på det rene at den aktuelle lovbestemmelsen noen gang tidligere har blitt anvendt. Vi kontaktet Morten Tjessem, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, som aldri har hørt om anvendelse av paragraf 29 d tidligere.

Heller ikke hos Udi selv kan man huske å ha anvendt utkastelsesparagrafen hjemlet i mistanke, og uten domfellelse, tidligere.

? Utkastelsesparagrafene har lang praksis bak seg her i direktoratet. Men det er som regel knyttet opp mot domfellelser for kriminalitet eller andre klare brudd på oppholdsvilkårene. Jeg kan ikke huske at vi har hatt tilsvarende saker oppe før, sier rådgiver Are Martin Saure i Udi.

Najmuddin Faraj Amhad, kjent som mullah Krekar, er blitt anklaget for å drive en terrororganisasjon i Nord-Irak, for å eksperimentere med giftgass mot hunder, og for forbindelser med Saddam Hussein og Osama bin laden.

Selv har han bedyret sin uskyld, og ikke fått sjansen til å imøtegå anklagene som rettes mot ham.

Krekar sitter nå arrestert i et spesialfengsel i Nederland og har fått forkynt et brev fra Utlendingsdirektoratet (Udi), som varsler at han vil miste asylstatusen han har hatt i Norge siden 1991. Dette har skjedd «av hensyn til Rikets sikkerhet».

Krekar har fått et terrorstempel i pannen av norske myndigheter, og utvises uten mulighet til rettslig prøving av sin sak.

Fare for Norge
Utlendingsloven har en rekke bestemmelser som kan gi grunnlag for utkastelse, blant annet kan man miste retten til opphold i landet om man blir dømt for grove forbrytelser i en norsk rettssal.

Mindre kjent er det imidlertid at man kan bli utvist dersom en saksbehandler i Udi anser en person for å utgjøre en fare for rikets sikkerhet eller mistenker en person for å være terrorist. Da kan vedkommende utvises uten fellende dom.

En lovendring i justisminister Odd Einar Dørums terrorlov-pakke i juni føyde til en ny bestemmelse kalt § 29 e, med referanse til straffelovens nye terrorbestemmelser §147 a og b. Den eksisterende lovgivningen i §29 d (som Krekar mistenkes for å ha overtrådt) gjelder ikke dersom noen mistenkes for å være en fare for andre stater.

Norske myndigheter mener med andre ord at Krekar, som i pressen anklages for å lede en militær organisasjon i Nord-Irak, utgjør en fare for Norge, ikke for Irak.

Klassekampen fikk opplyst hvilke lovhjemler som er brukt mot Krekar fra hans advokat Brynjar N. Meling. Meling lister opp en rekke bestemmelser som omhandler mistanker om brudd på opplysningsplikten, brudd på reiserestriksjonene og, altså, at hans klient skal være «en fare for rikets sikkerhet», jamfør §29 d.

Manglende innsyn
Meling er opprørt over det han opplever som mangel på innsyn.

? Jeg har fått se litt av sakens dokumenter, men ikke alt. Som advokat må jeg få tilgang til alle sakspapirene for å kunne gjøre jobben min. Og det eksisterer opplagt dokumenter her som vi ikke får se. Jeg hører både myndighetene og pressen stadig refererer til dokumenter jeg ikke har sett, sier han fortvilet.

Nå er Meling hos sin klient i Nederland, der Krekar venter på en avgjørelse om sin videre skjebne. Jordan vil fortsatt ha ham utlevert for mistanke om narkotikaforbrytelser. USA vil avhøre ham for mistankene om forbindelser til Osama bin Laden.

Den 26. september går fristen Udi har gitt Krekar til å svare på anklagene i utkastelsesbrevet ut. Han kan klage på prosessen, men har i sitt fengsel i Nederland begrensede muligheter til å bevise at han ikke utgjør en fare for det norske rikets sikkerhet.

Første gang
Når Udis vedtak er endelig, får Krekar heller ikke prøvet saken for en norsk domstol.

Klassekampen har ikke klart å bringe på det rene at den aktuelle lovbestemmelsen noen gang tidligere har blitt anvendt. Vi kontaktet Morten Tjessem, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere, som aldri har hørt om anvendelse av paragraf 29 d tidligere.

Heller ikke hos Udi selv kan man huske å ha anvendt utkastelsesparagrafen hjemlet i mistanke, og uten domfellelse, tidligere.

? Utkastelsesparagrafene har lang praksis bak seg her i direktoratet. Men det er som regel knyttet opp mot domfellelser for kriminalitet eller andre klare brudd på oppholdsvilkårene. Jeg kan ikke huske at vi har hatt tilsvarende saker oppe før, sier rådgiver Are Martin Saure i Udi.